Utsikt fra Uçhisar til Paşabağ-dalen i Kappadokia.

Start turen ved kommunens torg i Uçhisar, og gå oppover de smale gatene i den gamle landsbyen mot festningen. Den gamle landsbyen består av steinhus som er samlet ved foten av en stor fjellkegle, mens det nye boligområdet ligger nærmere veien som går fra Nevşehir til Göreme. Mens du går oppover, vil du merke at fjellkeglen egentlig ikke er en enkelt topp. Ifølge Uçhisar kommune består festningen av to store fjellkegler som lokalbefolkningen kaller "Aga's festning" og "Çavuş's festning". I dag kan man gå opp til toppen av festningen via en sti; ifølge Wikipedia er de tidligere brukte interne veiene stengt av av sikkerhetsmessige årsaker. Wikipedia skriver også at mange av passasjene og rommene inne i fjellet er i stor grad stengt eller utilgjengelige i dag. Derfor bør du planlegge å gå oppover den åpne stien og unngå å gå deg vill inne i fjellet. Mens du går opp, legg merke til dørene og vinduene i fjellsiden; ifølge kommunen er innsiden av festningen hugget ut med forsyningslagre, cisterner for å samle regnvann og tunneler, designet for å tåle lange beleiringer. Noen av de utskårne strukturene dateres tilbake til bysantinsk tid og er en del av bebyggelsen. Det finnes to forklaringer på navnet. Kommunen forklarer navnet med at det refererer til en grense, eller et "kant-område", fra seldsjukkisk og Karamanoğulları-periodene. Ifølge den lokale forklaringen på Wikipedia, ble området overvåket av tre festninger: Uçhisar, som var den ytterste, Ortahisar i midten, og Ürgüp, som var administrasjonssenteret og ble kalt Başhisar. Ulike kilder oppgir forskjellige høyder for festningen, men alle er enige om at den er det høyeste punktet i området. Ta deg tid på toppen og nyt utsikten i alle retninger. Rett nedenfor ligger Güvercinlik-dalen, som du snart skal gå gjennom, og i det fjerne kan du se Göremes eventyrpilarer. Se også mot Avanos og det fjerne Erciyes-fjellet; MTA-bulletinen oppgir en høyde på 3916 meter for denne stratovulkanen. Erciyes er en av kildene til den vulkanske asken som har formet dette landskapet, så fjellet i det fjerne og fjellet under føttene dine er en del av den samme historien. Uçhisar ligger ved kanten av Göreme nasjonalpark og Kappadokia-fjellområdet, som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1985. For å få de beste fargene på den vulkanske asken, ta bilder tidlig om morgenen eller sent på kvelden; midt på dagen vil lyset flate ut fargene. Når du går ned igjen, ta et siste blikk på steinhusene rundt festningen. Ifølge kommunen bodde innbyggerne i Uçhisar i disse steinhusene frem til 1950- og 1960-tallet, men

Fra inngangen til Uçhisar, gå inn ved foten av festningen. Ifølge Uçhisar kommune står det et tre ved inngangen, dekorert med hundrevis av blå øyne (nazar boncuk). Dette er et av de mest fotograferte stedene i dalen. Herfra kan du se utover dalen med festningen i bakgrunnen, og få et inntrykk av dybden og de skulpturlignende formasjonene av "fe-pipene". Stien slynger seg langs bunnen av dalen og strekker seg omtrent fire kilometer til Göreme. Kommunen beskriver denne turen som middels vanskelig, og estimerer tiden til å være mellom en og to timer. Siden Uçhisar ligger høyere enn Göreme, går turen hovedsakelig nedover, noe som gjør den mer komfortabel. Mens du går, legg merke til de små, regelmessige åpningene i skråningene; dalen har fått navnet sitt fra disse duehullene som er hugget inn i fjellene og "fe-pipene". Ifølge kommunen er disse hullene hugget inn i vanskelig tilgjengelige steder, høyt oppe i fjellene, for å beskytte dem mot rovdyr. Vær oppmerksom på de røde stripene og motivene ved inngangene til mange av duehullene. Disse dekorasjonene er laget med naturlige pigmenter fra planter og tradisjonelle fargestoffer, og det antas at de hjelper duene med å gjenkjenne sine egne reder fra avstand. Opprinnelig ble disse reder brukt til landbruk. Duegjødsel inneholder høyt nivå av nitrogen og fosfor, og ifølge kommunen var dette gjødselmiddelet en viktig støtte for vingårdene i regionen. Ifølge Wikipedia ble denne gjødselen brukt i stor grad i regionen frem til 1970-tallet. Kilder indikerer at tradisjonen med å holde duer kan spores tilbake til det 9. århundre. De vingårdene og hagene som fortsatt finnes i skråningene i dag, er et resultat av denne historiske forbindelsen. Nede i dalen finner du trær som fiken, aprikos, plomme og eple, samt ville blomster om våren. Denne vegetasjonen blir forsynt med vann av Vasıl-bekken, som renner gjennom dalen og kan tørke opp avhengig av sesongen. Stien går gjennom korte tunneler hugget inn i fjellet, gamle beboelsesområder og forlatte hulehus. Göreme kommune skriver også at det finnes et fossefall i dalen, omtrent femten meter høyt, men om det renner vann avhenger av sesongen. Underlaget kan være støvete, glatt og ujevnt, så vær forsiktig med stegene dine, spesielt når du går nedover. Prøv å unngå å gå i den sterkeste varmen om sommeren, og ta med deg rikelig med vann. Velg et skyggefullt sted for en pause, og lytt til fuglelydene i stillheten i dalen. Ikke skriv på steinene, skade vegetasjonen, og ta med deg søppelet helt til Göreme. Stien fører deg til Göreme, hvorfra du må ta en kort kjøretur langs Göreme-Uçhis

Aşkdalen, som offisielt heter Bağlıdere-dalen, er en av de mest kjente og besøkte dalene i Göreme, ifølge Göreme kommune. Turen starter ved Örencik langs veien mellom Göreme og Uçhisar. Kommunen oppgir at dalen starter ved dette punktet og ender langs veien mellom Göreme og Avanos, og at den er 4900 meter lang. Samme side beskriver også turen som omtrent fem kilometer. Derfor bør du forberede deg på å gå omtrent fem kilometer, og beregne rundt to og et halvt timer inkludert pauser for å ta bilder.

Etter hvert som du går ned i dalen, endres landskapet. De bratte skråningene fylt med duehus i Güvercinlik-dalen erstattes her av fjellformasjoner. Det som gjør denne dalen berømt, er de høye, slanke "fe-skulpturene" som strekker seg fra bunnen opp mot himmelen. Göreme kommune oppgir at noen av disse fjellformasjonene er opptil femti meter høye. Når du studerer disse søylene på nært hold, legg merke til forskjellen mellom stammen og toppen. Ifølge kilder som beskriver Göreme nasjonalpark, er det et lag av hardere stein som dekker det mykere tufsteinen. Dette beskyttende laget gjør at stammen under gradvis eroderes. Fargeforskjellene på søylene kommer fra forskjellige mineraler i steinen. Wikipedia gir to forklaringer på navnet "Aşk Vadisi" (Aşk-dalen): en gammel folkeeventyr om kjærligheten mellom barna til to stridende familier, og en nyere tolkning basert på formen til noen av steinene. Kjenn til historien, men fokuser hovedsakelig på steinene når du er i dalen.

Göreme kommune anser også vegetasjonen i dalen som verdt å se. Området har lav nedbør, og ifølge Wikipedia er vegetasjonen sparsom utenom langs elvene. Den grønne stripen i bunnen av dalen er derfor slående. Du vil passere gjennom vinmarker og frukttrær, og noen steder vil stien være smal. Kommunen skriver også at dalen er et av de mest populære stedene i Kappadokia for å se soloppgang og solnedgang. Hvis været tillater det, kan du se ballonger sveve over dalen om morgenen. For å få de beste bildene av de høye "fe-skulpturene", ta bilder fra lav vinkel mot himmelen for å fremheve høyden.

Siden det er en lang tur, ta med nok vann og snacks, og finn en skyggefull stein å sitte på og hvile. Klatre ikke på "fe-skulpturene", og graver ikke innskrifter i dem; disse strukturene er allerede i ferd med å bli tynnere på grunn av naturlig erosjon. Dalen fører ut til veien mellom Göreme og Avanos, og denne veien tar deg videre til neste stopp, Paşabağları. Planlegg en kort kjøretur fra veien til Paşabağları.

Kilde: Göreme kommune, Daler; Wikipedia, Love Valley, Cappadocia og Göreme Historical National Park.

Paşabağları ligger langs veien mellom Göreme og Avanos, omtrent en kilometer fra veien, ifølge museumsguiden fra Kultur- og turistministeriet. Området er en del av det arkeologiske stedet Zelve-Paşabağları, som er underlagt ministeriet, så du må betale inngang for å komme inn. Kulturministeriets "Museum Pass Cappadocia"-kort dekker også dette området, sammen med andre museer og arkeologiske steder. Sjekk de offisielle nettsidene for oppdaterte inngangsregler og priser. Etter inngangen følger du stien som fører deg inn mellom de unike fjellformasjonene. Ifølge ministeriets nettside ble området tidligere kalt "Munkedalen", og noen av fjellformasjonene har kapeller og sitteplasser hugget inn i dem. Det som bringer deg hit i dag er selve fjellet. Paşabağları er et av områdene hvor man kan se de mest karakteristiske fjellformasjonene i Kappadokia, med to og tre "hoder". Du vil se at noen av "stammene" har flere topper, mens andre deler seg opp i flere stammer fra en enkelt base. For å forstå disse sopplignende formene, se på grensen mellom toppen og stammen. Toppen av fjellformasjonen er laget av hard og slitesterk stein, mens stammen er laget av myk tuffstein. Den harde toppen beskytter stammen under mot regn og erosjon. Når toppen faller av, blir den eksponerte stammen raskt erodert og forsvinner. Derfor bør du også se etter fjellformasjoner som har mistet toppen og har en spiss form. Ifølge Nevşehir fylkeskommune er fjellformasjonene formet av naturlig erosjon, hovedsakelig forårsaket av regn og vind, og denne prosessen fortsetter den dag i dag. Det betyr at landskapet du ser ikke er et statisk bilde, men en prosess som stadig endrer seg. Derfor beskriver fylkeskommunen fjellformasjonene som en sårbar arv som er følsom for klimaendringer og menneskelig aktivitet. Ikke berør fjellformasjonene, og ikke gå utenfor stien eller klatre i skråningene. For å ta bilder, kan du gå noen skritt tilbake i området og prøve å få med flere topper i samme bilde. Ifølge Vatan Gazetesi har Kappadokia-distriktskontoret installert et belysningssystem som ikke skader naturen, og fjellformasjonene får et annet utseende etter solnedgang. Finn ut om det er mulig å besøke området om kvelden, og sjekk åpningstidene på de offisielle nettsidene. Rett ved siden av Paşabağları ligger det arkeologiske stedet Zelve, som består av tre daler. Bosetningen her fortsatte frem til 1952, da området ble forlatt på grunn av risiko for steinsprang. Hvis du har tid, kan du besøke dette stedet på slutten av dagen. Sitt ned i nærheten av det arkeologiske stedet og tenk på Uçhisar-festningen, som var ditt første stoppested den dagen. Du kom hit ved å reise gjennom landskapet du så fra toppen om morgenen. På vei tilbake vil veien mellom Göreme