Paşabağları Peribacaları

Paşabağları ligger langs veien mellom Göreme og Avanos, og er et område hvor mange av de mest kjente bildene av Kappadokias unike "fe-søyler" er tatt. Ifølge Kulturportalen ligger området på høyre side av veien mellom Göreme og Avanos, omtrent en kilometer inn fra veien. Området, som tidligere var kjent som "Prest-dalen", er i dag kjent som Paşabağları. Sammen med det nærliggende Zelve-området utgjør Paşabağları en del av det kulturarvstedet Zelve-Paşabağları, som er underlagt Kultur- og Turisme-ministeriet. Det som skiller Paşabağları er formen på fe-søylene. Her står fe-søyler med to eller til og med tre "hoder" som vokser ut fra samme stamme, og hvert "hode" er kronet med en mørk, hard stein. Ifølge guvernementet er dette et av stedene hvor man kan se den høyeste konsentrasjonen av disse flerhodede fe-søylene, som har blitt et symbol på Kappadokia. Historien om disse formasjonene begynte for millioner av år siden. Vulkanutbrudd fra fjellene Erciyes, Hasan og Göllüdağ dekket området med tykke lag av aske, tufstein og lava. Overflaten av den myke tufsteinen ble dekket av et hardere og mer motstandsdyktig fjell. Over tid erodert regn, snøsmelting, flom og vind det myke laget, mens det som lå under det harde fjellet, ble erodert saktere, og dermed ble de karakteristiske kjegleformede søylene dannet. "Hatten" på fe-søylen bestemmer dens levetid. Hvis den harde steinen på toppen faller av, blir fe-søylen sårbar og vil raskt bli erodert og forsvinne. Når du går rundt i Paşabağları, kan du se at noen av søylene har mistet "hatten" sin, mens andre fortsatt står stødig. Denne forskjellen gir deg muligheten til å observere forskjellige stadier av den samme geologiske prosessen. Legg også merke til fargen på fe-søylene. Stammen er i lyse krem- og beige toner, mens "hattene" er mørkere, i grå og brun. Denne fargeforskjellen er det tydeligste tegnet på at to forskjellige typer stein ligger oppå hverandre. Etter hvert som solen går ned, blir sporene av erosjon og de små fordypningene på overflaten av stammen mer synlige. Mennesker har i århundrer brukt denne myke steinen til å lage forskjellige ting. I noen av de flerhodede fe-søylene er det hugget ut sitteplasser og små rom; i en av de trehodede fe-søylene er det en utskåret kapell og et klosterrom. Å se disse utskjæringene fra utsiden minner deg om at steinen både er et naturlig monument og et sted hvor mennesker har levd. Området har en godt vedlikeholdt sti som går mellom fe-søylene. Stien er jevn, og det tar ikke lang tid å gå rundt i hele området. Å klatre på fe-søylene og berøre dem skader den myke steinen, så Om dagen er lyset sterkt og området er mer folksomt. Fylkeskommunen beskriver "peribacaları" (eventyrskjærene) som en verdifull kulturarv. Naturlig erosjon fortsetter den dag i dag, og endrede klimaforhold og menneskelig påvirkning kan akselerere denne prosessen. Derfor er det viktig å ikke skrive på steinene, ikke gå inn i hulene og ikke kaste søppel, for at disse formasjonene skal bevares for fremtidige generasjoner. Paşabağları er et lett tilgjengelig stoppested langs veien mellom Göreme og Avanos, og kan besøkes med privatbil eller som en del av dagsturer. Det kan kombineres med et besøk til det nærliggende Zelve arkeologiske område. Siden det er inngangspenger for det arkeologiske området, bør du sjekke inngangsregler, åpningstider og gyldigheten av museums kortet på departementets offisielle nettside før du drar. Husk å ta med vann og hatt, spesielt om sommeren, siden det er lite skygge.