I det nedre Sakarya-området finner du festninger, elvemunninger og løvskog.

Start turen ved Harmantepe-festningen, som ligger i et slett område nord for Adapazarı. Kulturportalen beskriver at man kommer dit via en jordvei som tar av fra veien som går fra Küçük Söğütlü til Akçakamış Köyü. Ifølge Kultur- og Turismedirektoratet er de siste to kilometerne av veien en jordvei, men den er farbar hele året; det er imidlertid oppgitt at tilgangen kan være litt vanskelig i regnvær. Parker bilen på et bredt område av jordveien, slik at du ikke blokkerer passasjen for landbruksmaskiner. Stopp først og se på området der festningen ligger. Festningen er liten og ligger på en naturlig høyde, omgitt av et flatt sletteland. Kulturportalen forteller at dette området en gang var vått og myrlendt, men at det senere ble omgjort til produktive åkre takket være kanaler som ble ført langs begge sider. Se for deg at det flate landskapet du ser i dag var en myr; da forstår du hvor fremtredende festningen må ha vært i det miljøet. Wikipedia-artikkelen nevner at festningen ligger i en sårbar posisjon i det store slettelandet, og at det antas at det var en grøft rundt den, men at sporene er usikre. Vær klar over at du ikke kan besøke innsiden av festningen. Ifølge direktoratets nettside pågår det i 2023 opprydding og utgravningsarbeid, og festningen er derfor stengt for besøkende. Prøv derfor ikke å komme deg inn; gå ikke forbi gjerder, bånd eller advarsler, og tråk ikke på utgravningsområdet. Festningsmurene er lett synlige fra det flate landskapet, så planlegg turen som en omvisning utenfra. Mens du går rundt murene, studer planen. Kilder sier at festningen har en nesten elliptisk, rund form; derfor vil du lett kunne se den jevne murelinjen, selv fra avstand. Murenes tykkelse er 2 meter, og høyden varierer fra 8 til 10 meter. Tell de seks tårnene, som er omtrent 5 meter brede, og se på avstanden mellom dem. Se etter to detaljer i tårnene. For det første er det runde hull: direktoratet forklarer at det ble plassert treverk i et rutenettformet mønster i fyllingen av tårnene, og at da treverket råtnet, ble det igjen hull. For det andre er det risteluker i toppen av tårnene, som vender i forskjellige retninger. Festningen har fem buede innganger i forskjellige retninger og størrelser, og hovedporten er på sørsiden. Ved siden av portene er det hull der treverk ble skjøvet inn i veggen for å låse portene fra innsiden; se på disse åpningene i portåpningene, som du kan se fra utsiden. Her er en kort beskrivelse av navnet og historien til festningen. Både direktoratet og Kulturportalen daterer konstruksjonen til det 12. eller 13. århundre, mens kommunens turistbrosjyre daterer den til det 12. århund Når du forlater området, følg veien som går fra jordvei til asfalt, og fortsett nordøstover mot Seyifler. Avstanden mellom de to festningene er omtrent 10 kilometer i luftlinje. Kilde: Sakarya Provincial Kultur- og Turismedirektorat; Kulturportalen; Sakarya Storbykommunes turistbrosjyre 2025; Wikipedia.

Du kan nå Seyifler-borgen fra nord for Ferizli, ved inngangen til Seyifler-landsbyen. Kulturportalen skriver at borgen ligger ved inngangen til landsbyen og 30 kilometer fra byens sentrum. Ikke forvent et besøkssenter eller skiltvei; ruinene står ved siden av landsbyen, omgitt av trær og klatteplanter. Parker bilen ved veien, uten å blokkere adkomsten, og gå til ruinene. Først, ta et overblikk over området, for det er nøkkelen til å forstå denne borgen. Borgen er bygget på en halvøy der Sakarya-elven og Çark Suyu-bekken kommer nær hverandre og renner sammen. Ifølge Wikipedia ble dette strategiske området kalt Mesonesion, eller "Midtøya", i antikken. Çark Suyu er en bekk som, ifølge kommunens brosjyre, transporterer overflødig vann fra Sapanca-sjøen, og den er omtrent 45 kilometer lang. Den renner sammen med Sakarya-elven i nærheten av Seyifler-landsbyen. Det betyr at du har innsjøvann på den ene siden og elv på den andre; borgen kontrollerer en smal passasje mellom de to vannmassene. Kulturportalen sier at borgen sannsynligvis ble bygget for å sikre sikkerheten til broene over Çark Suyu og Sakarya-elven, og lå langs veien mellom Svartehavet og Adapazarı. Det er en relativt liten borg, omtrent 80 ganger 80 meter. Byggeåret er ikke nøyaktig kjent; Wikipedia skriver at det antas å være bygget på 1200- eller 1300-tallet, og brosjyren understreker at datoen er usikker. Se nå etter det som er bevart. Kulturportalen nevner at to halvsirkulære tårn i vest- og norddelen fortsatt står. Brosjyren legger til at disse to tårnene er plassert omtrent ti meter fra hverandre, og at det er en del av en mur mellom dem. Wikipedia beskriver at ruinene står ved bekken, og at de tykke veggene i området som nå brukes som åker, er i stor grad ødelagt, og at bare fundamentene er igjen. Gå ikke inn på åkrene; følg de gjenværende veggene fra veien og langs bekken. Legg merke til veggens konstruksjon. Kilder sier at veggene er bygget med en teknikk der den ytre overflaten er bygget med stein, mens innsiden er fylt med grus. Du kan se begge lagene side om side i et ødelagt hjørne; her kan du se innsiden av det ytre laget, som du så fra utsiden i Harmantepe. Wikipedia bemerker også at de to borgene har samme bygningsstil. Husk hva Wikipedia forteller om borgens historiske betydning. Ifølge artikkelen ble Seyifler- og Harmantepe-borgene ansett som viktige for erobringen av landene nord for elven. Seyifler var Orhan Gazis base, og ble brukt i kampanjer mot Svartehavskysten. Kulturportalen beskriver borgen som en av de mange grensekontrolltårnene som ligger langs Sakarya-elven, sammen med borgene Ved avkjørselen, fortsett nordover i retning Karasu; elvemunningen i Yenimahalle ligger omtrent 22 kilometer unna i luftlinje. Kilde: Kulturportalen; Sakarya Storbykommunes turistbrosjyre 2025; Wikipedia.

Når du kommer inn i Yenimahalle i Karasu, er du svært nær der elven møter havet. Ifølge Kultur- og turistdirektoratet er omtrent en kilometer av veien fra inngangen til Yenimahalle til Svartehavet dekket med brostein og omgjort til en gangvei. Parker bilen ved inngangen til området og gå hele veien; det er her du virkelig opplever denne delen av reisen. Før du begynner å gå, tenk på hvor elven kommer fra. Ifølge direktoratet springer Sakarya-elven ut i Eskişehir og strekker seg 824 kilometer før den renner ut i Svartehavet ved grensen til Yenimahalle. I Küre-leksikonet beskrives elven som Tyrkias tredje lengste elv, etter Kızılırmak og Fırat, og som den største elven i Nordvest-Anatolia. Samme kilde oppgir at elven har fått navnet sitt fra den greske mytologien, hvor Sangarius var en elvegud. Ifølge Küre renner elven ut i havet etter å ha tatt imot Mudurnu Çayı nord for Adapazarı-sletten, samt Çark Suyu, som du så tidligere i Seyifler. Underveis kan du se utover elven. Direktoratet beskriver dette stedet som et sted hvor ferskvann og saltvann møtes. Du vil se fiskebåter fortøyd ved bredden, og gamle plataner langs begge sider av gangveien. Ifølge kommunens kunngjøring er et område på 6380 kvadratmeter omgjort til et område for rekreasjon og avslapning, med sykkelvei, sittegrupper, skyggefulle områder og et område for fiske. Kommunens brosjyre oppgir at dette arbeidet ble fullført i september 2025. Det er et godt sted å sette seg ned på en benk og observere elvens strøm. Når du kommer til enden av veien og når havet, legg merke til formen på deltaet. Ifølge Wikipedia-artikkelen om Sakarya-deltaet, stikker ikke dette deltaet ut i havet på samme måte som Kızılırmak- og Yeşilırmak-deltaene. Fordi havet plutselig blir dypere og det er sterke strømmer, har deltaet utviklet seg mer i øst-vest retning, parallelt med kysten. Den rette kystlinjen du ser er et resultat av dette. Sanddynene langs kysten er også en del av denne historien. Artikkelen oppgir at sanddynene, som har form av små åser, er i gjennomsnitt fem meter høye, og at dette området regnes som Tyrkias lengste sammenhengende sanddynhabitat. Unngå å tråkke på sanddynene; vegetasjonen holder sanden på plass og er lett å skade. Wikipedia oppgir at to truede plantearter på global skala, Svartehavs-vinranke og kyst-haleknoll, lever i disse sanddynene. Elvens utløp er også et viktig habitat. Kommunens brosjyre nevner at Sakarya-elven er kjent for sin verdifulle rogn fra rognfisk. Wikipedia oppgir at rognfisken, som er truet, forsøkes bevart i dette området, og at deltaet er et vinterområde for sibir Kommunen beskriver dette stedet som et av de beste stedene i byen for å se solnedgangen; du kan kanskje ønske å komme tilbake hit etter siste stopp på ruten for å oppleve kveldslyset. Tilbring en time her, og fortsett deretter vestover langs kysten, mot Acarlar-skogen. Kilde: Sakarya Provincial Kultur- og Turismedirektorat; Sakarya Storbykommune; Küre-leksikonet; Wikipedia.

Den siste og lengste destinasjonen for dagen er Acarlar-sumpområdet. Ifølge Wikipedia ligger sumpområdet mellom distriktene Karasu og Kaynarca, 6 kilometer vest for Sakarya-elven, og det er omgitt av landsbyer som Denizköy, Karamüezzinler, Üçoluk, Taşlıgeçit og Camitepe. Kultur- og turistdirektoratet skriver at tilgangen er via asfaltert vei, og at området kan besøkes hele året. Området drives av Sakarya kommune, og det er inngangspenger; sjekk kommunens oppdaterte kunngjøringer for priser og åpningstider. Før du går inn, bør du vite hva et sumpområde er. Et sumpområde er en skog som er delvis oversvømmet, avhengig av sesongen. Ifølge direktoratet er området 1562 hektar stort og et område med høy naturverdi. Wikipedia beskriver sumpområdet som den største sammenhengende skogen av denne typen i Tyrkia, med en lengde på 7,5 kilometer og en bredde mellom 250 og 1250 meter; kommunens brosjyre bruker samme beskrivelse. På den offisielle turistplattformen "Visit Turkey" beskrives det som den nest største skogen av denne typen i landet, etter Iğneada-sumpområdet; forskjellen i beskrivelsene kan skyldes kriteriet om å være en sammenhengende skog. Gå langs stien. Direktoratet opplyser at det er en totalt 1,5 kilometer lang sti som besøkende kan gå langs, samt utsiktspunkt. Gå langs stien uten å forhaste deg, og ta deg tid til å stoppe ved hvert utsiktspunkt; det er derfor vi har satt av to timer til dette stedet. Når du ser utover vannet fra utsiktene, vil du se at trærnes stammer stiger direkte opp fra vannet – dette er det som skiller sumpområdet fra en vanlig skog. Prøv å identifisere trærne. Direktoratet skriver at sumpområdet er omgitt av en skog dominert av alm, og at disse trærne til tider vokser inn i de våtere delene av innsjøen. Wikipedia legger til at i tillegg til alm, finnes også rødlønn, lønn og selje i skogområdet. Se etter nymfer på overflaten av vannet; Kulturportalen opplyser at sumpområdet er hjemsted for rundt 2300 plantearter, inkludert vannfioler, vannliljer og nymfer i forskjellige farger. Wikipedia oppgir at vannfiolen kun finnes i Acarlar i Tyrkia. I kommunens brosjyre står det at området får sitt mest livlige utseende om våren, når endemiske planter blomstrer. Husk at vannstanden varierer med årstidene. Ifølge direktoratet tørker sumpområdet ut om sommeren, og om vinteren dannes det en vannmasse igjen, med en dybde på opptil 1,5 meter. Det opplyses også at de tørre jordene om sommeren brukes som jordbruksland av lokalbefolkningen. Det betyr at landskapet du ser vil variere betydelig avhengig av hvilken måned du besøker. Vær stille for fuglene. "Visit Turkey" skriver at sumpområdet Wikipedia beskriver området som en typisk kystdelta: elver som renner ut i havet har blitt blokkert av sanddyner, og området bak sanddynene er fylt med vann. Høyden på sanddynene som skiller Longozu fra havet er mellom 20 og 25 meter. Dere er nå på innsiden av sanddynestrekningen dere så ved elvemunningen tidligere. Kulturportalen nevner at det arrangeres båt- og sykleturer i Longozu, mens Wikipedia påpeker at bruk av motorbåter under hekketiden kan skade vannfuglene. Derfor, hvis dere ønsker å komme dere ut på vannet, bør dere velge en rolig eller padlebasert aktivitet. Husk å bruke myggmiddel, hold dere til stien og ta med dere alt søppel. Etter to timer, hvis det fortsatt er tid før solnedgang, kan dere returnere til elvemunningen i Yenimahalle og avslutte dagen der. Kilder: Sakarya Provincial Directorate of Culture and Tourism; Kulturportalen; Go to Turkey; Sakarya Metropolitan Municipality Tourism Brochure 2025; Wikipedia.