Seyifler Kalesi

Seyifler-borgen ligger i det nordlige distriktet Ferizli, rett sør for Seyifler, ved et punkt hvor Sakarya-elven og Çark-bekken kommer nær hverandre. Dette er en liten bysantinsk borg, og dens byggeår er ikke nøyaktig kjent. Kilder antyder at den ble bygget på 1200- eller 1300-tallet. Borgen er omtrent 80 meter bred og 80 meter lang, og kan derfor beskrives som en liten grenseborg. Den ligger på en halvøyformet landform mellom to vannveier. I antikken ble dette strategiske området kjent som Mesonesion, som betyr "Mellomøya". For å forstå borgens plassering, er det viktig å kjenne til Çark-bekken. Den springer ut fra Gölbaşı-området øst for Sapanca-sjøen, fører overflødig vann fra innsjøen og renner omtrent 45 kilometer før den møter Sakarya-elven nær Seyifler. Kulturportalen nevner at borgen ble plassert i nærheten av begge vannveiene, sannsynligvis for å sikre broene over Çark-bekken og Sakarya-elven, og dermed kontrollere veien mellom Svartehavet og Adapazarı. Kommunens turistbrosjyre understreker også borgens viktige strategiske plassering og dens imponerende arkitektur. Seyifler er en av de bysantinske vakttårnene som ble plassert langs Sakarya-elven. Kulturportalen nevner også andre deler av denne linjen, inkludert Harmantepe-borgen, en nå fullstendig ødelagt borg nær Poyrazlar, borgene på Domuztepe og Tersiye-åsene, Adliye-borgen og Kurtköy-borgen i Sapanca. Çobankale-borgen, som kontrollerte passet i Geyve-stredet, og borgene i Pamukova, kalt Pahalar og Mekece, er også en del av denne kjeden. Byggestilen til Seyifler er lik den til Harmantepe-borgen; det er ikke brukt murstein, og de ytre steinveggene er fylt med grus. Den delen av borgen som har overlevd til i dag består av to tårn plassert omtrent 10 meter fra hverandre langs bekken, og en del av muren mellom dem. De to halvsirkulære tårnene på vest- og nordsiden av borgen står fortsatt. I området bak, som nå brukes som åker, kan man se rester av tykke vegger og fundamenter. Borgens plass i osmansk historie kan spores tilbake til grunnleggelsesperioden. Seyifler, også kjent som Kara Çepiş, ble ansett som viktig for erobringen av landene nord for elven, sammen med Harmantepe. Det sies at Orhan Bey ble anbefalt av Akça Koca å erobre disse borgene. Etter erobringen ble borgen brukt som en base for Orhan Gazi, og ble brukt i kampanjer mot Svartehavskysten, vesten og sørøsten. Ifølge kildene nådde osmanerne kysten ved Kocaali og Karasu så tidlig som sommeren 1304, etter å ha erobret Seyifler sammen med Kaynarca, Mağara og Karasu-borgene. Kale Seyif ligger ved inngangen og er omtrent 30 kilometer fra byens sentrum. Selv om Kulturportalen oppgir at stedet er tilgjengelig med lokal transport, er det mer praktisk å bruke privat transport for å besøke de andre festningene i nærheten på samme dag. Vær forsiktig når du nærmer deg murene, og klatre ikke på ruinene på grunn av løse steiner og tett vegetasjon. Området bak ruinene brukes som åkerland, så unngå å gå inn i beplantede områder. Vegetasjonen er tettest om sommeren, så du kan lettere se murenes struktur om våren eller høsten. Sammenlign mønsteret på steinene i muren og fyllmaterialet mellom dem, da de ødelagte delene tydelig viser hvordan den bysantinske muren var bygget i lag. Å besøke Seyif sammen med Harmantepe-festningen i sør, gir deg muligheten til å se to forskjellige deler av den samme forsvarslinjen. Mens Harmantepe i stor grad har bevart sin opprinnelige form, er det bare to tårn og en del av muren som er igjen av Seyif. Elven Sakarya renner omtrent 159,5 kilometer innenfor provinsens grenser, og Seyif ligger nær slutten av denne strekningen. Fra her kan du følge veien nordover, i elvens retning, og den vil føre deg til Karasu, hvor Sakarya-elven renner ut i havet.