Harmantepe Kalesi

Harmantepe-festningen ligger nord for Adapazarı, på en liten naturlig høyde i det flate landskapet. Det er en bysantinsk forsvarsstruktur. Ifølge kilder ble den bygget på 1200- eller 1300-tallet langs vestsiden av Sakarya-elven, som en del av en kjede av utposter og utkikkstårn som skulle beskytte bysantins østgrense. Turistbrosjyren fra storbykommunen daterer strukturen til 1200-tallet, mens fylkets kultur- og turistkontor oppgir begge århundrene som mulige. Ifølge kontoret er festningen et av de best bevarte eksemplene blant festningene i det nedre Sakarya-bassenget. Strukturen er klassifisert som en kulturminne som krever beskyttelse, i henhold til beslutningen fra Bursa Kultur- og Naturvernkomité datert 18. april 1992. Området rundt festningen var en gang et vått og sumpet område. Senere ble området omgjort til fruktbart jordbruksland gjennom kanaler som ble gravd ut på begge sider. I dag står festningen alene midt i åkrene, og ser ut som en steinsirkel. Planen er elliptisk, nesten sirkulær, og veggene er bygget av lokal stein. Veggenes tykkelse er opptil 2 meter, og høyden varierer fra 8 til 10 meter. Langs veggene er det seks tårn, som er omtrent 5 meter i diameter. Fyllingen i tårnene er laget av grus og kalkmørtel, og for å forsterke konstruksjonen er det plassert treplanker i et rutenettmønster i fyllingen. Etter hvert som plankene råtnet, ble det dannet runde hull i veggen, og dette er et av de mest bemerkelsesverdige trekkene ved strukturen. I de øvre delene av tårnene er det ventilasjonsåpninger som vender i forskjellige retninger. Det er fem runde innganger som vender i forskjellige retninger, og størrelsen på dem varierer. Hovedporten er på sørsiden. Ved siden av portene er det fortsatt spor etter treporter som kunne skyves inn i veggen for å stenge dem. Selv om deler av portene og noen av tårnene og veggene er ødelagt, står det meste av strukturen fortsatt, og planen er lett å se. Det er ikke brukt murstein i konstruksjonen, kun grus og kalkmørtel. Dateringen av festningen har vært gjenstand for debatt i lang tid. Noen forskere har knyttet den til et kanalprosjekt fra 600-tallet, som også førte til byggingen av Justinianus-broen. Funnene fra festningen tyder imidlertid på at den var en del av en rekke festninger som ble bygget langs vestsiden av elven for å beskytte mot økende tyrkiske angrep. Arkitekturen og steinverket ligner på andre festninger i regionen, og disse egenskapene bekrefter at den stammer fra bysantinsk tid. Festningen, som også er kjent under navnet Ab-ı Sufi, ble ansett som en viktig festning i erobringen av landene nord for elven, sammen med Sey Derfor bør du kontakte det lokale kultur- og turistkontoret før du reiser for å få oppdatert informasjon. Unngå å gå inn i utgravningsområdet og observer festningen fra utsiden. Du kommer til festningen via en jordvei som ligger til venstre for veien som går fra Küçük Söğütlü til Akçakamış. De siste omtrent 2 kilometer av veien er grusvei. Selv om kontoret oppgir at det er mulig å besøke området hele året, påpeker Kulturportalen at tilgangen kan være vanskelig i regnvær. Festningen ligger omtrent 13 kilometer fra byens sentrum, og det er mest praktisk å reise dit med privat bil. Siden området er flatt og åpent, er det lett å få et inntrykk av festningens lengde ved å se den fra kanten av åkeren. Når du har mulighet til å komme nærmere, se etter hullene i treverket ved foten av tårnene og sporene etter skyvemekanismer ved siden av portene, da disse detaljene best illustrerer hvordan bysantinsk murverk fungerer. Siden området rundt er dyrket jord, unngå å gå inn i åkrene og kjør ikke kjøretøy over pløyd jord. Det anbefales å ta med vann og bruke vanntette sko. Festningen kan besøkes sammen med Seyifler-festningen, som ligger nord for elven, og det fremheves i kildene at begge strukturene er deler av samme forsvarslinje. Harmantepe, som i stor grad har bevart sin opprinnelige form, er det mest tydelige eksemplet i regionen for de som ønsker å se bysantinsk grenseforsvar i praksis.