Kaleiporten i det seldsjukkiske Alanya.

Start ved inngangen til grotten i Damlataş Caddesi, på vestsiden av halvøya. Foran grotten ligger stranden, og rundt inngangen er det et lite marked. Stopp et øyeblikk og se opp: Du står ved foten av den massive fjellformasjonen hvor Seljuk-murene er bygget. Om noen timer vil du se denne kystlinjen fra toppen.

Historiene om grotten er knyttet til resten av ruten. I 1948 ble det sprengt i fjellet her for å skaffe stein til en havn. En eksplosjon avslørte en hule inne i fjellet. Det er derfor en passende start på en rute som fører deg til Seljuk-havnen, med en hule som ble oppdaget under søken etter stein til havnen. Damlataş er kjent som den første grotten i Tyrkia som ble åpnet for turister. Kulturportalen opplyser at det er inngangsbillett, og du kan sjekke gjeldende priser og åpningstider på Alanya kommunes offisielle nettside.

Når du går inn, beveger du deg først gjennom en korridor som er omtrent femti meter lang. Denne fører deg til et stort, sylindrisk rom som er opptil femten meter høyt. Grotten har fått navnet sitt fra det konstante drypp av vann fra taket. Stopp et øyeblikk og observer hvordan vanndråpene samler seg på tuppene av stalaktittene. Det antas at både stalaktittene og stalagmittene ble dannet mellom 20 000 og 15 000 år siden. Vær spesielt oppmerksom på de punktene der stalaktittene fra taket og stalagmittene fra gulvet nærmer seg hverandre. Ikke berør formasjonene, og klatre ikke over rekkverk eller steiner for å ta bilder.

Temperaturen i grotten er konstant, både sommer og vinter, med 22 grader Celsius og en luftfuktighet på omtrent 95 prosent. Om sommeren vil luften føles kjølig etter varmen ute, mens den om vinteren vil føles mild. På grunn av den høye luftfuktigheten kan briller og objektivet på kameraet dugge umiddelbart når du går inn. Vent noen minutter for at de skal varme opp. Gulvet kan være vått på grunn av det dryppende vannet, så bruk sko med godt grep i stedet for sandaler. Våte overflater reflekterer blitslys, så prøv å ta bilder uten blits, og finn et sted hvor du kan stabilisere kameraet. Grotten er ikke veldig stor, og det kan være nødvendig å vente i den trange passasjen hvis det er mange besøkende. Det er lurt å komme tidlig.

Når du går ut, følg kysten til taubanen som ligger ved siden av Kleopatra-stranden. Taubanen er omtrent 900 meter lang og ender i den delen av festningen som heter Ehmedek. Når kabinen stiger, se ned, for den går over grotten du nettopp besøkte og Kleopatra-stranden. Det er også mulig å gå opp til festningen, men siden turen til Innerfestningen tar omtrent en time, er det lurt å spare energien til å utforske selve fest

Når du går ned fra taubanen i Ehmedek, befinner du deg inne i en av festningsområdene, adskilt av murene. Alanya festning regnes som en av de best bevarte middelalderfestningene i Anatolia, og den står på UNESCOs foreløpige verdensarvliste. Spor av bosetning på halvøya går tilbake til det 3. århundre f.Kr.; den monumentale festningen du ser i dag ble bygget av seldsjukkene etter 1221, på toppen av eldre bysantinske og romerske murer. Murene strekker seg 6,5 kilometer og er forsterket med 140 tårn. Ikke prøv å gå hele veien; del opp de to og en halv timene i tre deler: bygningene i den sentrale festningen, den indre festningen og nedstigningen fra den østlige skråningen. Før du går opp til den indre festningen, besøk Süleymaniye-moskeen, som også kalles Orta Hisar-moskeen. Ifølge Alanya kommune ble bygningen først bygget i første halvdel av 1200-tallet av Alaeddin Keykubad I. Moskeen, som ble ødelagt av jordskjelv, ble gjenoppbygd under Suleiman den store, og de originale materialene ble brukt. Den nåværende planen og kuppelen dateres til 1500-tallet. Se først på kupplene fra utsiden: Hovedsalen er rektangulær og dekket av en halvkule, mens det tilstøtende området er dekket av tre mindre kupler. Kuppelene er laget av murstein, mens veggene er delvis laget av murstein og delvis av stein. Det er lett å se kombinasjonen av de to materialene på veggene. Minareten er plassert i det nordvestlige hjørnet, mens det i det nordøstlige hjørnet er en cistern med buet tak og et tilstøtende, overdekket vaskerom. Hvis du går inn, ta av deg skoene, bruk klær som dekker skuldrene og knærne, og vær stille. Under bønnetidene bør du nøye deg med å se fra utsiden. I den sentrale festningen kan du også se et handelskompleks, kjent som "bedesten", og Akşebe Sultan-moskeen og gravstedet, som dateres tilbake til 1230. De omtrent 400 cisternene som er spredt rundt hele festningen, viser hvor verdifullt vann var på denne kystklippen. Hvis du kommer over en åpning til en cisterne langs veien, ikke lene deg over. Gå deretter opp til den indre festningen. Den indre festningen ligger i den vestlige enden av halvøya, på det høyeste punktet, og er 250 meter over havet. Her kan du besøke et slags friluftsmuseum med ruiner fra bysantinsk, seldsjukkisk og osmansk tid. Det finnes også ruiner av Alaeddin Keykubads palass i den indre festningen. For informasjon om åpningstider og priser for den indre festningen, se muse.gov.tr. På toppen, vend deg først mot vest; kysten ved Damlata Inne i festningen finner man blant annet et fyrtårn, som stammer fra 1720 og er et av eksemplene fra denne perioden. Området inne i festningsmurene, Hisariçi, er i dag et boligområde; husene bak hagemurene er ikke museer, men steder der folk bor. Når du går ned fra festningen, følg veien som går nedover den østlige skråningen av halvøya. Hvis du blir sliten, kan du ta en lokalbuss som går langs veien. Veien fører deg til markedet og havnen, og foran det røde tårnet, hvor festningsmurene begynner. Kilder: Kulturportalen; Museumskort (muze.gov.tr); Alanya kommune; TDV Islam-leksikon.

Når du går ned fra Kale og ankommer havnen, bør du først ta deg tid til å se tårnet fra kaien før du går inn. Det røde tårnet er en åttekantet struktur, 33 meter høy og 29 meter i diameter. Den nederste delen er laget av stein, mens den øvre delen er bygget av røde murstein, som gir tårnet navnet sitt. Du kan enkelt se overgangen mellom de to materialene fra kaien. Fra her starter festningsmurene, så du står ved starten av linjen du fulgte oppe på toppen. Tårnet er et symbol på Alanya, og var med på baksiden av en 250 000 lire seddel mellom 1992 og 2005.

Se på inskripsjonen på forsiden av inngangen. Inskripsjonen forteller at tårnet ble bygget i 1226 av Seljuk-sultanen Alaeddin Keykubad, og bestilt av Halepli Ebu Ali. Tårnet fungerte både som et forsvarsverk og et utkikkspunkt: det ble bygget for å beskytte havnen, hvor handelen foregikk, og for å forhindre angrep mot festningen fra land. I dag er inngangen og første etasje omgjort til et etnografisk museum, og tårnet har vært åpent for publikum siden 1979. Ta deg tid til å utforske museumsdelen før du fortsetter oppover. Sjekk muze.gov.tr for oppdatert informasjon om åpningstider og inngangsbilletter.

Inne i tårnet er det fem etasjer, inkludert bakkenivå, og planløsningen for hver etasje er forskjellig. I midten av tårnet finner du en brønn; sollyset fra toppen når ned til første etasje. Stopp opp litt rundt brønnen for å se hvordan lyset strømmer ned gjennom dette vertikale rommet. Du kommer deg opp til de øvre etasjene via en steintrapp med 85 trinn. Trappene er bredt plassert, så gå opp uten å forhaste deg og tell trinnene. Underveis vil du passere buede korridorer og finne skyteskår i veggene, som ble brukt til forsvar. Se ut gjennom et av skyteskårene og forestill deg hvordan en vakt kunne overvåket skipene som kom inn i havnen.

På de øvre etasjene finner du åpne terrasser og skyteskår. Fra her kan du se havnen nedenfor, og bak deg strekker den østlige skråningen av festningen du gikk ned fra. Følg hvordan murene strekker seg fra kysten sørover mot verftet. Du vil gå langs denne linjen til neste stopp. Vær forsiktig så du ikke klatrer opp på skyteskårene når du tar bilder på terrassen, og hold godt fast på telefonen din. Tårnet arrangerer også arrangementer som kunstutstillinger og klassiske musikkonserter fra tid til annen. Du kan finne informasjon om eventuelle arrangementer på offisielle kunngjøringer.

Når du går ned, følg veien som starter ved siden av tårnet og følger kysten langs murene. Du kan komme deg til verftet til fots langs denne veien

Mens du går sørover langs veien ved siden av Kızıl Kule, se opp mot Tophane-bygningen, som står på en klippe omtrent 10 meter over havet. Denne bygningen, som er bygget av hugget stein og har en rektangulær plan, ble opprettet for å beskytte verftet. Litt lenger fremme går murene ned mot havet, og verftets fem buer åpner seg direkte mot vannet. Før du går inn, ta et overblikk over fasaden fra kysten: fasaden som vender mot havet er 56,5 meter lang, og bygningens dybde er 44 meter.

Kildene oppgir at verftet ble bygget i 1227 eller 1228. Ifølge Wikipedia ble byggingen startet i 1228 i nærheten av Kızıl Kule, og bygget ble fullført i løpet av ett år. Kulturportalen beskriver Alanya-verftet som det eneste seldsjukk-verftet som har overlevd intakt til i dag. Husk at Alaeddin Keykubad også lot bygge et verft i Sinop ved Svartehavet, og at det ble etablert en handelsrute mellom de to havnene, utstyrt med karavanserai. Alanya var endepunktet for denne ruten mot Middelhavet, og en av de to bygningene som ga sultanen tittelen "Sultanen av to hav" står nå foran deg. TDV Islamic Encyclopedia opplyser at Alaiye-havnen i osmansk tid hadde kapasitet til å romme to tusen skip.

Se nøye på inskripsjonen ved inngangen; den bærer sultanens våpen og er dekorert med rosetter. Inne i bygningen strekker fem buer seg side om side, dekket av en hvelvet tak. Følg hvordan lyset fra havet treffer steinen og gradvis avtar jo lenger inn du går. På den ene siden av verftet finner du et lite moské, og på den andre siden et vakthus; se etter dem i nærheten av buene. I en av buene er det en gammel brønn, hvis åpning er dekket i dag. I dag fungerer bygningen som et skip- og sjøfartsmuseum, så ta deg tid til å se på utstillingene mens du går rundt. For informasjon om åpningstider, se muze.gov.tr.

Ta det siste bildet på ruten fra kysten, mens du vender Kızıl Kule i ryggen. Her kan du se hvordan murene strekker seg fra kysten og opp mot Kızıl Kule i ett bilde. De siste delene av murene som du fulgte på toppen om morgenen, er nå rett foran deg, og du har gått fra den ene enden av halvøya til den andre. Steinene nær kysten kan være glatte på grunn av bølgene, så ikke gå for nær vannet.

For å komme tilbake, kan du gå samme vei tilbake til Kızıl Kule og havnen, eller velge å ta en båt. Området rundt havnen er forbundet med sentrum, og derfra kan du enkelt komme deg til overnattingsstedet ditt med lokale busser og minibusser. Før dagen er over, husk å se en gang til hvordan kveldssolen farger festningsmure