I Döşemealtı finner man Seljuk-karavanseriene og Pisidia-porten.

Du kjører nordover fra Antalya på veien til Burdur, og omtrent 18 kilometer fra byens sentrum, nær Yeşilbayır, kommer du til Evdir Han. Bygningen ligger omtrent 1 kilometer øst for veien til Antalya-Korkuteli; følg skiltene og parker bilen i åpningen foran sølvenden av hanen. Dette er den eldste strukturen langs ruten: selv om marmorinskripsjonen med tre linjer ikke lenger er til stede, daterer TDV Islamic Encyclopedia bygningen til perioden under Sultan I. İzzeddin Keykavus, mellom 1211 og 1220, basert på Riefstahls lesning fra 1928. Döşemealtı distriktshus skriver 1210-1219, og gir sultanens navn; begge kildene peker på tidlig på 1200-tallet. Ta en runde rundt utsiden før du nærmer deg inngangen. Hanen er et rektangel på 54 ganger 67,6 meter, orientert nord-sør, og du kan se fjorten hjørnestøtter rundt den; tre på hver av de østlige og vestlige fasadene, og to på de to andre. Veggene er kledd med jevnt tilpassede steiner over et fyll av grus; det er mange steinmestermerker på steinene, og ved nærmere inspeksjon vil du se at det samme merket gjentas på flere steiner. Gå deretter til den sentrale inngangsdøren på sølvenden. Døren stikker ut fra hovedveggen; selv om den øvre delen er delvis ødelagt, er de gjenværende delene den mest utsmykkede delen av bygningen. Nisjen er dekorert med syv rader av mukarnas; på hver side er det sylindriske hjørnepilarer, og over dem er det en spiss bue som hviler på mukarnas-konsoller. Dekorasjonen er i marmor og er helt geometrisk: se etter stjerner med ti armer i den brede stripen som omgir nisjen, sirkler som kombineres med knutemotiver i buen, og "baklava"-former, samt vifte- og østersmotiver i mukarnas-hulene. Nisjene på de motstående sidene av inngangen er dekorert med tre rader av mukarnas. Sølvenden mottar direkte sollys rundt middagstid; relieffene er best synlige tidlig om morgenen, når lyset faller sidelengs. Når du går inn, møtes du av en åpen gårdsplass på 34,5 ganger 45,1 meter, omgitt av buede haller på alle fire sider. Denne planen, med en åpen gårdsplass og fire hovedhaller, er en type som bare er kjent fra to eksempler i Anatolia; det andre eksemplet er Han el-Ba'rur, datert 1215, sørøst for Harran. Fra midten av gårdsplassen kan du se at hallene langs aksen er høyere og bredere enn de andre, og at kuplene hviler på doble rader av stein. Små dører i de østlige og sørlige veggene fører til smale, rektangulære rom som stikker ut, og som tilsynelatende Samme karavanserai blir omtalt som det siste stedet man kunne overnatte før man nådde Termessos langs handelsruten; denne informasjonen vil du huske når du er i Ariassos senere på dagen. 45 minutter er tilstrekkelig tid til å se omgivelsene, den dekorative inngangen og gårdsplassen. Gå tilbake til bilen og fortsett i retning Burdur; neste stopp vil føre deg bort fra hovedveien og ned mot foten av Katran-fjellet. Kilde: TDV Islam-leksikon, Evdir Karavanserai; Döşemealtı Kommune.

Mens du kjører fra Evdir Han i retning Burdur, vil du se at fjellmassivet Katran blir større i vest. Karain-grotten ligger på østsiden av dette fjellet, nær grensen til Yağca-området, og er omtrent 27-30 kilometer fra byens sentrum. Ulike kilder oppgir forskjellige avstander: Kulturportalen oppgir 30 kilometer, mens Wikipedia oppgir 27 kilometer. Det viktigste er at du må kjøre omtrent 5-6 kilometer inn fra hovedveien og følge skiltene til Karain. Vi vil ikke beskrive selve grotten i detalj her; Radars rute fra Termessos til Karain og beskrivelsen av stedet gir mer detaljert informasjon. Her er Karain et stoppested mellom to seldsjukkiske caravansarai, et sted for en pause og et utsiktspunkt. La bilen ved besøkssenteret; husk at inngangen koster penger, og at åpningstider og priser kan variere, så sjekk den oppdaterte informasjonen på den offisielle nettsiden. Ifølge Kulturportalen ligger inngangen til grotten 470 trappetrinn opp fra besøkssenteret, og er omtrent 150 meter over det omkringliggende travertinplatået, med en høyde på 430-450 meter over havet. Ta deg tid til å gå opp trappene; ta med vann og velg å besøke grotten tidlig om morgenen. Når du går opp, stopp av og se deg tilbake: det flate landskapet strekker seg ut foran deg, og mot Antalya, hvor du kan se Evdir Han om morgenen. Herfra kan du se ruten som karavanene fulgte. De to caravansaraiene ligger ved siden av dette platået, langs foten av fjellet, og strekker seg nordover. Oppe ved grotten finner du en gresk inskripsjon og nisjer i de ytre veggene; Kulturportalen skriver at grotten ble brukt som et offersted. Det betyr at dette fjellhulen var et sted folk stoppet ved langs veien, lenge før caravansaraiene ble bygget. Inne i grotten er det tre hovedområder som er forbundet med korridorer og trange passasjer; følg de merkede stiene og unngå å berøre kalksteinveggene og stalaktittene. Det er nok å vite at utgravningene startet i 1946 under ledelse av Ismail Kılıç Kökten, og fortsatte med mellomrom frem til 2008, og at det ble funnet et kulturlag som er omtrent 11 meter tykt. Grotten har vært bebodd kontinuerlig fra paleolitikum til klassisk tid; det eldste og viktigste beboelseslaget er fra paleolitikum. Noen av funnene er utstilt på Karain-museet i nærheten av grotten, mens andre er på Antalya-museet; etter besøket i grotten, bruk omtrent en halv time på det lille museet. Å se steinverktøy og beinrester ved siden av den bearbeidede steinen du så i caravansaraiene, gir et inntrykk av hvor lang tid som har gått i denne dalen. Ifølge Wikipedia er grotten lokalisert på Çadır Tepesi, på vestsiden av Katran-fjellet,

Kırkgöz Han ligger langs ruten mellom Antalya og Burdur, i området Kırkgöz, i Bıyıklı-området, 30 kilometer fra byens sentrum. BAKA beskriver den som den andre stoppestedet langs den gamle veien mellom Antalya og Afyon. Det betyr at en karavane som overnattet i Evdir, ville ha brukt dette som neste stoppested. Avstanden mellom de to hanene kan måles. Ved siden av hanen ligger Pınarbaşı, eller Kırkgöz-kilden. Etter å ha parkert bilen, gå først mot der vannet springer ut; det blir raskt klart hvorfor hanen er plassert akkurat her. Deretter vender du deg mot den sørlige fasaden og hovedporten. Porten stikker ut fra fasaden og er monumentalt utformet. I motsetning til marmorornamentene i Evdir, finner du her enkle lister og en spissbuet veranda. Inskripsjonen på seks linjer over døren beskriver bygningen som en "ribat", et slags kloster eller grensefestning. Den er bygget av İsmetü'd-Dünya ve'd-Din Hatun, og Kulturportalen beskriver henne som datter av Mugiseddin Tuğrul Şah og barnebarn av II. Kılıçarslan. Bygningen ble reist i perioden 1237-1246, under II. Gıyaseddin Keyhüsrev, og bare ordet "tretten" er lesbart i den siste linjen av inskripsjonen. Kulturportalen nevner også at navnet til denne velgjøreren forekommer i en bygningsinskripsjon fra 1232, funnet i Uluborlu. Det er omtrent en generasjon mellom de to hanene langs ruten; i Evdir var det sultanen selv som bestilte byggingen, mens i Kırkgöz var det en kvinne fra adelen. Gå rundt på utsiden og tell de firkantede søylene og hjørnetårnene. Veggene er mye mer solide enn i Evdir, og BAKA beskriver bygningen som "i svært god stand". Hanen har vært i bruk som et turistanlegg siden restaureringen ble fullført i 2009. Før du går inn på gårdsplassen, gi beskjed til personalet inne. Gårdsplassen dekker den sørlige halvdelen av en rektangulær plan som strekker seg fra nord til sør. Den har doble arkader på øst- og vestsiden, rom i nordøst- og nordvesthjørnene, og to rom ved siden av hovedporten i sør. Stå under taket i arkadene og se utover gårdsplassen; du vil forstå hvordan den ødelagte verandaen du så i Evdir, er bevart her med taket. Under restaureringen ble en cisterne avdekket på gårdsplassen, og det er også rester av en keramikkbrennoavn i sørøsthjørnet. Kommunen anser disse som bevis på at hanen ikke bare var et overnattingssted, men også et produksjons- og leveområde. Spør personalet om hvor cisternen er; mange besøkende går forbi den uten å legge merke til den. I norddelen av gårdsplassen er det en lukket bygning. Dette store rommet, som strekker seg fra øst til vest, er dekket av et sp Bruken av Karagöz Han som et stoppested kan endre reiseruten; sjekk om det er åpent før du drar. En time er nok tid til å ta en pause, fylle på vann og drivstoff. Fra her begynner veien å klatre opp i Taurusfjellene, så det er viktig å sjekke vann- og drivstoffnivået her, siden neste stopp er en historisk plass ved siden av en fjellovergang. Kilde: Döşemealtı Kaymakamlığı; Kulturportalen, Karagöz Han; BAKA.

Etter Kırkgöz fortsetter veien mot Burdur og klatrer opp i Torosfjellene, og når frem til Çubukbeli-passet, som forbinder Antalya-kysten med det anatoliske platået. Ariassos ligger vest for passet, omtrent 50 kilometer fra Antalya, og like utenfor landsbyen Akkoç, på en bratt skråning over 900 meter over havet. Ifølge Kulturportalen kommer man dit ved å ta av fra veien mellom Antalya og Bucak; senk farten for å ikke gå glipp av skiltet. Parker bilen nederst i skråningen og gå opp; det arkeologiske stedet er tilknyttet Antalya-museet, og åpningstidene kan variere, så sjekk den offisielle nettsiden før du drar. Det første du ser er en monumental byport med tre buer. Porten er fra romertiden; Kulturportalen daterer den til Severus Alexander-perioden, mens Wikipedia sier 3. århundre, og legger til at den en gang hadde fire statuer. Porten er nesten intakt; gå under buen, og snu deg for å se utover dalen; dette er stedet hvor karavanveien gikk inn i Pisidia. Byen ble grunnlagt i hellenistisk tid, rundt 3. århundre f.Kr., og eksisterte frem til 7. århundre e.Kr. i bysantinsk tid; Kulturportalen knytter grunnleggelsen mer presist til 189-188 f.Kr., Manlius Vulsos kampanje og Apameia-freden. Navnet "Aarassos", som Strabon siterer fra Artemidoros, er navnet på denne byen. Myntene ble preget fra 1. århundre f.Kr. til Gallienus-perioden, 253-267 e.Kr. Kultur- og turistdirektoratet beskriver byen som et strategisk punkt nær veiene som forbinder det fjellrike Pisidia med det slettelandet Pamphylia. Etter porten følger du hovedgaten; samme direktorat skriver, basert på nyere forskning, at denne gaten var en romersk vei som ledet til Termessos. Det betyr at det du lærte om at dette var den siste kroen før du kom til Termessos om morgenen, er her. På skråningen ligger det spredte rester av en basilika, et bouleuterion, en stoa, et nymphaion, et gymnasion og et bad. Teateret er fullstendig ødelagt, så ikke bruk tid på å lete etter det. Det finnes også rester av tre små kirker fra bysantinsk tid; husk disse som historiske strukturer fra byens siste århundrer. Bruk mest tid på nekropolene: det er to gravplasser, en i øst og en i vest, og de monumentale gravene av "heroon"-typen er de best bevarte restene av Ariassos. I den vestlige nekropolen er det ni gravkamre av "mozole"-typen og rundt førti enklere gravstrukturer; i den østlige nekropolen er det ni gravstrukturer. Se nøye på "mozolene": de har en totrinns sokkel, en plattform med ortostater, et dobbelt hvelv over, og en inng Returen går samme vei tilbake til Antalya og tar omtrent en time. Underveis kan dere stoppe ved Kırkgöz igjen og slappe av ved kildene i kveldslyset. Kilde: Kulturportalen, Ariassos; Antalya provinsielle kultur- og turistdirektorat.