Fra Nevşehir-festningen til Sarıhan, en rute i Kappadokia som går nordover.

Start turen på Nevşehir-borgen, som ligger på byens høyeste punkt. Borgen er en park som kan utforskes fritt, og du kommer dit ved å gå opp de bratte gatene i sentrum. Når du kommer opp, ta en rolig spasertur rundt murene. Borgen har en oval form, med to porter og fire runde tårn. Hvis du ser nøye på veggene, vil du se to forskjellige typer stein. I den opprinnelige konstruksjonen ble mørk basalt brukt, mens senere reparasjoner inkluderte gul stein. Denne fargeforskjellen er det enkleste tegnet på hvordan borgen har blitt reparert og endret gjennom århundrene. Kilden til når borgen ble bygget varierer. TDV Islamic Encyclopedia tilskriver den Seljuk-perioden og sier at den tjente til å beskytte regionen. Noen kilder antyder at det kan ha vært en bysantinsk struktur her før. På den tiden var Nevşehir en liten landsby kalt Muşkara. Landsbyen lå ved et veikryss der veiene til Aksaray, Niğde og Kayseri møttes, og var et stoppested for karavaner. Byens skjebne endret seg tidlig på 1700-tallet da Muşkaralı Damad İbrahim Pasha ble storvesir. Pasha forvandlet landsbyen til en ny by, og i 1725 fikk bosetningen navnet Nevşehir, som betyr "ny by". Under denne ombyggingen ble borgen restaurert og omkranset av murer. Ifølge encyklopedien var det i 1730 en kommandant, artillerisoldater, ammunisjon og et militærorkester stasjonert på borgen. Fra toppen av murene kan du se den gamle sentrumsområdet, hvor komplekset fra den tiden lå. Ved foten av borgen ligger også et stort kompleks av utskårne steinhus, kjent som Kayaşehir. Dette området ble avdekket under et byutviklingsprosjekt i 2014 og dekker omtrent 400 000 kvadratmeter rundt borgen. Utgravningene har avdekket over tusen utskårne steinhus, cisterner, staller og tunneler. Prøv å se de trinnvise utskjæringene i skråningen fra toppen; her forstår du at byen vokste både over og under jorden, inne i fjellet. Det beste tidspunktet for å ta bilder er om morgenen, når lyset kommer bakfra og utsikten over sletten er klar. Ved å se nordover kan du også få en idé om hvor du skal neste. Det er sitteplasser i parken hvor du kan ta en pause, men det er lite skygge på toppen. Etter å ha gått ned fra borgen, kjør nordover mot Gülşehir.

Kilder: TDV Islamic Encyclopedia, Nevşehir; Castles.nl, Nevşehir Castle; KÜRE Encyclopedia, Kayaşehir.

Açıksaray ligger like ved veien mellom Nevşehir og Gülşehir, og er omtrent tre kilometer fra Gülşehir. Gülşehir, som i antikken het Zoropassos, er en by som ligger ved sørsiden av Kızılırmak-elven. Når du parkerer bilen, vil du se bygninger som er hugget inn i tufstein, og som stiger i flere etasjer. Ifølge kilder dekker området omtrent ett kvadratkilometer, og bygningene er gruppert rundt en ås. Bosetningen er delt i to av en bekk som renner gjennom midten. Start turen din i den første delen, som ligger langs veien, og som hovedsakelig inneholder staller. Det antas at denne delen ble brukt som et oppholdssted for hæren til den bysantinske keiseren Nikephoros Phokas rundt år 964-965. Gå inn i stallene og se etter fordypninger for fôr og hull der dyrene var festet. Deretter krysser du bekken og går over til den andre siden. Det antas at denne andre delen ble hugget ut som en fleretagers bosetning i midten av det tiende århundre eller i den andre halvdelen av århundret. Det som gjør Açıksaray kjent, er de dekorative fasadene på denne siden. Noen av fasadene er delt inn i tre seksjoner med buer, og er utskåret i fjellet som om det var en palassfasade. Bak fasadene finner du store saler, gårdsrom og boliger med trapper. Kilden nevner navn som "Lille Palass", "Tavla" (en hestestall) og "Trappehus". Området inneholder også utskårne steinstrukturer og gravkamre fra romertiden. Funksjonen til bygningene er gjenstand for debatt blant forskere; en teori er at dette var et sted der reisende kunne overnatte, en slags karavanserai. Under besøket bør du definitivt se den soppformede "peribacası" (skifertårn). Kultur- og turistdirektoratet i provinsen presenterer dette skifertårnet som et unikt eksempel for regionen. Siden området er stort og lite merket, bør du planlegge ruten din ved inngangen og gå tilbake samme vei. Ikke klatre på steinene; tufsteinen er myk, og kantene kan brekke. Skyggen finnes kun inne i utskjæringene, så ta med hatt og vann. Midtdagslyset viser fasadene tydelig; for å ta bilder, ta fasaden fra siden og i en skyggelagt vinkel. Det er også rapportert at det finnes en tursti rundt området for naturelskere. Etter besøket kan du følge Kızılırmak-dalen østover, mot Avanos og Özkonak.

Kilde: Nevşehir Provincial Directorate of Culture and Tourism, Museums and Archaeological Sites; KÜRE Encyclopedia, Açıksaray Archaeological Site; Historical Monuments of Turkey, Açıksaray.

Özkonak underjordiske by ligger i byen Özkonak, fjorten kilometer fra Avanos. Byen er hugget inn i fjellsiden av Idis-fjellet, i et område med svært tykke lag av vulkansk tufstein. Dette er et historisk sted underlagt Kultur- og turistministeriet; sjekk de offisielle museetsider for informasjon om åpningstider og inngangsregler. Det er en god idé å besøke stedet i løpet av den varmeste tiden av dagen, siden det er kjølig under jorden. Det er likevel lurt å ta med seg en lett jakke eller genser. Etter inngangen blir gangene smalere og taket senker seg, så du må bøye deg mange steder. De som er klaustrofobiske, kan holde seg til områdene nær inngangen. Ifølge kilder ble byen avdekket i 1972 og åpnet for publikum samme år. Ministeriets beskrivelse presenterer stedet som en toetasjes bosetning, hvor store gallerier er forbundet med tunneler. Noen utenlandske kilder nevner flere etasjer, så fokuser på å utforske heller enn å telle etasjene. Det første du bør se etter er de såkalte "sklie-steinene". Disse store steinene, som ligner på kvernsteiner, ble rullet for å blokkere inngangene. Se på fordypningen der steinen sto, og åpningen som ble brukt til å rotere den. Det som skiller Özkonak fra Kaymaklı og Derinkuyu, er de svært smale og lange hullene mellom etasjene. Disse hullene ble brukt til kommunikasjon mellom etasjene. Når inngangene til rommene ble stengt, ble ventilasjonen også utført gjennom disse hullene. En annen detalj er hullene som er åpnet i taket på tunnelen, etter sklie-steinen. Ifølge ministeriets beskrivelse ble disse brukt til å helle kokende olje på fiender som forsøkte å komme inn; andre kilder antyder at det kan ha blitt brukt varmt sand. Prøv å se opp og finne disse hullene. I galleriene kan du også se staller, områder som ble brukt som vinkjeller og lagerrom. Derinkuyu kommunes nettside opplyser at området ikke er fullstendig ryddet, og at bare det ryddede området er åpent for publikum. Derfor bør du ikke forlate de merkede stiene og ikke gå inn i stengte passasjer. Inne er det lite lys for fotografering, så ta bilder uten blits og med stabil hånd. Etter besøket kan du ta en spasertur i de rolige gatene i byen. Deretter kan du reise sørover, forbi Avanos, og til Sarıhan i Damsa-elvens dal.

Kilde: Nevşehir Provincial Directorate of Culture and Tourism, Museums and Historical Sites; Türkiye Müzeleri, Özkonak Underground City; Derinkuyu Municipality, Underground Cities.

Den siste destinasjonen for dagen er Sarıhan caravansarai, som ligger omtrent fem kilometer sørøst for Avanos, nord for Ürgüp, i Damsa-dalen. Caravansaraen ligger langs ruten mellom Aksaray og Kayseri, som var en viktig forbindelse fra øst til vest langs Silkeveien. Bygningen ble konstruert i 1249, i løpet av perioden til den anatoliske seldsjukk-sultanen II. İzzeddin Keykavus. Kilder beskriver den som en av de siste caravansaraene bygget av seldsjukk-sultanene. I kulturarvsoversikten er den inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder, med referanse til dens tilknytning til Silkeveien. Når du nærmer deg, bør du først se på fasaden; veggene er tykke og høye, og dette var for å beskytte mot banditter. Hovedporten vender mot vest. Navnet kommer fra den gule steinen, men ved nærmere inspeksjon vil du se tre farger av tufstein: gul, beige og rosa. Disse fargene er nøye arrangert, spesielt i portens bue. Ta deg tid til å studere steinverket på porten; dette er den mest utsmykkede delen av seldsjukk-caravansaraene. Når du går inn, kommer du til en stor gårdsplass; bygningen dekker et område på omtrent 2000 kvadratmeter. Fra inngangen ser du seks åpne seksjoner med hvelv på venstre side. På høyre side er det lukkede rom med utsmykkede dører. På motsatt side av gårdsplassen finner du en annen utsmykket port som fører inn i en lukket seksjon. Denne seksjonen er dekket av en halvkuleformet kuppel, og små hull i kuppelen slipper inn et dempet lys. Det sies at i seldsjukk-perioden kunne reisende spise og drikke gratis de første dagene, og at dyrene deres ble passet på i disse caravansaraene. Mens du står på gårdsplassen, kan du forestille deg hvordan en karavane full av laste-dyr hvilte her. Caravansaraen har blitt skadet over tid, og gjennomgikk en omfattende restaurering i 1991. Resultatet av restaureringen er omdiskutert; noen anser det som vellykket, mens andre mener at den opprinnelige karakteren er tapt. Å prøve å skille mellom gammel og ny stein er en interessant del av besøket. Sjekk åpningstidene før du drar, da tilgangen til det indre kan variere. Om ettermiddagen er det beste tidspunktet for å se de varme fargene i steinen; ta bilder av fasaden fra en litt sidevinkel. Ta deg noen minutter til å sitte i stillheten i dalen og avslutte dagen. Fra her er det en kort kjøretur tilbake til Avanos eller Nevşehir.

Kilder: Turkish Archaeological News, Sarı Han Caravanserai; Kültür Envanteri, Sarı Han; Vikipedi, Sarıhan Kervansarayı.