Fra Galata-slottet til Bekir Ağalar-gården, via Kahramankazan og Çubuk.

Karalar-området ligger omtrent åtte kilometer fra sentrum av Kahramankazan, og er en liten landsby med et fåtall innbyggere. Det arkeologiske stedet ligger nord for landsbyen, rundt en fjellformasjon som kalles Asarkaya. Det beste er å parkere bilen trygt i nærheten av landsbyen og gå til fjellformasjonen. Det finnes ingen parkeringsplass ved det arkeologiske stedet. Her finner du ingen inngangsport, billettautomat eller informasjonsskilt; du må finne veien selv. Først bør du se på selve fjellformasjonen. Ifølge Kahramankazan kommunes historiske side, inneholder denne fjellformasjonen menneskeskapte groper, og området rundt er omgitt av murer. Samme kilde sier at det antas at fjellformasjonen ble brukt som en militær utpost i klassisk tid, og at den i romertiden ble omgjort til et bosetningsområde med mange funn av keramikk. Se etter trinnene som er hugget inn i fjellet; disse trinnene, som kan sees på bilder på Commons, er restene av en gammel vei som førte opp til ruinene. Ikke tråkk på trinnene eller murrestene, men se på dem fra siden. Det var Remzi Oğuz Arık som først vekket vitenskapens interesse for dette området i 1933. TDV Islamic Encyclopedia skriver at Arık, som ble utnevnt som arkeolog ved Ministeriet for Utdanning, avdekket en galatisk by under utgravningene i Karalar, og presenterte en inskripsjon tilhørende Deiotaros for verden. En kilde som samler antikke inskripsjoner, opplyser at en gravinskripsjon funnet i Karalar tilhører Deiotaros Philopator, sønnen til den galatiske tetrarken Deiotaros, og at den dateres til perioden 43-40 f.Kr. Derfor er Karalar knyttet til Blucium, festningen der Deiotaros bodde, ifølge Strabon. Men denne koblingen er ikke helt sikker; studier, som artikkelen til Stephen Mitchell publisert i Anatolian Studies i 1974, fortsetter å diskutere plasseringen av de galatiske festningene. Husk dette som en hypotese når du ser på området fra toppen av fjellet. Legg også merke til åsene rundt fjellet. Ifølge den engelske Wikipedia kan man se rester av et tempel og gravhauger nord for landsbyen, og det finnes et bilde av en galatisk gravhaug i området på Commons. Du vil se ulovlige gravehull i noen av disse gravhaugene. Doç. Dr. Çiğdem Gençler Güray fra Ankara Universitet forteller at etter overflateundersøkelser har man funnet ut at skattejegere har brukt dynamitt i området, og at skaden er irreversibel. Hun er også den som sier at det ikke finnes noen skjulte skatter i steinene eller veggene. Hvis du ser et hull eller en ødelagt bit, ikke rør ved det og ikke flytt noe. Overflateundersøkelsen som ble ledet av Güray, startet høsten 2021, og viste at Karalar var et viktig senter før romertiden, i den hellenistiske perioden, med murer, strukt Områdets bredde forklarer i seg selv hvorfor en garnison ble etablert akkurat her. Det beste lyset for fotografering er tidlig om morgenen; utover formiddagen blir terrenget flatt og lyset hardt. Det er svært få skygger i området, så det er viktig å bruke hatt og drikke mye vann om sommeren. Vinden kan være sterk på toppen, så hold deg nær bakken og unngå å gå for nær kanten. En time og femten minutter er nok tid til å se hele området, inkludert steinene, trappene og den nærmeste gravhugen. Deretter kan du returnere til landsbyen og fortsette de åtte kilometerne til distriktets sentrum, hvor du finner Satıkadın-museet.
Kilder: Kahramankazan kommune, Kahramankazan historie; DHA, hellenistiske, romerske og bysantinske bosetninger i Ankara; TDV Islam-leksikon, Remzi Oğuz Arık; Attalus, Epitaph of Deiotarus Philopator.

Satı Kadın-museet er et toetasters hus, som ble restaurert av Kahramankazan kommune og omgjort til et museum i 2014. Foran museet står en byste av Satı Kadın, og en minnefontene som forteller om livet hennes i ulike faser. Les informasjonen på fontenen før du går inn; den beskriver hennes tid som ordfører, møtet med Atatürk, hennes tid som parlamentsmedlem og hennes siste år. Denne korte lesingen vil gi deg en oversikt over livet hennes, som du kan bruke som referanse når du ser på gjenstandene inne i huset. Her er en oversikt over historien hennes: Ifølge Wikipedia ble Satı Kadın født i Kazan-landsbyen i 1890. Hennes egentlige navn var Hatice, og hun ble kjent som Satı Ağa etter å ha vunnet en kamp mot en lokal stormann for å sikre arven etter sin far. I løpet av uavhengighetskrigen jobbet hun med å skaffe forsyninger til hæren, og etter alfabetreformasjonen lærte hun å lese og skrive i de nye folkeskolene. Etter at kvinner fikk rett til å stille som ordførere i høsten 1933, ble hun valgt som ordfører i Kazan-landsbyen. Etter at kvinner fikk rett til å stemme og bli valgt i 1934, var hun en av de atten kvinnene som ble valgt inn i parlamentet i det første valget. Kahramankazan kommune omtaler henne som den første kvinnelige parlamentsmedlemmet fra en landsby; hun var parlamentsmedlem for Ankara fra 1935 til 1939 og var medlem av landbrukskomiteen. Detaljene rundt møtet hennes med Atatürk varierer avhengig av kilden. Wikipedia skriver at Atatürk møtte henne i 1934 da han reiste gjennom Halkavun-distriktet på vei til Kızılcahamam. Barnebarnet hennes forteller til Anadolu Ajansı at Atatürk besøkte distriktet samme år på vei til Istanbul, og at da landsbyboerne var forsiktige, trådte Satı Kadın frem og tilbød ham en drikke. Ifølge familietradisjonen sa hun at hun var født i 1919, og at hun ikke hadde levd før nasjonalkampen startet. I parlamentets registre står det at navnet hennes var Hatı Çırpan; ifølge barnebarnet hennes var det Atatürk som ga henne dette navnet. Spør personalet inne i museet om disse historiene; kommunen skriver at de gir besøkende informasjon. Inne i museet vises gjenstander som Satı Kadın brukte, klær og andre objekter fra den tiden. Vær spesielt oppmerksom på bildene og maleriene på veggene, fordi de viser den klareste fremstillingen av reisen fra et vanlig landsbyhus til talerstolen i parlamentet. Ifølge en artikkel i Anadolu Ajansı bevarer familien også den tradisjonelle kjolen og beltet hun brukte da hun møtte Atatürk. I følge samme artikkel lånte Satı Kadın denne kjolen ut til unge jenter som ikke hadde medgift, slik at de kunne bruke den i bryllupene sine. Når du går rundt i de små rommene i huset, legg merke til størrelsen på et typisk landsbyhus fra den Før du reiser, bør du bekrefte åpningstidene for museet hos Kahramankazan kommune. I distriktet finnes det også en park som bærer hennes navn, Satıkadın-parken, hvor det står et minnesmerke. Hvis du har tid, kan du ta en kort avstikker dit. Et besøk på førtifem minutter er tilstrekkelig for å se huset, hagen og fontenen. Derfra kan du ta en pause til lunsj i Kurtboğazı, ved siden av demningen langs veien til Istanbul. Kilder: Kahramankazan kommune, Satı Kadın Museumshus; Anadolu Ajansı, Minnet om Satıkadın; Wikipedia, Hatı Çırpan og Satıkadın-museet.

Ruten stopper ved et sted som ikke er et museum, men et sted for en pause. Ifølge Kahramankazan kommune ligger Kurtboğazı-demningen langs veien til Istanbul, omtrent fem kilometer fra sentrum. Etter å ha gått i solen i Karalar og stått oppe i museet, tar vi oss tid til å sitte ned, spise og samle krefter for andre halvdel av dagen. Vi går ikke inn på detaljer om når demningen ble bygget eller dens rolle i Ankaras vannsystem på denne ruten; her er det viktigste å finne en god plass ved vannkanten.

Kommunen skriver at det finnes piknikbord, restauranter og dedikerte rekreasjonsområder rundt innsjøen. Samtidig informerer ASKİ (Ankaras vann- og avløpsverk) om at demningsområdene er et beskyttet område, og at det er farlig og forbudt å bade, grille eller ha piknik der. Kombiner denne informasjonen: Spis på en av restaurantene ved vannkanten eller på et av de organiserte områdene, ikke sett opp provisoriske måltider ved vannkanten, og ikke tenne bål noe sted. Disse stedene fylles raskt opp i helgene, så det er lettere å komme dit i løpet av uken. Ta med deg søppelet ditt; ASKİ minner om at alt som kastes i bekker og langs kysten forringer vannkvaliteten. Det er absolutt forbudt å bade; ASKİ-ansatte sier at disse områdene ikke er egnet for bading på grunn av det leireholdige og gjørmete bunnlaget i demningen.

Kommunens nettside nevner sportsfiske og skriver at det finnes abbor, karpe og ørret i innsjøen. Hvis du ønsker å fiske, bør du sette deg inn i gjeldende fiskeregler på forhånd. En kort naturopplevelse langs kysten er den beste måten å få beina i gang etter måltidet. Mens du går, ta et blikk på landskapet. Kommunen skriver at distriktet ligger i Akıncı-sletten, og at man i nord kan se de sørlige utløperne av Köroğlu-fjellene, som skiller Sentral-Anatolia fra Vest-Karadeniz. Se på høydeområdene i nord; det er dit fjellene kommunen nevner ligger. Demningen får vann fra elvene Bahtılı, Kınık, Pazar og Uzunöz. Navnet Kınık er også navnet på en av landsbyene der Gurays team fant keramikkfragmenter om morgenen. Dermed sitter du over kartet fra den arkeologiske overflateundersøkelsen fra morgenen under lunsjpausen. Også produktene fra sletten er relevante for dette stoppet. Ifølge kommunen dyrkes hvete, bygg, kikerter og sukkerroer i distriktet, men det mest kjente produktet er melon fra sletten. I august og september arrangeres et melonmarked under ledelse av kommunen. Hvis du reiser dit på slutten av sommeren, bør du se etter denne melonen på bodene langs veien og på markedet; det vil være en fin måte å avslutte dagen på ved Karagöl. En time og femten minutter er nok til å spise, ta en kort spasertur ved vannkanten og sl Kilde: Kahramankazan kommune, Kurtboğazı-demningen; Kahramankazan kommune, historien til Kahramankazan; ASKİ (Ankara Su ve Kanalizasyon İdaresi), advarsel om at det er farlig og forbudt å gå inn i demningene.

Çubuk By Museum ligger i sentrum av distriktet, i Bekir Ağalar-gården, som tilhørte en av distriktets velstående familier. Kommunen restaurerte gården i 2013, og i 2015 ble den åpnet som en utstilling under den internasjonale Çubuk-festivalen for syltede grønnsaker og kultur. I 2017 ble bygningen registrert som et bymuseum av Kultur- og turistministeriet. Ifølge Wikipedia har museet ikke parkering, så du må parkere bilen i en nærliggende gate og gå. Før du går inn, bør du stoppe i hagen. Ifølge bildetekstene på Commons vises arkeologiske funn i hagen. Ifølge historien til Çubuk kommune har distriktet opplevd perioder etter hittittene, inkludert frigere, galatere, persere, romere og bysantiner; laget du så i Karalar om morgenen, finnes også her. Spør en ansatt om hvor steinene i hagen kommer fra. Deretter bør du se på fasaden med balkonger, og finn et sted fra gaten hvor du kan se hele bygningen; det er best å ta bilder på ettermiddagen når lyset kommer fra siden. En detalj som øker viktigheten av gården er at, ifølge Kulturportalen, Atatürk bodde i denne gården da han besøkte distriktet i 1933. Historien du hørte om morgenen på Satıkadın-museet, fant sted et år senere; begge distriktenes museer bevarer minner om to separate besøk fra samme periode. Ta dette opp som et samtaleemne med en ansatt, da lokale fortellinger er rike på slike detaljer. Inne i museet er det et panorama som viser slaget ved Ankara i 1402. For å forstå slaget, bør du vite at, ifølge Wikipedia, slaget ble utkjempet i Çubuk-sletten den 20. eller 28. juli 1402 mellom Det osmanske riket og Timur-imperiet. Den osmanske sultanen, Bayezid I, ble tatt til fange, og staten gikk inn i en periode uten hersker som varte i elleve år. Når du står foran panoramaet, forestill deg at den osmanske hæren var vendt mot Melikşah-landsbyen, mens Timur hadde leir i Çubuk-elvens slette. Stedet for slagmarken er ikke uten omstridt; noen forskere har foreslått landsbyen Culuk i Haymana, men den vanligste oppfatningen er at det var i Çubuk-sletten. Ifølge Çubuk kommune har mange av distriktets landsbyer fått navnene sine fra dette slaget. Okçular (Bueskyttere) fikk navnet sitt fordi det ble brukt som hovedkvarter for Bayezids bueskyttere. Ifølge kommunen ble Bayezid tatt til fange etter at hesten hans snublet og falt på en ås i Mahmutoğlan-området. Det sies at landsbyen Kışlacık fikk navnet sitt fordi Bayezids soldater hadde etablert en leir der. Det siste stedet for dagen, Karagöl, ligger innenfor grensene til den landsbyen. Å lete etter disse stedsnavnene i panoramaet, lar deg lese museet som Hvis du kommer på en torsdag, arrangerer kommunen et lokalt marked i distriktet, sammen med et marked for lokale produkter. Her finner du blant annet "bazlama" (tykt brød), smør, ost, kirsebær og kvitebær. I sentrum ligger også en registrert bygning, kjent som "Tahta Minareli Camii" (moskeen med det trekonstruerte minarettet), som er bygget av leire. En kort spasertur er nok til å se på arkitekturen. Deretter kan du reise nordvestover, omtrent 28 kilometer, til Karagöl. Kilder: Kulturportalen, Çubuk bymuseum; Çubuk kommune, historiske steder og historie; Wikipedia, Ankara-slaget og Çubuk bymuseum.

Dagens siste stopp er Karagöl, som ligger mellom Çubuk og Kızılcahamam, ved foten av Kavak Dağı og Yıldırım Dağı. Ifølge Landbruks- og skogbruksministeriet ligger naturparken 28 kilometer fra Çubuk og 68 kilometer fra Ankara. Veien slynger seg nordvestover og oppover, og innsjøen ligger 1630 meter over havet. På grunn av denne høyden er det betydelig kjøligere her om kvelden enn i lavlandet; kle deg godt før du går ut av bilen. Vi bruker dette stoppet hovedsakelig til å utforske skogen rundt innsjøen, mer enn selve innsjøen. Ifølge Wikipedia ligger Karagöl ved den nordvestlige grensen av Iran-Turans floraområde, og noen arter som finnes lenger nord i Europa-Sibiria floraområde, vokser også her. Mens du går langs kystveien, se etter den skjelvende poppelen, den svarte lønn og den kaukasiske lind. Flere typer lønn, samt valnøtter og bærbusker, er også blant artene som utgjør den frodige skogen rundt innsjøen. Furu og gran er dominerende på skråningene. Ifølge Çubuk distriktshus er denne blandingen et resultat av overgangen mellom det kontinentale klimaet i Sentral-Anatolia og det fuktige klimaet i Svartehavet, og det er til og med valnøtter blant eikene og furuene. Forskjellen mellom den tørre steppen du så i Kurtboğazı og denne skogen, er den mest slående kontrasten på ruten. Se nøye på bladene på trærne, og hvis det er en høstdag, legg merke til fargene på lønnetrærne. Ifølge Çubuk kommune finnes det kildevann i skogen ved innsjøen, og vannet som kommer ut av steinene er veldig kaldt. Kommunen opplyser også at det er mulig å se ville dyr i skogen; gå stille og ikke mat dem. Krigen du hørte om på museet, dukker også opp her. Ifølge Çubuk kommune overnattet hæren til Yıldırım Bayezid her i 1402 og dekket sitt vannbehov; Karagöl ligger innenfor grensene til Kışlacık, en landsby som sies å ha fått navnet sitt fra leiren til denne hæren. Kommunen opplyser også at det tidligere var et hotell ved innsjøen, hvor landslaget holdt leirer, men at hotellet ble forlatt og senere revet. Mens du går langs innsjøen, tenk på denne historien. I naturparken kan du nyte piknik, fotturer, fjellklatring, observasjon av flora og fauna, naturopplevelser og sportsfiske, men under kontrollerte forhold. Ved inngangen finner du et vakthus, toaletter, en inngangspaviljong, en parkeringsplass og en restaurant. Parken drives av Ankara kommune. Ikke gå i vannet i bassenget ved utløpet av innsjøen, og ikke la noe ligge igjen ved bredden. Ifølge ministeriet er det omtrent 100 000 besøkende hvert år, og parken er spesielt populær blant piknikgjengere i helgene. Mens dagen nærmer seg slut Distriktskontoret, Çubuk Karagöl Naturpark; Çubuk distriktadministrasjon, Karagöl; Çubuk kommune, severdigheter; Wikipedia, Karagöl (Çubuk).