Fra Boztepe til Hamsiköy, langs den gamle handelsruten.

Start turen din øst for byen, på Boztepe, og gå først til utkikkspunktet. Herfra kan du se havnen, den historiske bykjernen og byen som strekker seg langs kysten i ett blikk. Ifølge Trabzon provins kultur- og turistdirektorat er Boztepe et viktig landskapselement og et populært rekreasjonsområde på toppen av en høyde som dominerer byen. Denne beskrivelsen er fortsatt relevant i dag, fordi åsen har vært et viktig grøntområde for byen i århundrer. Når du ser mot havnen, husk at ifølge en studie publisert i Belleten, gikk de fleste karavaneruter fra Bayburt og Gümüşhane ned til byen via Boztepe. Det betyr at åsen du står på var det siste hinderet for lasten som kom fra det indre Anatolia før den nådde havet.

Deretter følger du den trekonstruerte stien som går østover. Denne stien, som er åpnet av Ortahisar kommune, er omtrent 1100 meter lang og er bygget på en plattform med stålbein. Ifølge rapporter er plattformen hevet over bakken for å minimere graving og fylling. Underveis finner du to terrasser, en med glass og en med tre, samt to trekonstruerte balkonger med utsikt over landskapet. Balkongene har sitteplasser, paviljonger og svinger, og er det perfekte stedet for en kort pause. Fra den glassdekkede terrassen kan du se skråningen under deg, mens de som er redde for høyder kan bli på den trekonstruerte terrassen.

Mens du går, tenk på åsens historie. Ifølge Wikipedia ble Boztepe i osmansk tid først brukt som beitemark, før den gradvis ble bebygd. Evliya Çelebi nevnte vingårdene her da han besøkte Trabzon i 1640. I dag er det ingen vingårder på skråningen, men åsens grønne karakter viderefører tradisjonen for rekreasjon. I en bok fra 1681 står det at innbyggerne i området var fritatt for skatt fordi de var ansvarlige for vedlikehold av veiene. Denne detaljen bekrefter igjen at åsen var et viktig veikryss. I 1834, da befolkningen vokste, ble bosetningen delt inn i to områder: Yukarı Boztepe (Øvre Boztepe) og Aşağı Boztepe (Nedre Boztepe).

Når du ser mot den sørlige skråningen, ser du området Gölçayırı. Ifølge studien i Belleten var dette området, som er kjent som Skylolimne i bysantinske kilder, stedet hvor Mahmud Pasha slo leir sommeren 1461. Navnet betyr "hundesump" på gresk, og i dag er det verken innsjø eller sump der. Det beste lyset for fotografering er tidlig om morgenen og ved solnedgang; ettermiddagssolen får havnen til å se flat og blek ut. Når byens lys tennes om kvelden, forandrer landskapet seg fullstendig, så du kan eventuelt snu ruten og besøke Boztepe til slutt. Når du går ned fra åsen, kan du ta kommunebussen eller kjøre bilen direkte til sentrum, til Zeytin

Når du ankommer til Zeytinlik Caddesi og står foran huset, bør du ta noen minutter til å stå utenfor før du går inn. Ifølge Kulturportalen ble denne bygningen bygget som bolig mellom 1898 og 1913 av Banker Kostaki Teofilaktos. Tyrkiske kilder oppgir at arkitektene var italienere, og at en betydelig del av materialene ble importert fra Italia. Hjørnet med tårnet er best å se fra fortauet. Husets senere historie er like lagdelt som fasaden: Etter at Teofilaktos gikk konkurs i 1917, ble eiendelene hans beslaglagt, og huset gikk over til familien Nemlioğlu. Atatürk ble gjestet i dette huset sammen med sin kone Latife Hanım og delegasjonen under sitt første besøk i Trabzon 15.-17. september 1924.

Start besøket i første etasje, da dette nivået forteller om husets historie. Ifølge den engelske Wikipedia-artikkelen er første etasje utformet som en utstilling som kronologisk viser bygningens arkitektur og historie. Se opp; Kulturportalen oppgir at veggene i alle etasjer, bortsett fra kjelleren, er dekorert med malerier. Disse dekorasjonene varierer fra rom til rom, så ta deg tid til å stoppe i hvert rom og se på kantene der veggene møter taket. Detaljene rundt dører og vinduer fortjener også oppmerksomhet.

Deretter kan du forestille deg årene da huset skiftet eiere. Bygningen, som ble nasjonalisert under guvernør Ali Galip Bey, ble brukt som regjeringskontor mellom 1927 og 1931, og som inspektørkontor mellom 1931 og 1937. I 1937 ble den overført til Ministeriet for Nasjonal Utdanning, og fungerte som en videregående skole for jenter i nesten et halvt århundre. I 1987 ble huset overført til Kulturdepartementet, og etter en restaurering mellom 1988 og 2001, ble det åpnet som et museum 22. april 2001. Til tross for den varierte bruken, viser det faktum at dekorasjonene har overlevd, hva restaureringen har klart å bevare.

Deretter kan du gå ned i kjelleren. Her finner du en arkeologisk avdeling som viser en samling fra bronsealderen til bysantinsk tid. I tillegg til marmor-, basalt-, keramikk-, metall- og glassgjenstander, vises også gamle mynter. Hvis du følger utstillingene i kronologisk rekkefølge, vil du lettere få et inntrykk av den tusenårige bosettingshistorien langs Trabzons kyst. Til slutt kan du gå opp til første etasje og besøke den etnografiske avdelingen, hvor du finner gjenstander fra hverdagen og artefakter fra osmansk tid. Etter besøket kan du ta en kort pause i hagen. Sjekk de oppdaterte åpningstidene og stengte dager på den offisielle nettsiden før du drar. Fra her er det en kort kjøretur til Soğuksu; på grunn av den bratte veien, er det bedre å ta en

Når du kommer til inngangen til Soğuksu, gå ikke direkte inn i villaen, men ta heller en tur langs stien som går gjennom furuskogen. Ifølge Kulturdepartementet i Trabzon er villaen omgitt av furutrær, og det er fra disse trærne du får den beste utsikten. Hagen foran med basseng og blomsterbed gir de beste fotomulighetene. Villaen ble bygget som en sommerresidens av den trabzonske bankmannen Konstantin Kabayanidis. Byggeåret varierer i ulike kilder: Kulturportalen nevner begynnelsen av 1800-tallet, Wikipedia sier at byggingen startet i 1890 og ble fullført i 1912, mens en annen side av departementet nevner 1913. Derfor er det tryggest å si at villaen ble bygget i løpet av slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Når du nærmer deg fasaden, legg merke til materialene. Ifølge Wikipedia er villaen bygget i en kombinasjon av stein, murstein og tre, og den har fire etasjer inkludert kjelleren. Kulturdepartementet sier at fasaden er dekorert med stein, mens det er brukt murstein innvendig, og trappene er laget av tre med rekkverk. Innflytelsen fra renessansearkitekturen er tydelig i de forseggjorte dekorasjonene på fasaden. Når du går inn, begynn med stuen, oppholdsrommet, spisestuen og gjesterommet i første etasje. I andre etasje finner du et arbeidsrom, et stort soverom, venterom og møterom, mens det i tredje etasje er to mindre rom. Ifølge en artikkel på Haber7, inneholder museet 344 gjenstander, inkludert møbler, porselen, tepper og malerier fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Å vite hvordan villaen ble omgjort til et museum vil berike besøket ditt. Etter folkeforskyvningen ble bygningen overført til staten i 1923, kjøpt av fylkesadministrasjonen i 1930 og overført til Atatürk i 1931. Atatürk ble mottatt her under sitt første besøk i 1924, kom tilbake i november 1930, og under sitt siste besøk i juni 1937, overnattet han to netter på villaen. Ifølge Kulturportalen tok Atatürk beslutningen om å donere sin formue til nasjonen her, 11. juni 1937. Etter Atatürks død ble villaen kjøpt av kommunen og åpnet som et museum i 1943.

På slutten av omvisningen, gå tilbake til hagen og se på den dobbeltdørsdelen på baksiden av villaen. Ifølge artikkelen er det en cisterne under denne delen som samler opp regnvann, og en tunnel som førte til skogen, men som nå er stengt. Denne passasjen er ikke synlig i dag, men det viser hvor nøye villaen var planlagt som en sommerresidens. Trabzon kommune er ansvarlig for vedlikeholdet av villaen. S

Når du passerer Maçka og begynner å kjøre oppover Zigana-veien, vil du merke at dalen blir smalere og luften kjøligere. Kulturportalen beskriver Hamsiköy som et gammelt gjestehus som ligger ved foten av Zigana-fjellet, langs den nordlige ruten av Silkeveien, 19 kilometer fra Maçka. En forskningsrapport fra Belleten bekrefter at Zigana-veien går gjennom Hamsiköy og Maçka, og fører til Boztepe, og at veien er i bruk hele året. Det betyr at varene som du ser fra toppen om morgenen og som er på vei til havnen, passerer akkurat gjennom denne landsbyen. Når du ankommer landsbyen, parkerer du bilen og tar en spasertur for å bli kjent med dalen.

Kulturportalen sier at navnet på landsbyen, Hamsiköy, kommer fra det arabiske ordet "hamse", som betyr fem, og at bosetningen består av fem distinkte deler. TÜRKPATENTs geografiske merke registrerer disse fem landsbyene som Hamsiköy, Çıralı, Güzelyayla, Dikkaya og Başar. Wikipedia opplyser at det gamle navnet på bosetningen var Ciharlı, og at navnet ble endret til Hamsiköy i 1959 ved lov. Mens du går, legg merke til de gamle husene og steinfontenene langs elven; Kulturportalen beskriver disse som en del av landsbyens naturlige skjønnhet. Om våren blomstrer skogroser med lilla blomster på skråningene og farger dalen. Tåke er et vanlig fenomen her; når den legger seg over fjellsidene, kan utsikten endre seg på få minutter.

Deretter kommer vi til desserten som er kjent fra hele området. Hamsiköy-puddingen ble registrert som et geografisk produkt i 2017, og eieren av registreringen er Maçka Håndverkerforening. Registreringsdokumentet sier at desserten kun lages med melk, ris, sukker og en klype salt. Ifølge dokumentet ligger landsbyen i en høyde mellom 1200 og 1600 meter, og fordi skråningen mot havet får mye nedbør, er beiteområdene grønne det meste av året. Det fremgår at smaken av melken kommer fra de forskjellige plantene i beiteområdene, og at produksjonen, inkludert tilgangen på melk, må foregå innenfor et definert geografisk område. Tilberedningen skjer i to gryter, og konsistensen kan bedømmes ved at den renner jevnt fra skjeen som honning. Desserten kan serveres fersk eller med en karamellisert overflate, og kan pyntes med kanel og valnøtter.

Kulturportalen nevner at det også produseres ost, smør, trådpølse og cottage cheese av melken i landsbyen; du kan vurdere å ta med deg noen av disse produktene når du reiser. Trabzon Kultur- og Turistkontor opplyser at det finnes pensjonater i Hamsiköy, så det er mulig å forlenge oppholdet og overnatte her.