Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye
Fra Boztepe til Hamsiköy, langs den gamle handelsruten.
Ruter4 Stopp

Fra Boztepe til Hamsiköy, langs den gamle handelsruten.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Den beste måten å forstå Trabzon på er å først se byen fra et høyt punkt, og deretter reise sørover mot fjellene. Denne ruten gjør nettopp det. Den starter ved Boztepe, som ligger over byen, og går ned til Kostaki Konağı på Zeytinlik Caddesi, som i dag er Trabzon Museum. Deretter fortsetter den til Atatürk Köşkü, som ligger i en furuskog på Soğuksu-ryggen, og ender i Hamsiköy, ved foten av Zigana-fjellet. Det er en logisk rekkefølge. En studie publisert i Belleten viser at mange av de historiske veiene som gikk fra Bayburt og Gümüşhane til Trabzon havn, hadde Boztepe som sitt endepunkt. Den viktigste av disse er Zigana-veien, en del av Silkeveien, og en rute som er i bruk hele året. Denne veien gikk gjennom Hamsiköy og ned til Maçka, og derfra videre til byen via Boztepe. Vi følger denne ruten i motsatt retning: vi starter fra toppen over havnen og går opp til der karavanene pleide å overnatte i fjellene. De to stoppene underveis viser rikdommen som denne handelen brakte til byen på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Kostaki Konağı ble bygget som et bankdirektørens hjem, mens villaen i Soğuksu ble bygget som et sommerhus for en annen bankmann. Begge er inspirert av europeisk arkitektur, og begge ble senere overtatt av det offentlige og omgjort til museer. Kostaki Konağı har vist frem arkeologiske og etnografiske gjenstander siden 2001, mens villaen har vært et museum siden 1943. Boztepe, som Evliya Çelebi skrev om, er i dag et av de mest populære reisemålene i byen, med en utsiktsterrasse og en trepromenade. Dagen gir deg muligheten til å oppleve både byens landskap og dens nære historie. Ruten er en kombinasjon av gåing og transport. Utsiktsterrassen og trepromenaden ved Boztepe er flate og enkle, og museet ligger i sentrum. Veien til villaen er kort, men bratt, så det er mer praktisk å ta bil eller buss. For å komme til Hamsiköy må du ta bussen til Maçka og deretter følge Zigana-veien. Ifølge Wikipedia ligger Hamsiköy 48 kilometer fra byens sentrum, og offentlig transport er ikke praktisk. Etter hvert som du kjører oppover fjellet, endres været raskt, med tåke, regn og temperaturforskjeller. Ta med en regnjakke og lagvis med klær. Om vinteren kan det være snø på Zigana-veien, så sjekk forholdene før du reiser. Sjekk de offisielle nettsidene til museet og villaen før du drar for å finne åpningstider og dager de er stengt. Det er tradisjon å avslutte dagen i Hamsiköy med en lokal spesialitet, "sütlaç" (rispudding). Men ikke bruk for mye tid på å vandre rundt i landsbyen; det er best å forlate den Kilder:

Ortahisar, Trabzon
Ruter
4 Stopp
~4 t 35 min på stedene
Reise ~41,7 km · 1 t 21 min
Totalt ~5 t 56 min
19. oktober 2026

Rutestopp

1
Boztepe

Boztepe.

~1 t her
Boztepe Mahallesi, Ortahisar / Trabzon

Start turen din øst for byen, på Boztepe, og gå først til utkikkspunktet. Herfra kan du se havnen, den historiske bykjernen og byen som strekker seg langs kysten i ett blikk. Ifølge Trabzon provins kultur- og turistdirektorat er Boztepe et viktig landskapselement og et populært rekreasjonsområde på toppen av en høyde som dominerer byen. Denne beskrivelsen er fortsatt relevant i dag, fordi åsen har vært et viktig grøntområde for byen i århundrer. Når du ser mot havnen, husk at ifølge en studie publisert i Belleten, gikk de fleste karavaneruter fra Bayburt og Gümüşhane ned til byen via Boztepe. Det betyr at åsen du står på var det siste hinderet for lasten som kom fra det indre Anatolia før den nådde havet.

Deretter følger du den trekonstruerte stien som går østover. Denne stien, som er åpnet av Ortahisar kommune, er omtrent 1100 meter lang og er bygget på en plattform med stålbein. Ifølge rapporter er plattformen hevet over bakken for å minimere graving og fylling. Underveis finner du to terrasser, en med glass og en med tre, samt to trekonstruerte balkonger med utsikt over landskapet. Balkongene har sitteplasser, paviljonger og svinger, og er det perfekte stedet for en kort pause. Fra den glassdekkede terrassen kan du se skråningen under deg, mens de som er redde for høyder kan bli på den trekonstruerte terrassen.

Mens du går, tenk på åsens historie. Ifølge Wikipedia ble Boztepe i osmansk tid først brukt som beitemark, før den gradvis ble bebygd. Evliya Çelebi nevnte vingårdene her da han besøkte Trabzon i 1640. I dag er det ingen vingårder på skråningen, men åsens grønne karakter viderefører tradisjonen for rekreasjon. I en bok fra 1681 står det at innbyggerne i området var fritatt for skatt fordi de var ansvarlige for vedlikehold av veiene. Denne detaljen bekrefter igjen at åsen var et viktig veikryss. I 1834, da befolkningen vokste, ble bosetningen delt inn i to områder: Yukarı Boztepe (Øvre Boztepe) og Aşağı Boztepe (Nedre Boztepe).

Når du ser mot den sørlige skråningen, ser du området Gölçayırı. Ifølge studien i Belleten var dette området, som er kjent som Skylolimne i bysantinske kilder, stedet hvor Mahmud Pasha slo leir sommeren 1461. Navnet betyr "hundesump" på gresk, og i dag er det verken innsjø eller sump der. Det beste lyset for fotografering er tidlig om morgenen og ved solnedgang; ettermiddagssolen får havnen til å se flat og blek ut. Når byens lys tennes om kvelden, forandrer landskapet seg fullstendig, så du kan eventuelt snu ruten og besøke Boztepe til slutt. Når du går ned fra åsen, kan du ta kommunebussen eller kjøre bilen direkte til sentrum, til Zeytin

Boztepe er en naturlig utsiktspunkt som ligger sørøst for sentrum av Trabzon, omtrent 230 meter over havnivå, og som gir en fantastisk utsikt over hele byen. Fra foten av åsen strekker de gamle bydelene i Ortahisar, havnen og kystlinjen seg sammen. For de som besøker Trabzon for første gang, er dette et ideelt sted for å få et overblikk over byens layout. På klare dager kan man se kystlinjen som strekker seg vestover mot Akçaabat og østover mot Yomra, samt hvor havet møter horisonten. Åsens historie går tilbake til antikken, og den er nevnt i gamle kilder under navnet Minthrion. I osmansk tid ble skråningene i lang tid brukt som beitemarker og vingårder. I 1640 nevnte Evliya Çelebi, i sin reisebeskrivelse fra Trabzon, vingårdene på Boztepe. Det antas at den nåværende bydelen først ble omtalt i osmanske registre under navnet Ketancızade Mahallesi, og i folketellingen fra 1834 var bebyggelsen delt inn i to separate bydeler: Yukarı Boztepe (Øvre Boztepe) og Aşağı Boztepe (Nedre Boztepe). Ifølge en skattejournal fra 1681 var innbyggerne fritatt visse skatter fordi de var ansvarlige for vedlikehold av veiene, noe som også forteller noe om åsens posisjon i forhold til veiene som førte inn til byen. Bydelen ble hardt rammet under den russiske okkupasjonen under første verdenskrig. I dag er Boztepe en av de bebodde bydelene i Ortahisar, med en befolkning på over 7000, ifølge data fra 2024. Boztepe er faktisk det siste punktet på de historiske veiene som førte fra det sentrale Anatolia til havnen i Trabzon. En studie publisert i Belleten viser at Galyan-veien, som kom fra Bayburt, og den gamle Silkeveien som kom ned fra Zigana, koblet seg til byen og havnen via Boztepe etter å ha passert Maçka. Den samme studien forteller at den osmanske hæren under felttoget i 1461 slo leir i nærheten av Gölçayır, på sørsiden av Boztepe, et område som bysantinske kilder kalte Skylolimne. Skylolimne, et gresk sammensatt ord, betyr ifølge studien "Hundelagune" eller "Hundesump". Denne sumpen, hvor regn- og kildevann samlet seg tidligere, er i dag fullstendig bebygd, og det er ingen spor igjen. Når du ser ned fra åsen, ser du altså ikke bare et landskap, men også det punktet hvor karavaner og hærer har ankommet byen i århundrer. I dag er det mest kjente trekket ved Boztepe utsiktsterrassen. Utsiktsterrassen og gangveien som ble åpnet av Ortahisar kommune i april 2023, strekker seg omtrent 1100 meter langs nordhellingen av åsen, i retning øst. Ifølge informasjon som har kommet frem i media, Neden aşağıda havnenes bølgebryter, Ortahisars røde tak og kystveien ligger som på et kart. På dager med skiftende vær kan man observere hvordan skyene skaper skyggespill over havet. Om kvelden samles folk for å se solnedgangen, og når mørket faller på, skaper de opplyste lysene langs kysten et unikt syn. De beste tidspunktene for fotografering er vanligvis tidlig om morgenen og før solnedgang, da ettermiddagslyset kan få tåken over havet til å skjule landskapet. Utenfor plattformen er en stor del av åsen et grønt rekreasjonsområde. Med omgivelsene tilrettelagt er det lagt til stier, sitteplasser og lekeområder, og det har blitt et sted hvor familier tilbringer dagen om sommeren. I en by preget av mye bebyggelse, er Boztepe et av de få åpne områdene som i stor grad har bevart sin grønne karakter. Derfor er det ikke bare et turistmål for innbyggerne i Trabzon, men også et sted hvor de kan finne ro og avkobling. Man kan enkelt komme seg til Boztepe fra sentrum med kommunebuss, taxi eller privatbil. For de som liker å gå, er det en stigning fra sentrum som tar omtrent en halv time, avhengig av tempoet, og utsikten blir stadig bedre underveis. For de som kommer med bil, finnes det parkeringsplasser på toppen. Det er lurt å sjekke været før man drar, da utsikten kan være helt blokkert på tåkete eller regnfulle dager. Åpningstidene for kafeer og terrasser kan variere avhengig av sesongen, så det er best å få oppdatert informasjon fra de som driver stedet. Når man går ned fra toppen, kan man enkelt besøke museene i Ortahisar eller Atatürk-paviljongen i retning Soğuksu, noe som er en enkel måte å fortsette dagen med å utforske byens historiske preg.
2
Trabzon Müzesi (Kostaki Konağı)

Trabzon Museum (Kostaki-gården)

~1 t 15 min her
Gazipaşa Mahallesi, Zeytinlik Caddesi, Ortahisar / Trabzon

Når du ankommer til Zeytinlik Caddesi og står foran huset, bør du ta noen minutter til å stå utenfor før du går inn. Ifølge Kulturportalen ble denne bygningen bygget som bolig mellom 1898 og 1913 av Banker Kostaki Teofilaktos. Tyrkiske kilder oppgir at arkitektene var italienere, og at en betydelig del av materialene ble importert fra Italia. Hjørnet med tårnet er best å se fra fortauet. Husets senere historie er like lagdelt som fasaden: Etter at Teofilaktos gikk konkurs i 1917, ble eiendelene hans beslaglagt, og huset gikk over til familien Nemlioğlu. Atatürk ble gjestet i dette huset sammen med sin kone Latife Hanım og delegasjonen under sitt første besøk i Trabzon 15.-17. september 1924.

Start besøket i første etasje, da dette nivået forteller om husets historie. Ifølge den engelske Wikipedia-artikkelen er første etasje utformet som en utstilling som kronologisk viser bygningens arkitektur og historie. Se opp; Kulturportalen oppgir at veggene i alle etasjer, bortsett fra kjelleren, er dekorert med malerier. Disse dekorasjonene varierer fra rom til rom, så ta deg tid til å stoppe i hvert rom og se på kantene der veggene møter taket. Detaljene rundt dører og vinduer fortjener også oppmerksomhet.

Deretter kan du forestille deg årene da huset skiftet eiere. Bygningen, som ble nasjonalisert under guvernør Ali Galip Bey, ble brukt som regjeringskontor mellom 1927 og 1931, og som inspektørkontor mellom 1931 og 1937. I 1937 ble den overført til Ministeriet for Nasjonal Utdanning, og fungerte som en videregående skole for jenter i nesten et halvt århundre. I 1987 ble huset overført til Kulturdepartementet, og etter en restaurering mellom 1988 og 2001, ble det åpnet som et museum 22. april 2001. Til tross for den varierte bruken, viser det faktum at dekorasjonene har overlevd, hva restaureringen har klart å bevare.

Deretter kan du gå ned i kjelleren. Her finner du en arkeologisk avdeling som viser en samling fra bronsealderen til bysantinsk tid. I tillegg til marmor-, basalt-, keramikk-, metall- og glassgjenstander, vises også gamle mynter. Hvis du følger utstillingene i kronologisk rekkefølge, vil du lettere få et inntrykk av den tusenårige bosettingshistorien langs Trabzons kyst. Til slutt kan du gå opp til første etasje og besøke den etnografiske avdelingen, hvor du finner gjenstander fra hverdagen og artefakter fra osmansk tid. Etter besøket kan du ta en kort pause i hagen. Sjekk de oppdaterte åpningstidene og stengte dager på den offisielle nettsiden før du drar. Fra her er det en kort kjøretur til Soğuksu; på grunn av den bratte veien, er det bedre å ta en

Trabzon-museet er et arkeologisk og etnografisk museum som ligger i Kostaki-gården, som ligger i Zeytinlik Caddesi i sentrum av byen. Kostaki-gården ble bygget som bolig av bankieren Kostaki Teofilaktos mellom 1898 og 1913. Ifølge Kulturportalen ble bygningen designet av italienere, og en betydelig del av materialene ble importert fra Italia. Mens den tyrkiske Wikipediaen sier at arkitektens navn ikke er kjent, knytter den engelske Wikipediaen designet til Aleksandros Kakulidis, som også designet andre bygninger i byen. Det er derfor viktig å merke seg at kildene er forskjellige når det gjelder arkitekten. I 1917 gikk eieren konkurs, og hele eiendommen ble beslaglagt. I løpet av denne perioden ble bygningen kjøpt av familien Nemlioğlu. Mustafa Kemal Atatürk ble sammen med sin kone Latife Hanım og delegasjonen sin, gjestet i denne gården under sitt første besøk til Trabzon den 15.-17. september 1924. Bygningen, som ble overtatt av staten under guvernør Ali Galip Bey, ble brukt som regjeringskontor mellom 1927 og 1931. Deretter fungerte den som inspektorkontor mellom 1931 og 1937. I de neste femti årene ble bygningen brukt til utdanning. I 1937 ble gården overført til Ministeriet for nasjonal utdanning og ble brukt som en videregående skole for jenter i femti år. I 1987 ble den overført til Kulturministeriet for å bli et museum. Restaureringen startet i 1988 og ble fullført i 2001. Den 22. april 2001 ble Trabzon-museet åpnet for publikum. Det mest bemerkelsesverdige ved bygningen er den innvendige dekorasjonen. Ifølge Kulturportalen er alle veggene i alle etasjer, bortsett fra kjelleren, fullstendig dekorert med intrikate detaljer. Den engelske Wikipediaen beskriver disse dekorasjonene som håndverk med barokkinnflytelse. Utenfor er det et hjørnetårn som skiller seg ut med sin steinutforming, og er det mest gjenkjennelige elementet i gården fra gaten. Gården regnes som et av de viktigste eksemplene på sivil arkitektur i Tyrkia. Museets utstilling er organisert etter etasje, og det er lett å følge denne rekkefølgen under besøket. Kjelleren er dedikert til arkeologiske funn. Her vises marmor-, basalt-, keramikk-, metall- og glassgjenstander, samt mynter, fra bronsealderen til klassisk, hellenistisk, romersk og bysantinsk tid. Første etasje forteller om gårdens arkitektur og historie i kronologisk rekkefølge. Andre etasje er et etnografisk område som viser gjenstander som er typiske for regionen. Mellom etasjen er reservert for administrative formål og er ikke åpen for publikum. Det er en god idé å starte besøket i første etasje, da gårdens historie fortelles i rommene der. Ved å se på takene og veggene kan man Det er også mulig å gå dit til fots fra torget, og ruten kan kombineres med en spasertur gjennom de gamle markedsgatene. Siden åpningstidene, stengte dager og inngangsregler kan variere, bør du sjekke oppdatert informasjon hos museets administrasjon. For å få best mulig opplevelse av detaljene i de intrikate dekorasjonene, er det lurt å besøke museet når det er mye naturlig lys. Etter besøket kan du enten ta turen opp til Boztepe for å se byen fra oven, eller besøke Atatürk-paviljongen i Soğuksu.
3
Trabzon Atatürk Köşkü

Trabzon Atatürk-paviljongen.

~50 min her
Soğuksu Mahallesi, Ata Caddesi, Ortahisar / Trabzon

Når du kommer til inngangen til Soğuksu, gå ikke direkte inn i villaen, men ta heller en tur langs stien som går gjennom furuskogen. Ifølge Kulturdepartementet i Trabzon er villaen omgitt av furutrær, og det er fra disse trærne du får den beste utsikten. Hagen foran med basseng og blomsterbed gir de beste fotomulighetene. Villaen ble bygget som en sommerresidens av den trabzonske bankmannen Konstantin Kabayanidis. Byggeåret varierer i ulike kilder: Kulturportalen nevner begynnelsen av 1800-tallet, Wikipedia sier at byggingen startet i 1890 og ble fullført i 1912, mens en annen side av departementet nevner 1913. Derfor er det tryggest å si at villaen ble bygget i løpet av slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Når du nærmer deg fasaden, legg merke til materialene. Ifølge Wikipedia er villaen bygget i en kombinasjon av stein, murstein og tre, og den har fire etasjer inkludert kjelleren. Kulturdepartementet sier at fasaden er dekorert med stein, mens det er brukt murstein innvendig, og trappene er laget av tre med rekkverk. Innflytelsen fra renessansearkitekturen er tydelig i de forseggjorte dekorasjonene på fasaden. Når du går inn, begynn med stuen, oppholdsrommet, spisestuen og gjesterommet i første etasje. I andre etasje finner du et arbeidsrom, et stort soverom, venterom og møterom, mens det i tredje etasje er to mindre rom. Ifølge en artikkel på Haber7, inneholder museet 344 gjenstander, inkludert møbler, porselen, tepper og malerier fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Å vite hvordan villaen ble omgjort til et museum vil berike besøket ditt. Etter folkeforskyvningen ble bygningen overført til staten i 1923, kjøpt av fylkesadministrasjonen i 1930 og overført til Atatürk i 1931. Atatürk ble mottatt her under sitt første besøk i 1924, kom tilbake i november 1930, og under sitt siste besøk i juni 1937, overnattet han to netter på villaen. Ifølge Kulturportalen tok Atatürk beslutningen om å donere sin formue til nasjonen her, 11. juni 1937. Etter Atatürks død ble villaen kjøpt av kommunen og åpnet som et museum i 1943.

På slutten av omvisningen, gå tilbake til hagen og se på den dobbeltdørsdelen på baksiden av villaen. Ifølge artikkelen er det en cisterne under denne delen som samler opp regnvann, og en tunnel som førte til skogen, men som nå er stengt. Denne passasjen er ikke synlig i dag, men det viser hvor nøye villaen var planlagt som en sommerresidens. Trabzon kommune er ansvarlig for vedlikeholdet av villaen. S

Trabzon Atatürk Köşkü er et hvitt herskapshus som ligger i Soğuksu-området, med utsikt over byen, omgitt av en liten furuskog. Bygningen ble opprinnelig bygget som en sommerbolig av Konstantin Kabayanidis, en fremstående forretningsmann og bankmann fra Trabzon. Byggeåret varierer i ulike kilder. Ifølge Wikipedia på tyrkisk og en nyhetsartikkel fra en tidligere museumsleder, startet byggingen i 1890 og ble fullført i 1912. Kulturportalen oppgir derimot en mer generell dato som plasserer bygningen i 1800-tallet. Herskapshuset er preget av europeisk og vestlig renessansearkitektur, og fasaden er dekorert med forseggjorte europeiske motiver. Det er bygget i murverk med stein, murstein og tre, og består av fire etasjer, inkludert kjelleren. Ifølge nyhetsartikkelen fremhever fasaden steinarbeidet, mens innvendige vegger er utført med "bagdadi"-teknikk. Fliser fra den tiden er også brukt innendørs. Det karakteristiske, kuppelformede tårnet og den hvite fasaden gjør at herskapshuset er lett gjenkjennelig fra alle deler av hagen. Planløsningen beskrives i Kulturportalen, etasje for etasje. I første etasje finner man stuer, oppholdsrom, spisestue og gjesterom. Andre etasje inneholder et arbeidsrom, et stort soverom, et venterom og et møterom. Tredje etasje har to mindre rom. Museet opplyser også at en brønn ble bygget sammen med herskapshuset for å samle opp regnvann fra taket. I 1923 ble eiendommen overført til staten. I 1930 ble den kjøpt av den lokale administrasjonen, og i 1931 ble den overført til Mustafa Kemal Atatürk. Ifølge Kulturportalen ble Atatürk mottatt i herskapshuset under sitt første besøk i Trabzon i 1924, og han kom tilbake i november 1930. Under sitt siste besøk i juni 1937, oppholdt han seg der i to netter. Det er registrert at han den 11. juni 1937 tok beslutningen om å donere hele sin formue til folket, og at han utarbeidet en liste og sendte den til statsministeren. Etter Atatürks død, ble herskapshuset overført til hans juridiske arving, søsteren Makbule Boysan. Trabzon kommune kjøpte bygningen for å bruke den som museum, og den ble registrert i 1943. Samme år ble den åpnet for publikum som Atatürk-museet, innredet med møbler fra den tiden. Ifølge nyhetsartikkelen, utstilles på museet etnografiske gjenstander fra slutten av 1800-tallet og frem til 1900-tallet, inkludert møbler, porselen, tepper og malerier. For å få et godt inntrykk av herskapshuset, anbefales det å starte besøket i hagen. Fra den forhage med basseng, kan man best se symmetrien I regnvær kan hageveiene være glatte. Det kan være lærerikt å sammenligne Kostaki-gården ved Trabzon-museet med villaen, da begge representerer to forskjellige måter å bygge boliger på fra samme periode.
4
Hamsiköy

Hamsiköy.

~1 t 30 min her
Hamsiköy Mahallesi, Maçka / Trabzon

Når du passerer Maçka og begynner å kjøre oppover Zigana-veien, vil du merke at dalen blir smalere og luften kjøligere. Kulturportalen beskriver Hamsiköy som et gammelt gjestehus som ligger ved foten av Zigana-fjellet, langs den nordlige ruten av Silkeveien, 19 kilometer fra Maçka. En forskningsrapport fra Belleten bekrefter at Zigana-veien går gjennom Hamsiköy og Maçka, og fører til Boztepe, og at veien er i bruk hele året. Det betyr at varene som du ser fra toppen om morgenen og som er på vei til havnen, passerer akkurat gjennom denne landsbyen. Når du ankommer landsbyen, parkerer du bilen og tar en spasertur for å bli kjent med dalen.

Kulturportalen sier at navnet på landsbyen, Hamsiköy, kommer fra det arabiske ordet "hamse", som betyr fem, og at bosetningen består av fem distinkte deler. TÜRKPATENTs geografiske merke registrerer disse fem landsbyene som Hamsiköy, Çıralı, Güzelyayla, Dikkaya og Başar. Wikipedia opplyser at det gamle navnet på bosetningen var Ciharlı, og at navnet ble endret til Hamsiköy i 1959 ved lov. Mens du går, legg merke til de gamle husene og steinfontenene langs elven; Kulturportalen beskriver disse som en del av landsbyens naturlige skjønnhet. Om våren blomstrer skogroser med lilla blomster på skråningene og farger dalen. Tåke er et vanlig fenomen her; når den legger seg over fjellsidene, kan utsikten endre seg på få minutter.

Deretter kommer vi til desserten som er kjent fra hele området. Hamsiköy-puddingen ble registrert som et geografisk produkt i 2017, og eieren av registreringen er Maçka Håndverkerforening. Registreringsdokumentet sier at desserten kun lages med melk, ris, sukker og en klype salt. Ifølge dokumentet ligger landsbyen i en høyde mellom 1200 og 1600 meter, og fordi skråningen mot havet får mye nedbør, er beiteområdene grønne det meste av året. Det fremgår at smaken av melken kommer fra de forskjellige plantene i beiteområdene, og at produksjonen, inkludert tilgangen på melk, må foregå innenfor et definert geografisk område. Tilberedningen skjer i to gryter, og konsistensen kan bedømmes ved at den renner jevnt fra skjeen som honning. Desserten kan serveres fersk eller med en karamellisert overflate, og kan pyntes med kanel og valnøtter.

Kulturportalen nevner at det også produseres ost, smør, trådpølse og cottage cheese av melken i landsbyen; du kan vurdere å ta med deg noen av disse produktene når du reiser. Trabzon Kultur- og Turistkontor opplyser at det finnes pensjonater i Hamsiköy, så det er mulig å forlenge oppholdet og overnatte her.

Hamsiköy er en fjellandsby som ligger ved foten av Zigana-fjellet, i Maçka-distriktet, og ligger langs veien som forbinder Trabzon med Gümüşhane. Ifølge Wikipedia ligger den i en høyde på omtrent 1200 meter, 48 kilometer fra Trabzon sentrum og 19 kilometer fra Maçka distriktssenter. Kulturportalen beskriver bosetningen som et gammelt overnattingssted langs den nordlige ruten av Silkeveien, som strakte seg fra Kina og India til Europa. Med sine hus spredt utover de grønne dalene, skogene og fjellsidene dekket av tåke, er Hamsiköy et av de mest kjente stoppestedene langs veien fra kysten til det indre Anatolia. Bosetningens historie er lang og kompleks. I bysantinske kilder nevnes stedet som Palaiomatzouka, eller "Gammel Maçka", og det refereres til et fort i nærheten. I osmanske skattelister vises bosetningen som "Hapsi" i 1486. I republikkens tid het landsbyen Ciharlı, men dette navnet ble endret til Hamsiköy i 1959 ved lov, og fra og med folketellingen i 1960 ble den registrert under det nye navnet. Kulturportalen skriver at navnet kommer fra det arabiske ordet "hamse", som betyr "fem", og at bosetningen består av fem forskjellige nabolag. Det er viktig å være klar over at kildene gir forskjellige forklaringer på navnet når man lytter til historier om landsbyens fortid. En undersøkelse publisert i Belleten oppgir de gamle navnene for Hamsiköy som Palima og Palaikastro. Ifølge data fra 2022 bor det 365 mennesker i nabolaget, mens det var 764 i 1985. Hamsikøys betydning kommer først og fremst fra veien. En undersøkelse publisert i Belleten beskriver veien som kommer fra Bayburt via Vavuk-passet og Torul, og som går gjennom Zigana, Hamsiköy, Dikkaya og Maçka før den når Trabzon, som en av de nordlige grenene av den historiske Silkeveien i Anatolia. Ifølge samme studie ble denne veien brukt hele året, både som sommer- og vinterrute. Det faktum at dette var et sted hvor karavaner og reisende stoppet før eller etter å ha krysset Zigana-fjellet, forklarer Hamsikøys identitet som et overnattingssted. I dag er det mange besøkende som kjenner Hamsiköy for sin "sütlaç" (rispudding). Kultur- og turistdirektoratet i provinsen regner Hamsiköy-sütlaç som et av Trabzons geografisk beskyttede produkter, sammen med Akçaabat-kjøttboller og Sürmene-pizza. Kulturportalen mener at denne berømmelsen kommer fra melken, som er laget av blomster fra regionen. I landsbyen produseres også ost, smør, trådpudding og hytteost laget av samme melk. Sütlaç kalles også en "veireise-dessert Kultur- og turistkontoret opplyser at besøkende som reiser til områdene rundt, kan overnatte i pensjonatene i Hamsiköy og den nærliggende landsbyen Gürgenağaç, og at de kan dekke alle sine behov i butikkene der. De som fortsetter i retning Zigana, kommer raskt inn i skogene og fjellengene. Derfor kan Hamsiköy brukes som et stoppested på en kort tur, eller som et utgangspunkt for en lengre fjelltur. Man kommer til Hamsiköy fra Trabzon via Maçka og videre mot Gümüşhane. For informasjon om kollektivtransport i denne retningen, bør man sjekke med lokale kilder. Vær oppmerksom på at fjellveien i retning Zigana kan være preget av snø og is om vinteren, så det er viktig å sjekke veiforholdene før man reiser. På grunn av høyden er været i landsbyen betydelig kjøligere enn ved kysten, så det er lurt å ta med ekstra klær. På veien tilbake kan man se Maçka og, når man nærmer seg Trabzon, Boztepe, noe som fullfører opplevelsen av den historiske veien.

Rutekart

Ruteinformasjon
ByOrtahisar, Trabzon
TypeRuter
Stopp4
Dato19. oktober 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute