Joko'nun Doğum Günü

Stabiliteten opprettholdes ikke bare av de som etablerer den, men også av de som støtter den.

"Siden jeg begynte å bære dere, har jeg alltid sett ned, mens jeg før pleide å se opp mot himmelen."

"Joko's Bursdag" setter søkelyset på et system der vold blir normalisert, lydighet blir en dyd, og individet gradvis reduseres til kun å være en funksjon.

"Joko's Bursdag," en roman hvor forfatteren bruker svart humor og surrealisme, og som videreføres av regissørens tragikomiske og groteske stil, viser at samtykke er systemets mest lojale vokter. Stykket følger Jokos forvandling, en arbeider i et avløpsanlegg, og viser hvordan han gradvis aksepterer å bære andres byrder. Dette viser publikum hvordan makten normaliserer vold, undertrykkelse og ulikhet gjennom samtykke.

Joko forvandles, ikke til en enkeltperson, men til et redskap, ikke til et legeme, men til et verktøy. Denne forvandlingen skjer ikke plutselig; snarere skjer den gradvis, på en tilsynelatende ordentlig, logisk og "akseptabel" måte. Det Joko opplever er ikke et unntakstilfelle av grusomhet, men selve systemet som står foran oss.

Spillet viser livets sanne ansikt på en absurd måte.
Det som er irrasjonelt, skremmende og uforenelig kan rive et menneske i stykker, samtidig som systemet nettopp baserer sin eksistens og sin styrke på denne fragmenteringen.

Topor avslører denne store bedraget med sin skarpe intelligens og sin vidd.