Yazılıkaya, Midas-byen og Frig-dalen.

For en person som ankommer Eskişehir med tog og utforsker gatene i Odunpazarı og går langs Porsuk-elven, begynner byens virkelige dybde i sør, blant de vulkanske tufsteinformasjonene. I Yazılıkaya, som tilhører distriktet Han, like ved landsbyhusene, står den mest imponerende fasaden, hugget inn i fjellet av frigierne for omtrent to tusen seks hundre år siden. Denne teksten beskriver en dagstur til denne fasaden, platået den er bygget på, kjent som Midas-byen, og det omkringliggende Frig-dalen.

Ifølge Eskişehir Kultur- og Turismedirektorat var Gordion det politiske senteret i Frig-riket, mens Midas-byen ble ansett som det viktigste senteret for tro og ritualer fra rikets begynnelse. Bosetningen ligger på et bratt tufsteinplatå som stiger opp ved den sørlige enden av Yazılıkaya-dalen, like vest for landsbyen. Ifølge direktoratets målinger er platået omtrent 650 meter langt og 320 meter bredt, og høyden over dalbunnen varierer fra 60 til 70 meter. Det antas at byen var omgitt av en mur under Frig-perioden, men i dag er det ikke en eneste stein igjen av muren. I stedet ser man trinnformede fundamenter hugget inn i steinene på bestemte steder, noe som antyder at det kan ha vært flere forsvarsverk. Festninger beskyttet platået fra høyere posisjoner. Kilden nevner disse festningene som Akpara-festningen, Pişmiş-festningen, Gökgöz-festningen og Kocabaş-festningen, alle plassert på strategiske punkter for å overvåke veiene som førte inn i dalen fra vest og nord. Selv etter at riket ble politisk nedlagt, ble Midas-byen ikke forlatt; ifølge direktoratet ble de frigiske steinbygningene fortsatt brukt i hellenistisk og romersk tid, med noen tillegg. Yazılıkaya er nevnt som et område som er egnet for oppføring på UNESCOs verdensarvliste.

**Veien dit:**

Yazılıkaya ligger sør for Eskişehir sentrum, omtrent 75 til 80 kilometer unna, ifølge kilder. Kultur- og Turismedirektoratet opplyser at det er veiforbindelse til bosetningen fra Çifteler, omtrent 39 kilometer unna, og fra Seyitgazi, omtrent 30 kilometer unna, via asfaltert vei. Denne turen bør planlegges med bil. Sjekk lokale kilder før du reiser for å finne ut om det finnes regelmessige kollektivtransportalternativer langs de landlige veiene. Noen som ankommer Eskişehir om morgenen med høyhastighetstoget (YHT), kan kjøre til dalen om formiddagen og returnere til byen om kvelden; planlegg dagen deretter.

**Foran Midas-monumentet:**

Den første strukturen du vil se når du ankommer landsbyen, er Midas-monumentet, som er hugget inn i en steinblokk som stikker ut fra den nordøstlige siden av platået. Kulturportalen og direktoratet besk På toppen, hugget inn i den flate fjellveggen, står den 11 meter lange førsteinskripsjonen, hvor ordet "Midai" kan leses. Bøndene kalte også fjellet "Yazılıkaya" på grunn av inskripsjonene, og i dag brukes begge navnene sammen. Den engelske Wikipedia beskriver denne inskripsjonen som en tekst som dedikerer et monument til en person ved navn Ates, til ære for Midas, og nevner at Midas' titler også er inkludert i inskripsjonen. Den andre inskripsjonen, som er 4,75 meter lang, er plassert i den høyre sideveggen og inneholder ordet "Baba". Den tredje inskripsjonen er plassert i en liten nisje til venstre for monumentet, og strekker seg fra den venstre veggen, over bakveggen og ned til den høyre veggen. Myndighetene understreker at inskripsjonene kan leses, men at deres nøyaktige betydning fortsatt er uklar. Kilder er ikke enige om monumentets alder. Kulturportalen daterer det til første halvdel av det 6. århundre f.Kr., mens den tyrkiske Wikipedia oppgir 600-tallet f.Kr., og den engelske Wikipedia plasserer det i første halvdel av det 7. århundre f.Kr., basert på ulike funn. Det som kan sies med sikkerhet er at fasaden er et av de tidligste og mest imponerende eksemplene på frigiske fjellmonumenter. Historien om utforskningen av monumentet er også interessant. Ifølge fylkesadministrasjonen ble monumentet først undersøkt i 1800 av W. M. Leake og hans kolleger, og en grov tegning ble laget. I 1834 studerte Charles Texier monumentet og laget en nøyaktig gravure. I 1936 og 1937 ble det utført utgravninger foran monumentet, og det ble avdekket en gårdsplass som var omtrent 17 meter bred og 19 meter lang, med en helling mot nord, samt en steinlagt flate og fire søyler som tilhørte en søylegalleri på sørsiden, alt under et lag med opptil tre meter med jord. Forskere mener at det er et stort, åpent seremoniområde bestående av fasaden, gårdsplassen og galleriet. Den beste måten å forstå omfanget av fasaden er å stå foran monumentet og forestille seg grensene til gårdsplassen.

Etter å ha sett monumentet, gå opp på platået. Ifølge myndighetene er hovedinngangen til byen på østsiden, og en rampe hugget inn i fjellet kalles "Kongeveien". Langs veien er det utskårne relieffer på steinblokkene som avgrenser veien. På platået finner du monumentale trappebaser hugget ut av fjellet, to tunneler dekket med hvelv som man kan gå ned til med steintrapper, og på den sørvestlige terrassen finner du monumentale brønner hugget ut av fjellet. Rundt omkring i de bratte fjellveggene finner du mindre fasader, nisjer og gravkamre. Når man ser ut over Små Yazılıkaya og dalens monumenter

Etter å ha kjørt omtrent 1,7 kilometer nordover fra landsbyen, i retning Çatalkaya, kommer man til monumentet Areyastis på vestsiden av veien. Navnet kommer fra ordet "Areyastin" som står i en inskripsjon på høyre side av åsen. Lokalt er det også kjent som Hasanbey Kayası. Fylkestyret beskriver det som den mest intakte monumentale fasaden som er bevart til i dag. Fasaden er 5,50 meter høy og 4,20 meter bred, og har to utskårne vinduer i en trekantet front, dekorert med en serie firkantede paneler i rammen. De tre inskripsjonene på toppen er godt synlige, men betydningen er ukjent. Det er viktig å merke seg at fylkestyret bruker navnet "Küçük Yazılıkaya" både for dette monumentet og for det Uferdige Monumentet, så vær oppmerksom på denne forvirringen når du leser lokale skilt. På motsatt side av veien kan du se Gökgöz Kale og Pişmiş Kale, som ligger på høye platåer. Hvis du har tid, kan du utforske Doğanlı-dalen. Omtrent 500 meter sørvest for landsbyen Çukurca ligger Gerdekkaya, et monument hugget inn i den østlige siden av en stor stein. Det viser en fasade i dorisk stil med en trekantet front støttet av to søyler. Fylkestyret daterer det til den hellenistiske perioden, mellom det 3. og 1. århundre f.Kr. Det er to rom bak inngangshallen, og bygningen ble brukt med endringer i både romersk og bysantinsk tid. Når man sammenligner det med de frigiske fasadene i Yazılıkaya, ser man hvordan forskjellige arkitektoniske stiler har blitt brukt i samme dal over århundrer.

Å vandre på den frigiske stien

Yazılıkaya er ikke bare et arkeologisk område, men også et knutepunkt for en lang vandrerute. Ifølge den engelske Wikipedia er den frigiske stien en merket vandre- og sykkelrute på totalt 506 kilometer, hvor tre ruter som starter fra Seydiler i Afyonkarahisar, Yenice Çiftliği i Kütahya og Gordion i Ankara, møtes i Yazılıkaya. Et team av frivillige fullførte ruten etter omtrent fem års arbeid i 2013, og ruten er merket med røde og hvite farger i henhold til internasjonale standarder. Kulturportalen lister opp ti dagsturer i den frigiske dalen. En av disse er en 15,5 kilometer lang rute som går fra Gökbahçe, Oynaş og Gökçegüney til Yazılıkaya. Den følger de frigiske jordbruksområdene og naturlige fjellformasjonene, og fører vandreren direkte til Midas-monumentet. En annen rute er 14 kilometer lang og starter sørøst for Yazılıkaya, går over en ås dekket av einer, og ender i landsbyen Yapıldak. Den passerer både bysantinske klippestrukturer og gravkamre med utskårne dekor Galerienes opprinnelse er ikke nøyaktig datert, men det står at de ble bygget for å beskytte mot trusler, og den første registrerte trusselen var økende angrep fra 700-tallet. Funnene viser at bosetningen vokste i romersk tid og ble et militært senter i bysantinsk tid.

**Sesong og tidspunkt:**

Midas-monumentet vender mot øst, så fasaden får morgensolen. For de som ønsker å se relieffene med skygger og ta bilder, er det lurt å være i dalen tidlig om morgenen. Både platået og dalen er åpne områder, så det er lite skygge midt på dagen om sommeren. Ta med hatt og nok vann. Vår og høst er de mest behagelige sesongene for fotturer. Om vinteren kan veier og stier være dekket av snø, så sjekk værmeldingen før du drar.

**Praktiske tips:**

Sjekk nettsidene til Eskişehir Kultur- og turistdirektorat og Kulturportalen for informasjon om besøksvilkår og eventuelle restriksjoner. Overflatene på steinene og trinnene kan være glatte, så bruk sko med god såle og som gir god ankelstøtte. Ikke klatre på monumentene, og ikke berør inskripsjonene eller relieffene. Disse fasadene har stått imot vind og frost i over to tusen år. Bruk stiene og unngå å gå inn på gårdsplasser og åkre. De som ønsker å se funn, kan besøke Eskişehir ETİ Arkeologimuseum i byen etter besøket for å fullføre opplevelsen.

**Kilder:**

* Eskişehir Kultur- og turistdirektorat, Midas-monumentet, Yazılıkaya: [https://eskisehir.ktb.gov.tr/TR-336950/yazilikaya-midas-aniti-daglik-frigya.html](https://eskisehir.ktb.gov.tr/TR-336950/yazilikaya-midas-aniti-daglik-frigya.html)
* Eskişehir Kultur- og turistdirektorat, Yazılıkaya-dalen: [https://eskisehir.ktb.gov.tr/TR-336885/yazilikaya-vadisi-daglik-frigya.html](https://eskisehir.ktb.gov.tr/TR-336885/yazilikaya-vadisi-daglik-frigya.html)
* Eskişehir Kultur- og turistdirektorat, Lille Yazılıkaya (Areyastis)-monumentet: [https://eskisehir.ktb.gov.tr/TR-336952/kucuk-yazilikaya-areyastis-aniti-daglik-frigya.html](https://eskisehir.ktb.gov.tr/TR-336952/kucuk-yazilikaya-areyastis-aniti-daglik-frigya.html)
* Eskişehir Kultur- og turistdirektorat, Uferdig monument: [https://eskisehir.ktb.gov.tr/TR-347237/bitmemis-anit-dag