
Tortum-dalen, fra fossen til innsjøen.
Logg inn for å like og vurdere
Når du kjører nordover fra Erzurum, mot Artvin, vil først det åpne landskapet gradvis forsvinne, og veien vil føre ned i den dype dalen som Tortum-elven har skapt. Etter hvert som høyden synker, endres landskapet; du vil begynne å se piltrær, fruktgårder og bratte fjellformasjoner.
Om turen
Fra Erzurum og nordover, på veien til Artvin, vil du etter en stund forlate det åpne landskapet, og veien vil føre deg ned i en dyp dal som er formet av Tortum-elven. Etter hvert som høyden synker, endres landskapet; du vil se poppeltrær, fruktgårder og bratte fjell. Dette reiseforslaget fokuserer på to av dalens mest kjente steder: Tortum-sjøen og Tortum-fossen. De to er to sider av samme sak: en elv som ble blokkert av et jordskred, og som dannet en innsjø bak seg, før vannet til slutt brøt gjennom det naturlige barrieren og skapte fossen. Å sette av en dag her gir deg muligheten til å oppleve en annen side av Erzurum, en grønn og frodig side, i motsetning til det som vanligvis forbindes med byen, nemlig vinter og ski. Dette er et landskap skapt av et jordskred.
Ifølge publikasjoner fra Kulturportalen og Erzurum Kultur- og Turismedirektoratet, ble innsjøen dannet på 1700-tallet. Tortum-fossen-artikkelen på den tyrkiske versjonen av Wikipedia plasserer hendelsen midt på 1900-tallet, mens Tortum-sjøen-artikkelen oppgir årstallet 1791. Dermed er det uenighet om det nøyaktige tidspunktet, men alle kildene beskriver den samme mekanismen. En stor masse fra skråningen kjent som Kemerlidag, blokkerte Tortum-elven vest for den nåværende landsbyen Balıklı. Elvens vann samlet seg bak denne barrieren og dannet en lang innsjø i en smal, bratt dal. Ifølge turistguiden fra fylkesdirektoratet er innsjøen omtrent ti kilometer lang, mens Kulturportalen oppgir en lengde på åtte kilometer langs dalen. Den er enkelte steder bare hundre meter bred, og det dypeste punktet er omtrent hundre meter. Den tyrkiske versjonen av Wikipedia beskriver innsjøen som bestående av to separate bassenger, adskilt av en underjordisk terskel, og at innsjøen gradvis fylles opp fra bunnen av sediment som elven fører med seg. Samme kilde oppgir at deltaen som dannet seg ved elvens utløp mellom 1947 og 2010, har vokst over ni hundre meter inn i innsjøen, noe som betyr at dette er et landskap som fortsatt er i endring. Overskuddsvann fra innsjøen renner ut i Tev-dalen der det overskrider jordskredbarrieren i nordenden. Det er her fossen oppstår. Kulturportalen oppgir en høyde på førtiåtte meter og en bredde på tjueen meter, mens turistguiden fra fylkesdirektoratet og Wikipedia oppgir en bredde på tjueogto meter. Der vannet faller, er det et stort utskåret basseng. Wikipedia oppgir også at lokalbefolkningen kaller fossen "sudökülen" på sitt eget språk, som betyr "der vannet faller". Jordskredet har også endret elvens løp. Ifølge den tyrkiske Her finner du informasjon om hvor du kan starte turen, og hva du kan oppleve ved innsjøen og fossen.
**Startpunkt:**
Informasjonen om startpunktet varierer. Kulturportalen nevner garasjen i vest, mens fylkets brosjyre viser garasjen i øst. Det er viktig å sjekke det oppdaterte startpunktet og tidspunktet før du legger ut på turen. Å ha tilgang til et kjøretøy er svært nyttig for å nå utsiktspunktene ved innsjøen og landsbyene rundt. Den naturlige rekkefølgen når du kommer fra Erzurum er å først se innsjøen og deretter fossen, siden veien følger innsjøen og passerer nær demningen ved nordenden. Du returnerer på samme vei, så det er en god plan å se innsjøen i morgensol, fossen om ettermiddagen, og se hvordan solen går ned over innsjøen på vei tilbake.
**Hva du kan oppleve ved innsjøen:**
Fylkets guide beskriver områder langs veien hvor du kan se innsjøen fra oven, og nevner en lang glassveranda. På rolige dager er refleksjonen av fjellene og skyene i vannet best sett fra disse punktene. Kulturportalen fremhever at halvøya Bozburun, som strekker seg ut i innsjøen foran landsbyen Balıklı, er et viktig reisemål for besøkende. De skogkledde områdene nær landsbyen brukes også som rekreasjonsområder. Det er ingen vei til eple- og aprikoshagene på den andre siden av innsjøen; guiden sier at du kun kan komme dit med båt. Det er også mulig å ta en båttur på innsjøen. Det drives burfiske i innsjøen; Kulturportalen nevner at ørret og karpe dyrkes her. For fugletittere er det beste stedet sørspissen av innsjøen. Kulturportalen beskriver et lite fugleparadis der, og sier at dalen er et stoppested for rovfugler, og at alle fire artene av åtser som finnes i Tyrkia kan observeres her. Husk å ta med kikkert og observer de steinete skråningene, spesielt når det er varmt.
**Hva du kan oppleve ved fossen:**
Området rundt fossen har en utsiktstrapp, trapper som går ned på hver side, og en trebro som krysser vannet nedenfor. Guiden fra fylket forklarer at du kan gå ned til fossen med trappene og se den fra broen, og at du kan gå opp igjen ved de andre trappene. På denne måten ser du vannet først ovenfra og deretter rett under. Om våren kan spruten fra fossen treffe de som står på balkongen, så det kan være lurt å ta med en lett regnjakke. Trappene kan være bratte og trinnene våte. Bruk sko med godt grep, hold små barn i hånden og ikke gå utenfor rekkverket. Det er farlig å komme for nær bassenget og det raskt strømmende vannet; selv om Kulturportalen sier at bassenget er egnet for vannsport, bør slike aktiviteter kun foregå under tilsyn av kvalifisert personell. Fossen har også en historie knyttet til energiproduksjon. Bå Sesongen og tidspunkt
Kulturportalen skriver at fossen er spesielt imponerende i mai og juni, mens vannføringen avtar etter juni. Dette stemmer også overens med Tortum-elvens naturlige syklus: Wikipedia oppgir at elvens høyeste vannføring måles i mai, og den laveste i august. Senvåren, når snøsmeltingen er på sitt maksimum, er den beste tiden for å oppleve fossen, hvor lyden kan høres på avstand. Mot slutten av sommeren blir fossen mindre imponerende, men hagene i dalen og området ved innsjøen er på sitt mest livlige. Om ettermiddagen kan solen skape en regnbue foran fossen; informasjonsbrosjyren fra fylkeskommunen fremhever spesielt denne regnbuen, som er vanlig om våren. Fylkeskommunen har også kunngjort at fossen er opplyst og åpen for besøk om kvelden; sjekk med lokale kilder for å bekrefte åpningstidene før du drar.
Om Uzundere
Uzundere, som er knyttet til innsjøen og fossen, er også en bygd som er egnet for en rolig dag. Ifølge den tyrkiske Wikipedia, var bosetningens gamle navn Azort, og den var en del av Tortum før den ble en egen bygd i 1987, og mottok tittelen "rolig by" i mars 2016. Turistguiden fra fylkeskommunen beskriver også Uzundere som Tyrkias ellevte "rolige by"; denne tittelen innebærer å være en del av et internasjonalt nettverk som fremhever lokale produkter, et rolig liv og innsats for å beskytte miljøet. Bygdens sentrum ligger omtrent 1100 meter over havet; ifølge Wikipedia opplever man ikke stormer her, da den ligger i en dal, og nedbøren er relativt lav på grunn av beliggenheten. Hvis du er ute etter et historisk sted i dalen, er Engüzek-festningen, som ligger i nærheten av veien til Dikyar, et passende stopp før du ankommer Uzundere. Kulturportalen skriver at festningen ble bygget på en bratt klippe med utsikt over Tortum-elven i middelalderen, og at den ligger omtrent en kilometer fra broen ved veikrysset i Dikyar, og at den er tilgjengelig med privatbil. Festningen, som ifølge Kulturportalen er kjent som både Dikyar-festningen (etter landsbyen den ligger i) og Akçakale (etter Akça Bey, som styrket festningen i Beylikler-perioden), er bygget av stein og mørtel. Innenfor murene finnes en brønn og en toetasjes bygning som antagelig ble brukt som et observasjonstårn, og utenfor murene er det en tunnel som fører ned til Tortum-elven. Bygningen ble registrert som et verneverdig kulturminne i 2006. Selv fra veien, uten å klatre opp på klippen, er det mulig å få et inntrykk av festningens beliggenhet.
Praktiske tips
Det finnes rekreasjonsområder ved innsjøen og rundt fossen, men det kan være mye folk i helger og helligdager. Ukedager For oppdatert informasjon om adgang og belysning ved fossen, vennligst sjekk de offisielle nettsidene til kommunale og regionale institusjoner.
Kilder:
- Kulturportalen, Tortum-fossen: https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/erzurum/gezilecekyer/tortum-selalesi
- Kulturportalen, Tortum-sjøen: https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/erzurum/gezilecekyer/tortum-golu
- Kulturportalen, Engüzek-festningen: https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/erzurum/gezilecekyer/enguzek-kalesi
- Erzurum Kultur- og turistdirektorat, Naturskjønnhet: https://erzurum.ktb.gov.tr/Eklenti/57936,dogal-guzelliklerpdf.pdf?0=
- Erzurum Kultur- og turistdirektorat, Turistguide for Erzurum: https://erzurum.ktb.gov.tr/Eklenti/149997,turizm-rehberi---trpdf.pdf?0=
- Erzurum fylkeskommune, Erzurum skal bli et geoparkområde kjent som "Røde feers land": https://www.erzurum.gov.tr/erzurumun-kirmizi-periler-diyari-jeopark-olacak
- Wikipedia, Tortum-fossen: https://tr.wikipedia.org/wiki/Tortum_%C5%9Eelalesi
- Wikipedia, Tortum-sjøen: https://tr.wikipedia.org/wiki/Tortum_G%C3%B6l%C3%BC
- Wikipedia, Uzundere: https://tr.wikipedia.org/wiki/Uzundere
- Wikipedia, Tortum-elven: https://tr.wikipedia.org/wiki/Tortum_%C3%87ay%C4%B1
