Med taubane fra Uludağ til Sarıalan, via Teferrüç.

Her som bor i Bursa har en historie knyttet til taubanen; den korteste og mest behagelige måten å nå fjellet sør for byen, er gjennom luften, og det har vært mulig siden 1963. Turen mellom Kadıyayla og Sarıalan er som en to timer lang leksjon, der man reiser gjennom ulike vegetasjonssoner, fra kastanjetrær til løvtrær, og deretter inn i et område med einer, altså gjennom Uludağ's ulike plantebelt. Denne teksten handler ikke om fjellet i seg selv, men om en dagstur dit: man starter om morgenen i Teferrüç, går om bord i en kabin, tilbringer ettermiddagen med å gå i skogen i Sarıalan, og kommer tilbake til byen om kvelden med samme kabin.

Bursa Taubane er den første taubanen som ble etablert i Tyrkia. Ifølge den tyrkiske Wikipedia startet byggingen i 1958 og tok fem år; linjen ble åpnet 29. oktober 1963, som en del av feiringen av republikkens førtiende år. Kulturportalen oppgir samme dato og skriver at linjen fungerte med samme teknologi frem til 2012. Den 7. juni 2014 ble den gjenåpnet med fullstendig fornyet teknologi, infrastruktur og stasjoner; senere, i desember samme år, ble linjen utvidet til Hotelldistriktet. I dag er det fire stasjoner: Teferrüç, Kadıyayla, Sarıalan og Hotelldistriktet; den siste er også kjent som Kurbağakaya. Ifølge den tyrkiske Wikipedia er linjen den lengste taubanen i Tyrkia, med en horisontal lengde på ni kilometer, og den lengste spennvidden er mellom Sarıalan og Hotelldistriktet, med 4212 meter. Ifølge de tekniske notatene til Kulturportalen går det 144 kabiner med plass til åtte personer, og kabinene går hvert 20. sekund. Tallene forteller også noe om reiseopplevelsen: tidligere var det turer hvert 20. minutt med kabiner som tok 30 personer, mens man nå kan reise uten å vente i små kabiner. Kadıyayla-stasjonen ligger 1231 meter over havet, Sarıalan ligger 1635 meter over havet, og Hotelldistriktet-stasjonen ligger 1810 meter over havet. Sammenligningen som Kulturportalen fremhever er viktig for de som ønsker en dagstur: å kjøre til Sarıalan tar 36 kilometer med over 300 svinger, mens taubanen tar deg dit på få minutter. Kilder oppgir at reisetiden er mellom tolv og tjue minutter; tiden i kabinen er kort, men den totale tiden, inkludert ventetid på stasjonene, er litt lengre.

Hvordan komme dit:
Linjens startstasjon, Teferrüç, ligger i Yıldırım-distriktet, i Piremir-området, på Teleferik Caddesi. Kulturportalen skriver at man kan ta buss fra sentrum til Teferrüç-området; for de som reiser rundt i Bursa med tog, er den mest praktiske måten å ta en kommunalbuss som går i retning av taub Turer kan også bli avlyst ved vindfullt vær eller tett tåke. Så når du planlegger en dagstur til Uludağ, er det første du bør gjøre å sjekke forholdene om morgenen.

**Første stopp: Kadıyayla**

Når du forlater Kabin Teferrüç, krymper byen raskt. Nede ser du Yıldırıms røde tak, og i det fjerne Bursa-sletten. På klare dager kan du til og med se Gemlik-bukten. Vegetasjonen endrer seg også: Ifølge Uludağ-siden til Direktoratet for naturvern og nasjonalparker, strekker Middelhavsvegetasjon seg opp til 350 meter over havet, kastanje-skog mellom 350 og 700 meter, og tett løvskog mellom 700 og 1500 meter. Kadıyayla-stasjonen ligger midt i løvskogen. Ifølge den tyrkiske Wikipedia er Kadıyayla det eneste stedet på Uludağ som ikke har direkte veiforbindelse; du kommer dit enten med taubane eller til fots. Det finnes piknikområder rundt stasjonen. Selv om det kan være veldig varmt i Bursa om sommeren, er det kjølig her; du merker hvor høyt du er når du kjenner vinden fra skogen. Du trenger ikke å bytte kabin, men du kan gå av, vandre rundt i noen minutter og deretter gå tilbake i kabinen.

**Sarıalan og nasjonalparken**

Når du går av i Sarıalan, befinner du deg inne i Uludağ nasjonalpark. Ifølge direktoratet ble Uludağ erklært som nasjonalpark 11. mars 1961, med et område på 11 338 hektar. Området ble utvidet til 12 762 hektar i 1996. Den tyrkiske Wikipedia oppgir 13 024 hektar; begge tallene kan være korrekte, avhengig av kilden, siden grensene har blitt endret flere ganger gjennom årene. 71% av området er skog. Direktoratet oppgir 1320 plantearter i parken, hvorav 171 er endemiske, og 33 finnes kun på Uludağ. Nasjonalparken mottar omtrent 800 000 besøkende hvert år, hvorav 200 000 kommer med taubane; halvparten av besøkene er i løpet av sommersesongen. Så Sarıalan er egentlig mest populært om sommeren, ikke om vinteren. Sarıalan er, ifølge direktoratet, et "område for camping og dagsturer". Det finnes tolv hytter som er åpne i sommersesongen, en campingplass med plass til 300 telt, suvenirbutikker og fjellrestauranter. Ifølge den tyrkiske Wikipedia ble veien til Sarıalan og campingplassen bygget i løpet av de første ti årene av parkens eksistens, fra 1963 til 1972; så den samme enga hvor folk slår opp telt i dag, har blitt brukt til det i over 60 år. Når du går av, se først opp mot de høyere toppene bak grantrærne: Toppen som ofte blir forvekslet Når du begynner å gå, vil du merke at bakken er dekket av løv, og at skyggen er mørkere og kjøligere enn i løvskogen. Parkforvaltningen har merket opp åtte turstier i parken, hvorav den ene, Teferrüç, Kadıyayla og Sarıalan-stien, følger direkte taubanen. Dermed kan en person i god form velge å ta taubanen i én retning og gå i den andre. Et kortere alternativ er stien fra Sarıalan til Çobankaya: Ifølge Kulturportalen kan man også ta gondolen opp til Çobankaya-leirplassen, som ligger 1750 meter over havet, i sommermånedene. Bakacak-utsiktspunktet, som ligger to kilometer fra Çobankaya, er ifølge parkforvaltningen det beste stedet for å se panoramautsikten over Bursa, Gemlik-bukten og Uluabat-sjøen. Mens du går, bør du holde øye med trærne. Ifølge Kulturportalen og parkforvaltningen lever følgende dyr i denne skogen: villsvin, rev, rødrev, ulv, grevling, villkatt, ekorn, mår og "hasancık", en type sopp som vokser på trær. Du vil sannsynligvis ikke se de fleste av dem i løpet av dagen, men du vil høre ekorn og hakkespett. En stor fugl som svever på himmelen kan være en åtsuger eller en steineørn; parken regnes som et viktig fugleområde fordi disse to artene hekker her. Den store, hvite sommerfuglen som flyr over gresslettene i juli og august er Apollo-sommerfuglen; Kulturportalen beskriver den som den største sommerfuglarten i Tyrkia. Ikke plukk planter, og hold deg til stien; de fleste endemiske artene lever i dette området.

Sesonger og tidspunkter:

Når man tenker på Uludağ, tenker man på snø, men den beste tiden for en dagstur med taubanen er fra slutten av juni til begynnelsen av oktober. Meteorologiske data fra Wikipedia forklarer dette: Den gjennomsnittlige årlige temperaturen i Bursa er 14,6 grader, mens den i Sarıalan er 5,5 grader. Nedbøren er 696 millimeter i Bursa, og 1252 millimeter i Sarıalan. Sarıalan er dekket av snø i omtrent 110 dager i året. Snøen begynner i oktober og fortsetter med mellomrom til mai; mens kirsebærtrærne blomstrer i byen i slutten av april, kan det fortsatt være snø i Sarıalan. Selv på en sommerdag bør du ta med en jakke når du går om bord i kabinen; det blir kjølig tidlig på kvelden i 1600 meters høyde. Reis tidlig om morgenen. I helgene kan det oppstå køer ved Teferrüç på ettermiddagen, og du vil oppleve samme folkemengde på vei tilbake. Morgensolen er også bedre for å ta bilder av byen fra kabinen; på ettermiddagen legger tåken seg over dalen. Hvis du skal reise om vinteren, er det nødvendig med snøsko i Sarıalan; leirplassen er stengt om vinteren, og turstiene er Salgsstedene i Sarıalan er åpne i sommersesongen; sørg likevel for å ha med deg vann og litt mat. Det er forbudt å kaste søppel i parken, tenne bål og skade trær; camping er kun tillatt i angitte områder. De som har med hund, må bruke bånd på stien. Før du reiser tilbake, sjekk tidspunktet for siste avgang; du vil ikke bli strandet i Sarıalan på kvelden når togene har sluttet å gå. Sarıalan og Çobankaya campingplassene som ligger i nasjonalparken, er underlagt regionaldirektoratet; de som ønsker å overnatte der, bør kontakte denne institusjonen for å få oppdatert informasjon. Taubanen er den eldste forbindelsen mellom byen og fjellet i Bursa. Den har vært i drift i over seksti år, og hver gang den går, viser den det samme: rett over byen, bare en halvtime unna, er det et helt annet klima og en helt annen skog.

Kilder:

• Türkiye Kültür Portalı, Uludağ Nasjonalpark, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bursa/gezilecekyer/uludag-milli-parki
• Türkiye Kültür Portalı, Bursa Taubane, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bursa/gezilecekyer/teleferik
• Tarım ve Orman Bakanlığı Doğa Koruma ve Milli Parklar 2. Bölge Müdürlüğü, Nasjonalparker (Uludağ Nasjonalpark), https://bolge2.tarimorman.gov.tr/Menu/125/Milli-Parklar
• Bursa Taubane (operatørs nettsted), https://www.bursateleferik.com.tr/index.php
• Wikipedia, Bursa Taubane, https://tr.wikipedia.org/wiki/Bursa_Teleferik
• Wikipedia, Uludağ, https://tr.wikipedia.org/wiki/Uluda%C4%9F
• Wikipedia, Uludağ Nasjonalpark, https://tr.wikipedia.org/wiki/Uluda%C4%9F_Mill%C3%AE_Park%C4%B1