Kozak-høylandet, med sine pinjetrær og landsbyene som ligger der.

Mange turister som besøker Bergama bruker dagen på å utforske Akropolis og Asklepion, og returnerer uten å engang se på fjellet som stiger opp nordvest for byen. Men den gamle fjellveien som forbinder Bergama med Ayvalık, åpner seg etter noen svinger for et helt annet landskap: pinjeskog som dekker åssidene som parasoller, spredte landsbyer med steinhus og granittfjell. Dette er Kozak-høydeplatået. Denne teksten handler ikke om den antikke byen, men om høydeplatået bak den; et sted for de som ønsker å tilbringe en dag i skyggen av pinjetrær, og vandre fra landsby til landsby. Hvor ligger det, og hvor høyt er det?

Ifølge den tyrkiske Wikipedia beskrives Kozak-høydeplatået som et platå som starter omtrent tjue kilometer fra Bergama, mellom Bergama og Ayvalık. Det strekker seg langs foten av Madra-fjellet. En reiseartikkel publisert i Cumhuriyet beskriver Madra som et fjell av stor betydning for Egeerhavet, sammenlignbart med Kaz Dağları, og beskriver Kozak som Ayvalıks oksigenkilde. Når det gjelder høyden, gir ulike kilder forskjellige tall. Wikipedia og Milliyet nevner en høyde mellom fem hundre og tusen meter over havet. Hürriyet skriver at veien stiger til omtrent ni hundre meter, og at platået deretter åpenbarer seg foran deg som et hav. Tyrkisk Patent- og Varemerkeinstitusjons geografiske indikassjonsdokument oppgir at pinjeskogene strekker seg opp til syv hundre og førti meter over havet på granittjord. Disse tallene er ikke motstridende; platået er ikke en enkelt slette, men en samling av landsbyer og skoger spredt over forskjellige høyder. En artikkel i Milliyet forteller at platået fikk navnet sitt fra pinjekjegler. Jeg fant ingen andre kilder om opprinnelsen til navnet, så det er riktig å lese dette som en lokal forklaring. Pinjeskogens platå.

Pinjetreet definerer Kozaks identitet. Ved Bergama Handelskammerets initiativ ble "Bergama Kozak Pinjekjern" registrert som en geografisk indikasjon som et opprinnelsesnavn den 10. juni 2011. Dokumentet beskriver Kozak-typen pinjekjerne som en nøtt med fyldig kropp, stor størrelse, lys kremfarge og myk tekstur. Dokumentet knytter produktets kvalitet til regionens jord: platået er et geografisk område som tilhører de eldste delene av jordkjernen, et metamorf område, og har jord som er egnet for pinjetrær, med høy permeabilitet, utviklet på granitt, gneis og skifer. Fordi pinjetreet er et tre med dype røtter, krever det dyp jord. Nedbøren og fuktigheten i Middelhavsklimaet dekker treets behov, men som dokumentet advarer, i tørre og ekstremt varme år svekkes de store nøttene, og endene blir brune. Samme dokument nevner også det geografiske området: nabolagene Terzihaliller, Her kommer oversettelsen:

Konglene som samles fra trærne, kalles "küner" i regionen. Disse veies og lagres, vaskes og får ligge en stund før de sorteres etter størrelse. I valsemaskiner skilles skallet fra nøttene. Nøttene legges i et tynt lag i kasser og tørkes naturlig i noen dager. Skallet fjernes med børster, uvanlige nøtter fjernes, og etter en siste tørkeprosess pakkes de. Kontrollen av geografisk betegnelse utføres av et utvalg som koordineres av Bergama Handelskammer, med deltakelse fra distriktets landbrukskontor og landbruksforeningen, og foretar minst én inspeksjon i året. En melding fra İzmir Skogregionkontor opplyser at området dekker sytti prosent av Tyrkias produksjon av pinjekjerner, og beskriver området som landets "lager" for pinjekjerner. Denne andelen kan variere fra år til år, avhengig av avlingen. Skogregionkontoret forteller at det spesialiserte skogbruksområdet som er tildelt lokalsamfunnet i Karaveliler-området, har vokst til 662 hektar, og at disse skogene, som ble etablert mellom 1992 og 2011, i dag gir inntekt til hundrevis av familier. Under innhøstingen klatrer bøndene i trær som er flere meter høye. I løpet av de siste ti årene har avlingen gått ned. Ifølge Anadolu Agency startet Skogdirektoratet et prosjekt i 2019, og det ble fastslått at *Leptoglossus occidentalis*, en skadedyrart som kom til Tyrkia i 2012, har en betydelig andel i tapet av avling. Som en del av den biologiske bekjempelsen ble egg av parasitoider som er dyrket for å bekjempe denne insekten, plassert i de merkede trærne i Karaveliler. Hvis du ser merker på stammen av trærne mens du går, ikke berør dem; det kan være forskningstrær.

Den enkleste måten å komme til Kozak er å først reise til Bergama. Det går buss fra İzmir til Bergama; sjekk bussrutetabellene før du reiser, enten på bussterminalen eller hos de aktuelle busselskapene. Jeg fant ingen informasjon om regelmessig kollektivtransport fra Bergama til området; Milliyet skriver at det er mulig å ta taxi. Hvis du tenker at området ikke er begrenset til ett enkelt sted, er det mest praktiske alternativet å bruke egen bil eller leie en bil for en dag. Hürriyet beskriver veien slik: Når du forlater Bergama, ser du først en historisk vannbro, og deretter stiger veien gradvis mellom furutrær og piknikområder. Samme vei fører helt til Ayvalık; Hürriyet legger til at "Kozak-veien" er populær blant terrengsyklister og turgåere.

Hva kan du se?

En artikkel publisert av Yeni Asır i høsten 2026 beskriver Kozak ikke som et enkelt turistmål, men som en helhet bestående av landsbyer, skoger, pikniksteder Her på veien er det et bemerkelsesverdig stopp: en Atatürk-statue plassert på toppen av en stor stein. Ifølge en reiseartikkel i Cumhuriyet, ble statuen bestilt av den pensjonerte læreren Süha Şen, som bor i Tyskland, og dette er et av de mest besøkte stedene i området. Utsikten på forsiden av magasinet er også fra dette stedet: en jordvei, pinjetrær med paraplyform og granittsteiner. Kozak er ikke bare kjent for sine pinjetrær. Ifølge en artikkel i BirGün, ble det tidligere dyrket store mengder av druesortene "Kozak Siyahı" (Kozak Svart) og "Kozak Beyazı" (Kozak Hvit) i området; men ettersom pinjetrærne ble mer lønnsomme, ble vingårdene nedprioritert. İzmir kommune og Manisa forskningsinstitutt for vinproduksjon har etablert eksempelvingårder i Demircidere og Aşağıbey for å revitalisere disse to lokale druesortene. Hvis du besøker området på slutten av sommeren, kan du komme over disse nye vingårdene. En annen viktig del av Kozak er granitten. Ifølge Hürriyet, er granittgruvene i området en viktig inntektskilde for lokalbefolkningen, i tillegg til husdyrhold. Du kan se lastebiler fra steinbruddene og støv langs veien; vær spesielt forsiktig når du kjører på de smale veiene.

**Forslag til tur:**

Jeg fant ingen informasjon om merkede, offisielle turstier i Kozak. Derfor anbefaler jeg korte, selvstyrte turer. Yeni Asır foreslår spesielt korte turer og piknik blant pinjetrærne, spesielt for familier med barn; disse turene kan forlenges for eldre barn. En praktisk plan kan være: parkér bilen på et torv i en landsby eller på et trygt sted langs veien, følg en av skogsveiene gjennom pinjetrærne i omtrent en time, og returner samme vei. Skråningene dekket av furunåler kan være glatte, så bruk sko med god såle. Fokuser turene på de åpne skogsveiene, ikke i selve pinjetrærne; trærne er en viktig inntektskilde for lokalbefolkningen, og du bør ikke berøre konglene. Hürriyet skriver at området er egnet for fotturer, fotografering, observasjon av planter og fugler. De brede, flate toppene på pinjetrærne kan virke ensformige i middagssolen; de beste tidspunktene for fotografering er tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen, når trærnes skygger er lange og teksturen på granittsteinene er tydeligere.

**Sesong og tidspunkt:**

Høyden på Kozak gir en merkbar kjøling sammenlignet med Bergama om sommeren; artikkelen i Cumhuriyet beskriver området som et tilfluktssted for de som er lei av varmen i byen. Våren er ideell for fotturer i skogen. Høsten kan være den mest livlige tiden på året, ifølge en artikkel fra skogdistriktskontoret, som beskriver innhøstingen i landsbyene. Om vinteren kan veifor Denne artikkelen anbefaler å sette av en hel dag til fjellplatået, og et annet til den antikke byen. For å bli kjent med området:

"Kozak"-bordet serveres med pistasjnøtter. Artikkelen i Cumhuriyet nevner den lokale pistasjnøttgeleen og den forfriskende teen med ristede pistasjnøtter. Hürriyet skriver at bryllupene som er vanlige i landsbyene om sommeren er den beste måten å bli kjent med området på. Antall butikker og virksomheter i landsbyene er begrenset, så hvis du ønsker å kjøpe lokale produkter, bør du se etter på landsbyplassene og hos produsentene langs veien.

Praktiske tips:

* Som Yeni Asır advarer om, er det ikke et like omfattende nettverk av virksomheter på fjellplatået som i byen. Kjøp vann, mat og alt du trenger for barna i Bergama.
* Ta med komfortable sko, hatt, solkrem og ekstra klær.
* Risikoen for skogbrann er høy gjennom hele sommeren. Ikke gjør opp bål i skogen, kast ikke sigarettsneiper, og bruk kun de angitte piknikområdene.
* Ikke plukk kjegler eller pistasjnøtter fra trærne; store deler av skogen er en levebrødskilde for lokalbefolkningen.
* Spør om tillatelse før du tar bilder av folk i landsbyene.

Kilder:
* Wikipedia, Kozak-fjellplatået, https://tr.wikipedia.org/wiki/Kozak_Yaylas%C3%B1
* Türk Patent ve Marka Kurumu, Bergama Kozak pistasjnøtt, geografisk betegnelse, https://ci.turkpatent.gov.tr/Files/GeographicalSigns/883c3883-9511-46ba-8df7-4cd4c4ba2c2c.pdf
* İzmir Orman Bölge Müdürlüğü, Pistasjnøttskogene på Kozak-fjellplatået gir inntekter til skogbefolkningen, https://www.ogm.gov.tr/izmirobm/haberler/kozak-yaylasinda-fistikcami-ormanlari-orman-koylusune-gelir-kapisi-oluyor
* Anadolu Ajansı, Biologisk bekjempelse av skadedyrene på pistasjnøttene på Kozak-fjellplatået, https://www.aa.com.tr/tr/yesilhat/dogal-yasam/kozak-yaylasindaki-cam-fistigi-zararlisiyla-biyolojik-mucadele/1815777
* Hürriyet Seyahat, Bergama, fødestedet for mange ting, https://www.hurriyet.com.tr/seyahat/ilklerin-anayurdu-bergama-41783637
* Cumhuriyet, Kozak-fjellplatået, et pistasjnøttparadis ved Madra-fjellet, https://www.cumhuriyet.com.tr/yazarlar/nilay-kucuk/madra-daginin-fistik-cenneti-kozak-yaylasi-2110452
* BirGün, Kozak-drueplantene gjenopp