Kız Kulesi – “Ønskenes Bærende Ramadanvind”

Forteller (med en myk, varm tone):
“Midt i Bosporos, så det ut som en ensom tårn, men i virkeligheten skjulte det tusenvis av historier i sitt hjerte… Jomfrutårnet. Når den første kvelden av Ramadan nærmet seg, så til og med vannet som omga tårnet mer fredelig ut.”

Forteller:
“I tårnet bodde det en liten jente ved navn Leyla. Faren hennes var ansatt i tårnet, så hver Ramadan, ved iftar-tidene, var det dem som først så lyset som svevde over havet. Leyla var veldig spent denne kvelden. Fordi hun husket en legende hun hadde hørt i mange år:
‘På den første natten av Ramadan, lyset som vises på toppen av tårnet, hører ønsket til et barn med et rent hjerte.’”

Forteller:
“Leyla klatret raskt opp trappen i tårnet. Da hun kom til toppen, berørte solen vannet for siste gang. Den lille jenta la hendene på hjertet sitt og lukket øynene.”

Leyla (barneaktig stemme, nesten hviskende):
“Min Gud… I Ramadan ber jeg ikke bare for meg selv… at ingen skal være alene.”

Forteller:
“I det øyeblikket, dukket et tynt lys opp på toppen av tårnet. Selv vinden stoppet plutselig. Lyset sirklet rundt Leyla og svevde deretter over havet.”

Leyla (med forundring):
“Pappa! Pappa! Lyset hørte ønsket mitt!”

Forteller:
“Da iftar-bønnen begynte å høres, skjedde det noe uvanlig rundt tårnet. Fiskebåtene i havet, folkene på den andre siden… alle så samtidig det lyset som skinte på himmelen. Det var som om hele Istanbul stoppet opp, som om de satt ved samme bord.”

Forteller:
“Den kvelden kom det en uventet gjest til tårnet. En gammel tante, med en liten kurv i hånden, banket på døren.”

Tante (med en myk, bestemoraktig tone):
“Er Leyla her? Hvert år har jeg iftar alene i Ramadan… Men i kveld førte hjertet mitt meg hit.”

Forteller:
“Leyla løp glad til døren. Faren hennes dekket bordet, vinden fra havet bar duften av dadler. Den kvelden hadde de tre iftar sammen… Og Leyla la merke til noe:
Lyset fra ønsket hennes hadde ikke bare opplyst himmelen, men også et annet hjerte.”

Forteller (med en rolig, myk avslutningston):
“Slik var Ramadan i Istanbul… Et lys, en bønn, et bord… og hjerter som kom sammen i et uventet øyeblikk.
Jomfrutårnet har siden den dagen, hver gang Ramadan kommer, hatt det samme lyset som stiger opp fra toppen. De sier at…
Det lyset er lyset av deling.
Og alle med et rent hjerte vil absolutt se det lyset.”