Galata Kulesi – “Murmurens Fastevuggesang”

Forteller:
“Det var en gang en liten gutt som kunne snakke med vinden, oppe på toppen av Galata-tårnet: Ali. På Ramadan-kvelder pleide vinden alltid å bringe nyheter fra byen til ham.”

Ali (spente):
“Venn vinden, hva har du hørt i dag?”

Vinden (med lett hviske-effekt):
“Ali… I kveld kan ingen sette opp iftar-bord i en gate. Fordi alle er opptatt med sine egne problemer…”

Forteller:
“Alis hjerte ble tungt. I denne hellige måneden kunne han ikke godta at en gate forble mørk og stille.”

Forteller:
“Ali gikk straks ned fra tårnet og informerte naboene. Alle brakte en tallerken, en daddel, et brød fra hjemmet sitt. Plutselig var Galatas gater fylt med fargerike tallerkener.”

Naboer (glade stemmer i bakgrunnen):
“Takket være Ali har vi et bord i kveld!”
“Må Gud velsigne deg, min sønn!”

Forteller:
“Da iftar-tiden kom, gikk vinden rundt i gatene og bar med seg deilige dufter over bordene. Og den kvelden ble Galatas mest ensomme gate til byens mest folkerike iftar.”

Vinden:
“Ali… Ditt gode hjerte ga liv til denne gaten.”

Forteller:
“De sier at fra den dagen av, blåser vinden litt søtere oppe på toppen av Galata-tårnet… fordi den bærer historien om bordene som folk deler.”