Fyret og stranden i Karaburun, ved Svartehavskysten.

Karaburun er en kystnære bydel på den europeiske siden av Istanbul, som vender ut mot Svartehavet. Den tilhører Arnavutköy og ligger omtrent 25 kilometer fra distriktets sentrum. Målt fra havet ligger den 29 kilometer fra inngangen til Bosporos til Svartehavet. Med sin lange og brede strand regnes den som den nest nærmeste Svartehavsstranden til byen, etter Kilyos på den europeiske siden. Radar Turkeys beskrivelser av turene til Kilyos og Rumeli Feneri viser kystlinjen nær inngangen til Bosporos, mens Karaburun ligger lenger vest. I en artikkel i Hürriyet beskrev forfatterne en dagstur som inkluderte Karaburun, Yeniköy og Durusu, og denne turen fokuserte på den kystnære delen av disse stedene. Men det som gjør Karaburun mer enn bare en strand, er det gamle fyret på neset, havnen fylt med fiskebåter og den lille landsbyen som ligger på en skråning. Ifølge folketellingen i 2024 har den en befolkning på 1903. Om sommeren blir stranden folksom, mens landsbyen utenom sesongen vender tilbake til sin rolige rytme.

**Hvordan komme dit:**

* **Offentlig transport:** IETT-bussen med linjenummer 336K går fra Yeniköy/Karaburun til Mescid-i Selam og går til selve bydelen. Sjekk rutetidene før du reiser, da rutene til kystlandsbyene kan være sjeldne.
* **Med bil:** Du kan komme dit ved å følge veiene fra Arnavutköy eller ved å bruke motorveien. Veien går forbi Durusu-sjøen, som også kalles Terkos, før den kommer til Karaburun. Durusu er en brakkvannssjø med lavt saltinnhold, adskilt fra havet av sanddyner som er opptil to kilometer brede. Den inneholder en betydelig del av de ferskvannressursene rundt Istanbul. Den eldste kilden som nevner innsjøen er Athenaios' verk fra det 3. århundre f.Kr., hvor den omtales som Delkos. Hvis du ønsker å bruke en egen dag på å utforske innsjøen og omgivelsene, kan du se Radar Turkeys artikkel om Terkos. Denne artikkelen fokuserer på kysten, fyret og landsbyen.

**Fyret på neset:**

Navnet Karaburun betyr bokstavelig talt "sort nes", og på dette neset står Rumeli Karaburun-fyret. Ordet "Rumeli" i navnet skiller det fra Anadolu Karaburun-fyret, som finnes i Beykoz og er listet opp i fyrlistene. Ifølge Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü (Kystsikkerhetsdirektoratet) ligger fyret på enden av en gammel festning i Karaburun og fungerer som et navigasjonshjelpemiddel som drives av Rumeli Karaburun Tahlisiye İstasyonu (redningsstasjon). En reiseartikkel publisert i Hürriyet forteller at fyret ble bygget av franskmenn i 1860, og at britene senere etablerte en redningsorganisasjon her. Artikkelen I en fyr i Karaburun, bygget av franskmenn, står ved siden av en stasjon etablert av britene. Dette er et tegn på den tiden. At adressen til nabolagets ordfører er "Tahlisiye Caddesi" (Tahlisiye-gaten), viser hvor dypt denne historien er forankret i landsbyens daglige liv. Informasjon fra Kystvakten forteller om fyrets imponerende styrke. Lyset oppnås ved å samle refleksjonen fra 24 krystaller plassert i taket og på sideveggene, og fokusere det i en linse. Linsene er dekket med et trekk for å beskytte dem mot solskinn. Organisasjonen beskriver fyret som det tredje kraftigste i verden, og det fyret i Tyrkia som sender lyset lengst. Fyret er 54 meter over havet, tårnet er 12 meter høyt, og det hvite lyset blinker hvert femte sekund og kan sees opptil 15 nautiske mil unna. Ved nærmere inspeksjon fanger små detaljer oppmerksomheten. De originale kobberkupplene har regnvannrenner dekorert med løvehoder; når det regner, renner vannet ut av løvenes åpne kjefter. En stolpe i hagen og et langt tau festet til den, ble brukt til å redde passasjerer fra et skip som hadde strandet i grunnen i dårlig vær: et tau ble skutt ut som en rakett over skipet og festet, og passasjerene ble trukket i land ved hjelp av denne "taubanen". Neset stakk tidligere lenger ut; steinene som ble brukt til å bygge havnen, ble sprengt løs her, og de bearbeidede kantene er fortsatt synlige fra kysten. Ved foten av fyret, mot havet, ligger "Kimsesizler Mezarlığı" (gravplassen for de uten navn), et inngjerdet område hvor ukjente personer er begravet; gå stille forbi dette stedet. Fyret er under beskyttelse av Kystvakten som en del av den nasjonale kulturarven. Fyret er ikke åpent for besøkende. Ifølge en artikkel i Hürriyet er det mulig å gå forbi bygningen og se havet fra kanten foran den; det lille grønne området mellom fyret og kanten brukes også som et sted for en kort pause. Vær forsiktig langs kanten, og hold barna dine nær deg. Stranden og kysten.

Fra toppen hvor fyret står, kan du se små sandstrender klemt mellom bratte klipper til venstre, og en lang, flat strand som strekker seg til Yeniköy til høyre. Radarplasseringene Karaburun og Yeniköy-strendene utgjør endepunktene i denne strekningen. Kommunen har bygget brygger med jevne mellomrom langs hele stranden. Det er mulig å gå eller sykle langs kysten. Ifølge en artikkel fra 2021 er det en kullhavn ved enden av stranden, og dette området har blitt brukt som et gruveområde i mange år. Artikkelen i Hürriyet nevner også at landsbyboernes levebrød er knyttet til disse to aktivitetene: gruvedrift eller fiske. Havet langs Svartehavsk Å sitte ved havnen en stund og se båtene komme og gå er den enkleste måten å bli kjent med landsbyen. Artikkelen i Hürriyet anbefaler at man starter ved kafeen på torget, som er et godt sted å ta en pause og spørre lokalbefolkningen om informasjon. For å komme til fyret, går man ned til stranden og tar til venstre; stien går gjennom gater som viser tradisjonell arkitektur. Kommunen Arnavutköy opplyser at nabolaget, som er omtrent 7,5 kvadratkilometer stort, inneholder parkene Karaburun, Nevbahar og Erguvan; et fint sted å ta en pause etter stranden, spesielt for de som reiser med barn.

Sesong og tidspunkt:
Sommeren er den travleste tiden ved stranden. Våren og høsten er mer behagelige for å besøke fyret og havnen. Hvis været er bra, er det en fantastisk opplevelse å se solnedgangen over Svartehavet fra muren ved fyret. Om våren bør man også se opp mot himmelen: ifølge artikkelen i Hürriyet ligger området på en rute for storsirener som migrerer, og forfatterne har sett store flokker av disse fuglene over Durusu-sjøen. Om vinteren kan vinden og bølgene være kraftige; unngå å komme for nær kysten på slike dager.

Forslag til tur:
Start dagen ved havnen, se på båtene, og gå deretter opp stien til fyret. Tilbring tid rundt fyret og langs muren, før du går ned igjen og går langs stranden i retning Yeniköy. På vei tilbake kan du ta en titt på Durusu-sjøen. Avstanden mellom Karaburun og Yeniköy er omtrent fire kilometer i luftlinje; hvis du ønsker å gå hele veien langs stranden, må du ta med returen i beregningen, eller avslutt turen i Yeniköy og returner derfra. Denne planen kan enkelt fylle en hel dag; hvis du ikke har bil, bør du finne ut av bussens rutetider på forhånd.

Praktiske tips:

• Det er ikke adgang til fyret; det kan kun ses fra utsiden, fra de åpne områdene rundt.
• Hold deg unna områder langs muren uten rekkverk.
• Gå bare i sjøen på steder der det er tillatt og hvor det er livreddere.
• Ikke gjør opp bål ved kysten, og ta med deg alt søppel.
• Vinden ved Svartehavskysten kan være kjølig, selv om sommeren; ta med deg en ekstra genser.
• Ifølge artikkelen i Hürriyet fra 2021 finnes det butikker på torget som selger grunnleggende varer som brød og matvarer.

Kilder:

• Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü, Rumeli Karaburun Feneri, https://www.kiyiemniyeti.gov.tr/yer-detay/106/RUMELI-KARABURUN-FENERI
• Hürriyet Seyahat, Şehrin en ucundaki fener (28. mars 2021), https://www.hurriyet.com.tr/seyahat/sehrin-en-ucundaki-fener-41