Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye
Fra Narman's røde jord til Oltu-stein.
Kulturell

Fra Narman's røde jord til Oltu-stein.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Nordøst for Erzurum er en helt annen verden enn det høye og åpne platået rundt byens sentrum. Geografene regner disse distriktene som en del av Øst-Karadeniz-regionen; dalene til elvene som renner ut i Çoruh-bassenget er lavere, mildere og mer kupert. Denne reisen bringer sammen to sider av denne verden.

Oltu, Erzurum
Kulturell
Radar Editör
19. oktober 2026

Om turen

Erzurum'un nordøstlige del er en helt annen verden enn den høye og åpne sletten rundt byens sentrum. Geografer plasserer disse distriktene i Øst-Karadeniz-regionen; dalene til elvene som renner inn i Çoruh-bassenget er lavere, mildere og mer kupert. Denne reisen bringer deg i kontakt med to sider av denne verden. Først vandrer du blant fjellene i Narman, hvor jerninnholdet i jorden har farget steinene røde. Deretter reiser du nordover til Oltu, hvor du ser hvordan en svart stein, utvunnet fra underjordiske tunneler, forvandles til smykker eller perler i dyktige håndverkeres hender. Det ene forteller om naturens verk gjennom millioner av år, mens det andre forteller om et håndverk som har blitt perfeksjonert gjennom generasjoner. Narman er et område med røde landskap.

Narman-distriktet ligger omtrent nitti kilometer fra Erzurum. Ifølge den tyrkiske Wikipedia er gjennomsnittshøyden i distriktets sentrum over tusen seks hundre meter. Nord for ligger Oltu, mens sør for ligger Horasan, Köprüköy og Pasinler. Wikipedia nevner også at distriktet lenge var kjent som Mamervan, at den nåværende byen tidligere het Idi, og at navnet Narman ble gitt i 1954 da det ble et distrikt. "Fe-tårnene" (Peribacaları) ligger omtrent syv kilometer sør for distriktets sentrum, rett ved siden av veien mellom Narman og Pasinler. Kulturportalen beskriver området som "Røde feers land" på grunn av sin røde farge og unike landformer. Ifølge departementets kilder ble formasjonene dannet da sedimenter som elvene transporterte til et sedimentbasseng, gradvis akkumulerte seg. Deretter ble sanden erodert av regn og vind, og etterlot seg tårn og smale daler. Oksidasjonen av jernet i steinene har også gitt dem deres røde farge. Ifølge den tyrkiske Wikipedia består sedimentene av sandstein, grusstein og leirelag fra neogenperioden. Det er viktig å være forsiktig med alderen. Både Kulturportalen og fylkets kulturdirektorat oppgir at formasjonene ble dannet for 2,5 til 3 millioner år siden, mens en nyhet fra guvernøren nevner et mye større tall. Derfor gir vi ikke et enkelt tall som en absolutt sannhet i denne artikkelen, men vi baserer oss på intervallet som er oppgitt av departementet. Kulturportalen opplyser at området ble erklært som et naturminne i 2018 og beskyttes i henhold til nasjonalparkens retningslinjer. Guvernørens nyhet kunngjør at "fe-tårnene" er erklært som et naturvern område, at det finnes tolv forskjellige daler i området, og at det pågår arbeid for å utvikle området som en geopark. Den samme nyheten forteller at det er bygget en besøkssenter ved veien, og at det finnes en tursti som fører ned i dalen, med en vandring som tar omtrent en time.

Å vandre i Nar Ikke klatre på søylene, ikke graver inn i overflatene, og ikke fjern stein fra kantene; området er et naturmonument og er beskyttet. Det er lite skygge. Å gå der midt på dagen om sommeren kan være slitsomt, så ta med vann og hatt. Det beste tidspunktet for fotografering er tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. I det lave lyset strekker skyggene seg, og formene på søylene blir tydeligere. Ifølge den tyrkiske Wikipedia har arrangementer og utstillinger organisert av Atatürk-universitetet bidratt mye til å gjøre området kjent, og om sommeren arrangeres festivaler rundt "fe-tårnene". Du bør kanskje sjekke arrangementskalenderen før du drar.

**Reise til Oltu**

Etter Narman fortsetter veien nordover, mot Oltu. Kulturportalen oppgir at Oltu ligger 108 kilometer fra Erzurum, og at det er mulig å komme dit med busser som går fra bussterminalen i sentrum. Den tyrkiske Wikipedia opplyser at distriktets sentrum ligger i dalen til Oltu-elven, en sideelv til Çoruh, og at det ligger i en høyde på omtrent 1275 meter. Det ligger også langs en viktig transportrute som forbinder Øst-Anatolia med Øst-Karadeniz. Et slott står på en klippe over byen, og å se det på avstand er nok til å forstå hvor du er i Oltu. De som liker det røde landskapet i Narman, kan finne et lignende naturlandskap i Oltu. Turistguiden fra fylkets kulturkontor beskriver "Regnbuefjellene" i distriktet, med sine røde, gule, brune og oransje lag som er skapt av forskjellige mineraler og oksidasjon i jorden. Guiden forklarer at disse fjellene er dannet over lang tid gjennom erosjon av tuf- og sedimentlag. Guiden anbefaler spesielt dette området for naturfotografer, og ber om at du sjekker veiforholdene hos lokale myndigheter før du reiser.

**Hva er Oltu-stein?**

Oltu-stein regnes som et symbol ikke bare for denne distrikten, men for hele Erzurum. Ifølge Oltu-distriktets administrasjon utvinnes steinen kun i Oltu og omegn, og utvinningen er vanskelig, med begrensede reserver, men den er lett å bearbeide, og den gir livsgrunnlag for hundrevis av familier. Administrasjonen oppgir også at det antas at steinen består av en blanding av treharpiks, leire og lignitt, basert på plantefossiler som finnes i den. Det tyrkiske Patent- og Varemerkeinstituttet har en geografisk indikasjonsdokumentasjon for Oltu-stein, som gir en detaljert beskrivelse. Ifølge dokumentet finnes "svart rav", som Oltu-stein også kalles, i lag fra neogenperioden, i form av tynne linser. Den er vanligvis svart, noen ganger mørkebrun, og sjeldent grå eller grønnlig. Den er veldig myk under jorden, men blir hard når den kommer i kontakt med luft, og den blir blankere ved bruk. Steinen fra gruven

Ifølge beskrivelsen fra distriktsadministrasjonen hentes steinen fra gruver som er åpnet i nabolagene nordøst i distriktet. Det er vanskelig å komme seg til gruvene, og diameteren på de åpne tunnelene er omtrent 70 til 80 centimeter. Arbeidet utføres med enkle verktøy som spader, hakker og meisler. Malmen forekommer i årer som er 3 til 10 centimeter tykke, og som ofte er sprukne og vanskelige å finne. Det tyrkiske patentdokumentet beskriver også at steinen hentes ut av de små gruvene, kalt "galleri", ved hjelp av menneskelig arbeid. Den tyrkiske Wikipedia nevner over 300 gruver i Oltu. Gruvene er arbeidsområder, ikke turistattraksjoner. Gå ikke inn i trange tunneler, og ikke gå nær gruveområdene uten tillatelse. Den beste måten å se hvor steinen kommer fra, er å lytte til hva håndverkerne forteller i verkstedene i distriktet. Steinen sin reise i verkstedet

Det tyrkiske patentdokumentet beskriver trinnene i prosessen og hjelper deg med å forstå hva du vil se i verkstedet. Håndverkeren kjøper råmaterialet, enten i blikkbokser eller i kilo. For å hindre at steinen herder, blir den gravd ned i jorden igjen til den skal brukes. Den aktuelle delen velges ut, og man tar hensyn til eventuelle fremmedlegemer og sprekker. Den blir deretter delt opp i små prismer ved hjelp av en sag på en trekloss. Dette trinnet krever dyktighet for å minimere avfall. De skarpe kantene på de delte bitene formes med en spesiell stålkniv. Steinen som skal brukes, blir lagret i en fuktig pose for å hindre sprekker, og den blir deretter fuktet og montert på en dreiebenk i sin myke tilstand. Det siste trinnet er polering. Dokumentet beskriver både den tradisjonelle poleringen, som gjøres med en blanding av olje, krittstøv og trekul fra bøk, og den moderne poleringsmaskinen med poleringskluter. Den polerte steinen kan, om ønskelig, kombineres med gull eller sølv for å bli et smykke. Den tyrkiske Wikipedia forteller at dette håndverket har blitt utøvet i århundrer, vanligvis i små, familieeide verksteder som går i arv fra far til sønn. Turistbrosjyren fra distriktskulturoffisiet understreker også at håndverket har blitt overført fra far til sønn, og at det produseres mange forskjellige produkter av steinen, som perler, halskjeder, ringer og mansjettknapper. Fylkesadministrasjonen skriver også at besøkende kan møte håndverkerne i verkstedene i Oltu og se prosessen på nært hold. Å gjenkjenne den ekte steinen

Den tyrkiske Wikipedia skriver at steiner fra andre steder, som har lignende egenskaper, selges under navnet "Oltu-stein", og at disse er mer skjøre og har forskjellige farger. Derfor bør du ikke forhaste deg hvis du ønsker å kjøpe noe. Det tyrkiske Offentlig transport er begrenset mellom byene, så det er mest praktisk å reise med bil for å utforske hele området. I Oltu kan du nyte lokale retter til lunsj; ifølge guiden fra fylkesadministrasjonen, kalles "cağ kebabı" (kjøtt stekt på spyd over åpen ild) "döner" i flere byer, inkludert Oltu. Når du forlater Narman, kan du også se etter "Narman şeker fasulyesi", en type bønne som er beskyttet med geografisk indikasjon. For oppdatert informasjon om åpningstider og besøksvilkår for verkstedene, kontakt de lokale myndighetene.

Kilder:

Beliggenhet - Fra Narman's røde jord til Oltu-stein.

Turinformasjon
ByOltu, Erzurum
TypeKulturell
Dato19. oktober 2026
KildeRadar Editör
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeBesøk kildeVeibeskrivelse