Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye
En dagstur til de underjordiske byene Kaymaklı og Derinkuyu.
Historiske steder

En dagstur til de underjordiske byene Kaymaklı og Derinkuyu.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Mange kjenner Kappadokia fra oven, fra toppen av "fe-søylene" og fra kanten av dalene. Men en av regionens mest fascinerende aspekter ligger under jorden.

Derinkuyu, Nevşehir
Historiske steder
Radar Editör
19. oktober 2026

Om turen

Kappadokia er kjent av mange fra et høyt perspektiv, fra toppen av "fe-søylene" og fra kanten av dalene. Men en av regionens mest fascinerende aspekter ligger under jorden. Når du kjører fra Nevşehir sørover mot Niğde, vil du innen en halvtimes kjøring støte på to store underjordiske byer: først Kaymaklı, og deretter Derinkuyu. Begge er hugget ut i samme vulkanske tuffstein, de tjener de samme behov, men når du går inn i dem, tilbyr de to svært forskjellige opplevelser. Denne artikkelen foreslår en reiseplan som lar deg besøke begge byene på én dag, og beskriver hva du bør se i hver av dem. Byer under den myke steinen.

Grunnen til at disse strukturene eksisterer, er regionens geologi. Derinkuyu og Kaymaklı er hugget ut i lag av tuffstein, dannet ved at aske fra gamle vulkaner ble komprimert. Den engelske Wikipedia oppgir at navnet på Derinkuyu på kappadokisk gresk var "Malakopia", og at dette navnet sannsynligvis er relatert til det greske ordet "malakos", som betyr "myk". Den lette bearbeidingen av steinen gjorde det mulig for folk å bygge i flere nivåer under jorden. På nettsiden til Derinkuyu kommune understrekes det at slike strukturer er unike for Kappadokias geologiske formasjon, og at det ikke finnes lignende eksempler andre steder. Antallet underjordiske bosetninger i regionen er også betydelig. Kommunens nettside nevner i tillegg til Kaymaklı og Derinkuyu også steder som Özkonak, Mucur, Örentepe, Gümüşkent, Tatlarin, Ovaören og Gökçetoprak, og påpeker at Kaymaklı og Derinkuyu er de største. Den tyrkiske Wikipedia-artikkelen om Derinkuyu distriktet oppgir at det finnes tretti seks underjordiske byer i Kappadokia, og at Derinkuyu er den største.

Når ble de hugget ut, og av hvem?

Det finnes ikke et definitivt svar på dette spørsmålet, og en ærlig reise bør starte med å erkjenne dette. På nettsiden til Derinkuyu kommune står det at det er ukjent når byggingen av strukturen startet, men at det finnes informasjon som tyder på at byene eksisterte allerede i hittittisk tid, og at de ble utvidet i de påfølgende århundrene, spesielt som et tilfluktssted mot angrep. På Kultur- og Turismdepartementets museumsnettside står det at det nederste nivået av Kaymaklı stammer fra hittittisk tid, mens andre områder ble hugget ut og utvidet i romersk og bysantinsk tid, og dermed ble det en underjordisk by. Den engelske Wikipedia oppgir at de første grottene kanskje ble gravd ut av frygierne på 800- og 700-tallet f.Kr., og at Derinkuyu fikk sin endelige form i bysantinsk tid. Med andre ord er korridorene du besøker i dag et resultat av utvidelser som ble gjort over flere århundrer, og ikke fra én enkelt periode. Her to av inngangene ligger inne i byen, mellom husene, og det er ikke tilfeldig, fordi de underjordiske byene faktisk ligger under disse husene. Første stopp: Kaymaklı.

Ifølge informasjon fra departementet er Kaymaklı åtte etasjer dyp, og fire av disse etasjene er opplyst og åpen for besøkende. Byen ble åpnet for besøkende i 1964. Ifølge den tyrkiske Wikipedia ble stedet kalt Anaku eller Enegüp i osmanske kilder, mens lokalbefolkningen kalte det Eneği. Det som slår en førstegangsbesøkende ved Kaymaklı, er hvor tett den underjordiske og overjordiske verden er sammenvevd. Ifølge den engelske Wikipedia er husene i landsbyen bygget rundt nesten hundre tunneler i den underjordiske byen, og disse tunnelene brukes i dag som lagringsplasser, fjøs og spiskamre. I første etasje finner man et fjøs. Den tyrkiske Wikipedia gir en logisk forklaring på dette: dyrene ble plassert i øverste etasje fordi det var vanskelig å flytte dem lenger ned. Jo lenger ned man går, desto finner man boligområder, kjøkken, matlagre og steder for å presse druer, altså vinpresseanlegg. I disse etasjene finner man også noen utskårne strukturer som er en del av bebyggelsen. I tredje etasje bør man definitivt stoppe for å se en stein: en andesittblokk med mange hull. Ifølge den engelske Wikipedia er denne steinen hugget ut av et lag med andesitt som ble avdekket under utgravningen av den underjordiske byen, og de femti syv hullene ble brukt til å forme kobber ved å hamre det kaldt. Til den siste etasjen som er åpen for besøkende, kommer man gjennom en svært smal tunnel. Det viktigste å merke seg om korridorene i Kaymaklı er at de er forskjellige fra Derinkuyu. Den engelske Wikipedia skriver at tunnelene her er lavere, smalere og brattere. Rommenes arrangement er også knyttet til ventilasjonskakene; hvert rom er formet rundt en ventilasjonskake. Den tyrkiske Wikipedia påpeker at disse kakene ble brukt både til ventilasjon og kommunikasjon, og at vannbrønnene ble bygget uten kontakt med overflaten for å unngå risiko for forgiftning. Når du går, se opp mot taket og de gitterde åpningene i veggene; det er gjennom disse åpningene du best forstår hvordan systemet fungerer. I Kaymaklı finnes det seks skyveporter. Disse er store steinruller som er hugget ut av fjellet der de står, med et hull i midten; de kan rulles fra innsiden for å stenge passasjen, og det er nesten umulig å åpne dem fra utsiden. Når du går forbi en skyveport, bør du se på hullet og det tomme rommet som skal brukes til å flytte den, for det gir deg en følelse av at disse byene egentlig er forsvarsanlegg.

Ettermiddag: Derinkuyu

Etter å ha forlatt Kaymaklı og fortsatt reisen, kommer du snart til Derinkuyu. Ifølge den tyrkiske Wikipedia kommer Engelsk Wikipedia forteller om en person som bodde i området og som i 1963, mens han reparerte huset sitt, boret gjennom en vegg i kjelleren og fant et rom bak. Etter utgravninger ble et nettverk av tunneler avdekket. Åpningsdatoen varierer i ulike kilder: ministeriets museumsider oppgir 1965, mens den tyrkiske Wikipediaen oppgir 1967. Uansett er byen åpen for besøkende siden midten av 1960-tallet. Det som først skiller Derinkuyu fra Kaymaklı er dybden. Ministeriets sider oppgir en dybde på omtrent åtti meter. Derinkuyu kommune skriver at besøkende kan gå ned til det åttende nivået, som er femti meter dypt. Den tyrkiske Wikipediaen antyder at den totale dybden, når alle de åtte nivåene er åpnet og ryddet, kan nå opp til åtti meter, og at antallet nivåer kan være mellom tolv og tretten. Ministeriets sider påpeker at bare ti prosent av byen er tilgjengelig for besøkende. Den mest logiske forklaringen på disse forskjellene er at byen ennå ikke er fullstendig åpnet. Inne i byen finner du staller, spiskamre, spisesaler, kjøkken og lagre. Den engelske Wikipediaen skriver at kjøkkenene i dag er utstyrt med tradisjonelle ovner som fortsatt brukes i landsbyene i Kappadokia. I andre etasje er det en stor sal med et kuppelhvelv; ministeriets sider påpeker at denne typen hvelv er sjelden i underjordiske byer. Det som er mest interessant med denne reisen er sporene av det daglige livet som ble ført under jorden. Det mest imponerende elementet i Derinkuyu er ventilasjonssystemet. Ifølge ministeriets sider ble en ventilasjonssøyle som strekker seg femti meter ned også brukt som en brønn. Den engelske Wikipediaen skriver at hovedsøylen er omtrent tre meter bred og to meter åtte centimeter høy, og at åpningene på de forskjellige nivåene aldri overlapper hverandre. Dette arrangementet ser ut til å være bevisst utformet for å forbedre luftstrømmen. At hvert nivå kan lukkes separat, og at byen kan forsegles fra innsiden med store, runde steindører, viser også hensynet til forsvar. Både Derinkuyu kommune og den engelske Wikipediaen anslår at byen kan huse rundt tjue tusen mennesker.

**Sammenligning av de to byene:**

Tenk deg de to byene side om side. Ifølge Derinkuyu kommune er det totale arealet til Derinkuyu omtrent det dobbelte av Kaymaklı; Kaymaklı er omtrent halvparten av Derinkuyu. Den delen av Kaymaklı som kan besøkes strekker seg ned til det fjerde nivået, som er omtrent tjue meter dypt, mens du i Derinkuyu kan gå mye dypere. Tunnelene i Kaymaklı er lavere og smalere, og det er en mer tydelig forbindelse til landsbyen. Derinkuyu er derimot en vertikal by, med sine søyler og trapper som trekker deg nedover. I Kaymaklı finner du andesittstein og lagdelte lagre, Kaymaklı er et av de mest besøkte stedene i regionen. Ifølge den tyrkiske Wikipedia, var det over 500 000 besøkende i Kappadokia i 2023, og Kaymaklı var et av de mest populære stedene. Derfor er timene før folkemengdene ankommer de mest rolige. Ett og et halvt timer er tilstrekkelig for å besøke Kaymaklı. Deretter kan du dra til Derinkuyu, ta en lunsjpause i byen og besøke den underjordiske byen på ettermiddagen. Siden Derinkuyu er dypere og har lengre trapper, bør du sette av omtrent to timer. På slutten av dagen kan du, hvis du ønsker det, dra tilbake til Nevşehir og gå langs veien, og se på de tradisjonelle steinhusene i byene.

Praktiske tips:

Begge stedene er arkeologiske steder som tilhører Kultur- og Turismeministeriet. Åpningstidene varierer avhengig av om det er sommer eller vinter; sjekk de oppdaterte åpningstidene og inngangsprisen på den offisielle museumsiden. Ifølge ministeriets nettside finnes det et Kappadokia-museumskort som dekker museer og arkeologiske steder i Nevşehir og Aksaray; bekreft gyldigheten før du reiser. Korridorene er smale, lave og stedervis bratte. Bruk komfortable og sklisikre sko, unngå store ryggsekker og vær forberedt på å bøye deg for å unngå å treffe taket. For besøkende som er sensitive for lukkede rom, kan de smale tunnelene som fører ned til de øverste nivåene i Kaymaklı og trappene som fører ned til de nederste nivåene i Derinkuyu være utfordrende; det er ingen grunn til å tvinge seg selv til å gå helt ned hvis du ikke føler deg komfortabel, og du kan fortsatt nyte opplevelsen ved å holde deg på de øvre nivåene. Følg skiltene og gå ikke inn i områder som ikke er opplyst. Derinkuyu kommune minner også om at det er viktig å følge skiltene fra inngangen. Til slutt, husk at disse strukturene er skjøre. Nevşehir guvernementets side om de underjordiske byene understreker at disse strukturene krever en forsiktig bevaringsstrategi på grunn av det høye besøkstallet og miljøpåvirkningen. Unngå å berøre veggene, skriv ikke på dem og unngå å skade fjellet; dette er den eneste måten å sikre at disse byene kan oppleves av fremtidige generasjoner på samme måte. Kilder:

Beliggenhet - En dagstur til de underjordiske byene Kaymaklı og Derinkuyu.

Turinformasjon
ByDerinkuyu, Nevşehir
TypeHistoriske steder
Dato19. oktober 2026
KildeRadar Editör
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeBesøk kildeVeibeskrivelse