Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye
En dag ved Gölyazı og Uluabat-sjøen.
Kulturell

En dag ved Gölyazı og Uluabat-sjøen.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

På vestsiden av Bursa, ved den østlige enden av Lake Uluabat, ligger en liten halvøy som strekker seg ut i vannet. Bosetningen som ligger der heter i dag Gölyazı, mens det antikke navnet var Apollonia ad Rhyndacum.

Nilüfer, Bursa
Kulturell
Radar Editör
30. september 2026

Om turen

På vestsiden av Bursa, ved den østlige enden av Uluabat-sjøen, ligger en liten halvøy som strekker seg ut i vannet. Bosetningen som ligger her heter i dag Gölyazı, mens det antikke navnet var Apollonia ad Rhyndacum. Noen av husene ligger rett ved de gamle bymurene, mens andre står like ved vannkanten. Det er vanlig å finne gamle steiner bygget inn i veggene i gatene. Selve innsjøen er et våtmarksområde av internasjonal betydning. Å besøke Gölyazı betyr å kombinere to forskjellige opplevelser på én dag: på den ene siden lagene av en by med over to tusen års historie, og på den andre siden nymfer, fuglekolonier og lyset som reflekteres i vannet ved solnedgang.

Gölyazı er en bydel i distriktet Nilüfer. Ifølge informasjon fra Nilüfer kommune, kommer man dit via en vei som er omtrent syv kilometer lang, som tar av fra motorveien Bursa-Izmir ved kilometer 35. Et veikryss merket "Kültür Portalı" ligger ved kilometer 37, og avstanden til Bursa er oppgitt til å være 42 kilometer. Forskjellen på noen få kilometer i de forskjellige kildene kan skyldes hvor målingen starter. Det viktigste er at veien etter veikrysset går direkte ned til innsjøen. Hvis du planlegger å reise med offentlig transport, bør du sjekke rute- og avgangstider på Bursa kommunes nettside før du drar, da denne informasjonen kan endre seg. Det er enklest å parkere bilen ved inngangen og utforske byen til fots, siden det gamle sentrum består av smale gater. Halvøya er liten, og det er lett å gå til alle deler av den.

Fra Apollonia til Gölyazı:

Kültür Portalı hevder at byens historie går tilbake til det 6. århundre f.Kr. Det antikke navnet kommer fra elven Rhyndakos, som i dag er kjent som Orhaneli Çayı eller Kocaçay, og betyr "Apollonia ved Rhyndakos". Ifølge Kültür Portalı fantes det ni antikke byer med navnet Apollonia i Anatolia, og elvens navn fungerte derfor som en slags adresse. Den engelske Wikipedia oppgir at byens innbyggere selv hevdet at de var etterkommere av en koloni grunnlagt av Milet. Wikipedia nevner også at byen opplevde en periode med velstand under Bergama-riket, altså under Attalos-dynastiet. Byens mynter er de mest konkrete bevisene på denne historien. Kültür Portalı nevner mynter fra det 1. århundre f.Kr. som ble preget her og som viser en hummer. Den samme kilden nevner også at det er funnet mange mynter fra det bysantinske riket i området. Den engelske Wikipedia oppgir at man på myntene fra den hellenistiske perioden finner bilder av Zeus og Demeter i tillegg til Apollon, mens man i romersk tid finner bilder av Artemis. Kültür Portalı skriver at byen utviklet seg i romersk tid, mens det i bysantinsk tid ble lagt til flere bygninger fra denne perioden. Overgangen til osmans I begynnelsen av århundret fant folk fra områdene rundt Bursa og Mudanya et tilfluktssted her. Det var et mangfoldig sted hvor greske og tyrkiske familier bodde sammen; i 1923 forlot den greske befolkningen området som en del av folkeforflytningen. I republikkens tid ble det gamle navnet Apolyont endret til Gölyazı. Ifølge den tyrkiske Wikipedia ble bosetningen en kommune i 1992, men på slutten av 2000-tallet ble den omgjort til en bydel underlagt Nilüfer.

Når man besøker Gölyazı, er det viktig å huske at store deler av den antikke byen ligger under de nåværende husene. En akademisk studie om Uluabat-sjøen beskriver dette generelle inntrykket og forteller at bosetningen var omgitt av to forsvarsverk: en ytre mur som omkranset halvøya, og indre murer som omga øya. Begge er delvis bevart, men restene er integrert i landsbyens struktur. Kulturportalen oppgir at lengden på de antikke murene er omtrent 800 meter, og at de sannsynligvis ble brukt både til forsvar og som beskyttelse mot oversvømmelser fra innsjøen. For å studere murene, bør man se nøye på murverket. Ifølge Kulturportalen ble det brukt materialer fra eldre bygninger i reparasjoner gjennom århundrene, og arbeidet fra romersk, bysantinsk og osmansk tid er synlig i hverandre. Samme kilde nevner Simitçikale i nord som det viktigste tårnet, og at det også var et tårn på torget. Kilden understreker også at murene er integrert i den tradisjonelle boligstrukturen, og at det ofte krever et nøye blikk for å skille hvor en vegg slutter og muren begynner. Det finnes også spor utenfor murene. Kulturportalen og Nilüfer Kaymakamlığı (distriktsadministrasjonen) nevner en struktur som antas å være en vannbro, kjent som Deliktaş, en antikk portkallt Taş Kapı, ruiner av et antikt teater, og restene av et Apollon-tempel på Kız Adası, omtrent en kilometer utenfor kysten. Den tyrkiske Wikipedia nevner også en nekropol og steinsarkofager på Zambak Tepesi. Den akademiske studien legger til dette en nekropol med forskjellige gravtyper fra gresk og romersk tid, ruiner av et teater og en arena, et bad fra osmansk tid, en vindmølle og Gölyazı-moskeen. Ifølge en kunngjøring fra Nilüfer kommune i sommeren 2026, pågår utgravninger ved det antikke teatret. Beskyttelsesstatusen til bosetningen gjenspeiler også denne rikdommen. Ifølge samme studie ble Gölyazı registrert som et urbant arkeologisk område i 1998; det er 87 registrerte bygninger som eksempler på sivilarkitektur, og 17 trær som er registrert som naturminner. Det mest kjente av disse trærne er den monumentale platanen ved inng Ifølge kommunen ble bygningen konstruert mellom 1908 og 1918 som en del av en ny bydel planlagt etter en brann på øya i 1900. Arkitekten var Dereköylü Dimitrios Papadopoulos. Bygningen var forfallent i mange år, men ble restaurert i 2009 og åpnet som et kulturhus i 2014. Inne i huset vises fotografier og dokumenter som forteller om Gölyazıs historie, og det arrangeres også midlertidige utstillinger, workshops og konserter. Sjekk åpningstidene på kommunens nettside. Uluabat er en Ramsar-sjø.

Vannet som omgir Gölyazı er, ifølge en akademisk studie, et av Tyrkias viktigste våtmarksområder. Den tyrkiske Wikipedia beskriver Uluabat-sjøen som en grunn innsjø med et areal på omtrent 136 kvadratkilometer, en gjennomsnittlig dybde på to og et halvt meter og en maksimal dybde på omtrent ti meter. Ifølge den engelske Wikipedia blir innsjøen forsynet med vann fra Mustafakemalpaşa-elven fra sørvest, og overskuddsvannet renner ut gjennom Susurluk-elven i vest og når Marmarahavet. Antallet øyer i innsjøen varierer i ulike kilder, men det er enighet om at den største øya er Halilbey-øya. Ifølge informasjon fra Direktoratet for naturvern og nasjonalparker, region 2, er 19 900 hektar av innsjøen erklært som et våtmarksområde av internasjonal betydning den 15. april 1998 og er beskyttet under Ramsar-konvensjonen. Den akademiske studien påpeker at innsjøen oppfyller fire av de ni kriteriene i Ramsar-konvensjonen: den huser truede arter, den mottar regelmessig et stort antall vannfugler, og den er et viktig leveområde for fisk. Innsjøen har Tyrkias største bestand av vannliljer. Ifølge samme studie dekker vannliljene, spesielt den hvite varianten, store områder langs innsjøens nordøstlige kyst og ved utløpet av Mustafakemalpaşa-elven. Hvis du ønsker å se vannliljene, planlegg besøket ditt i løpet av de varme månedene når plantene blomstrer. Fugler, storker og fiskere.

Uluabat er det viktigste hekkeområdet i Tyrkia for den truede lille svarte terne, og et viktig område for mating og overvintring for den også truede toppskarven. Den engelske Wikipedia opplyser at en telling i juni 1998 registrerte 823 par med liten svart terne, 105 par med nattravn, 109 par med fargerik vadere og 48 par med skjeand. I området rundt innsjøen lever også pattedyr som mink, jakker, rev, grevling og kanin. Storkene er et velkjent syn i landskapet. Ifølge den tyrkiske Wikipedia har Gölyazı vært en del av "Stork Friends Villages"-prosjektet siden 2004, og storkereir er en del av bybildet om våren og sommeren Tyrkisk Wikipedia fremhever at omtrent tretti prosent av de aktive fiskerne i Uluabat er kvinner, noe som er en bemerkelsesverdig situasjon for regionen Marmara. Ifølge samme kilde går fiskerne ut på innsjøen i små fiberbåter nesten hver dag, bortsett fra perioder med fiskeforbud og helligdager; båtene som ligger ved kai er derfor ikke bare et fotodekorasjon, men en del av det daglige livet.

**Forslag til tur langs kysten:**

Du får best forståelse av halvøya ved å gå. Start ved minnetreet ved broen og følg kysten rundt øya; på den ene siden har du innsjøen, og på den andre siden hus som lener seg mot murene. Let etter løse steiner og murerester i gatene som går inn fra kysten, og gå deretter oppover mot Liljekollen og besøk kulturhuset. Jo høyere du kommer, desto bedre kan du se formen på halvøya i forhold til innsjøen. Ifølge en akademisk studie tilbyr lokalbefolkningen også muligheten til å ta en båttur på innsjøen; fra vannet kan du se hvor nærme murene og husene er innsjøen. Samme kilde nevner at bøndene selger landbruksprodukter, fisk og lokale matvarer på boder.

**Solnedgang, årstid og klokkeslett:**

Siden Gölyazı ligger i den østlige enden av innsjøen, åpner innsjøen seg mot vest, og solen går ned over vannet om kvelden. Derfor er det lurt å planlegge dagen din til ettermiddagen: utforsk gatene og ruinene først, og vent deretter på solnedgangen ved kysten eller på skråningen. Våren og sommeren er de beste tidene for å se pelikaner og vannliljer, mens våren og høsten er bedre for trekkfugler. Om vinteren er det færre besøkende, og du kan oppleve det daglige livet i bebyggelsen bedre. En akademisk studie viser at antall besøkende til Gölyazı har økt de siste årene; hvis du ønsker en rolig tur, velg en ukedag.

**Praktiske tips:**

Gölyazı er ikke et museum, men et nabolag der folk bor. Gå ikke inn på gårdsplassene til husene, og spør om tillatelse før du tar bilder foran dørene. Murene og ruinene er fredede kulturminner; klatre ikke på dem, og rør ikke eller flytt på steinene. Vegetasjonen langs kysten er et viktig område for fugler; gå ikke inn i vegetasjonen, og ta med deg søppelet ditt. Hvis du skal gå en lang tur langs kysten om sommeren, ta med deg hatt og vann; en lett jakke kan også være nyttig når du venter på solnedgangen.

**Kilder:**

Beliggenhet - En dag ved Gölyazı og Uluabat-sjøen.

Turinformasjon
ByNilüfer, Bursa
TypeKulturell
Dato30. september 2026
KildeRadar Editör
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeBesøk kildeVeibeskrivelse