Yumurtatepe Tümülüsü

Yumurtatepe er en kunstig oppbygd høyde i Yenimahalle, mellom nabolagene Çamlıca og Demetevler, nær den nordlige enden av Atatürk Orman Çiftliği-området. Denne grønne høyden, som plutselig dukker opp midt mellom omgivende boligblokker, er en av de gamle gravhaugene og befestede bosetningene som er bevart i Ankaras urbane struktur. Historien til Yumurtatepe består av to lag: ett arkeologisk, det andre knyttet til minner fra den tidlige republikken. Er det en gravhaug eller en bosetning? Gravhaugene vest for Ankara ble lenge ansett som gravhauger fra frigereperioden, og registreringene inkluderte også Yumurtatepe i denne gruppen. Ifølge Kulturinventaret ble høyden identifisert som den 20. gravhaugen i forbindelse med ODTÜs redningsprosjekt for frigernakropolen i 1967. Da Yenimahalle kommune startet et byggeprosjekt i området, gjennomførte Anadolu Medeniyetleri Müzesi (Museet for anatolske sivilisasjoner) et redningsutgravning mellom 1986 og 1987. Under utgravningen ble det funnet rester av en struktur med oval form og 70 centimeter høyde, omtrent en halv meter under overflaten, på toppen av høyden. For å undersøke muligheten for en gravkammer, gjennomførte Maden Tetkik ve Arama Genel Müdürlüğü (Det generelle direktoratet for mineralforskning og -utforskning) en undersøkelse ved hjelp av elektromagnetiske metoder. Denne undersøkelsen antydet at det kunne være et egnet område for et gravkammer i en dybde på 10 til 15 meter, vest for sentrum av høyden, men utgravningene ga ingen resultater. Som et resultat av disse arbeidene kom forskerne til den konklusjonen at dette ikke var en frigergravhaug, men en liten senter fra tidlig bronsealder. Kulturinventaret beskriver dette senteret som en strategisk plass datert til tidlig bronsealder III, mens Wikipedia antyder at det kan ha blitt brukt som en utpost i stedet for en stor bosetning. En artikkel fra 2023 av Ela Alanyalı Aral og kolleger om gravhaugene vest for Ankara, bemerker også at Yumurtatepe ikke er en gravhaug, basert på kartet fra ODTÜ. I motsetning til dette, behandler arkitekturhistorikeren Ali Cengizkan høyden som den 20. frigergravhaugen i sin artikkel publisert i 2024. Kort sagt, ordet "gravhaug" er fortsatt i navnet, men de vitenskapelige tolkningene varierer avhengig av kildene. Gravhaugene vest for Ankara For å forstå Yumurtatepe, må man se på nettverket av gravhauger i nærheten. Gravhauger er monumentale gravsteder bygget ved å stable jord, og ifølge Alanyalı Arals artikkel ble denne tradisjonen brakt til Anatolia av frigere som migrerte fra Thrakia, og ble videreført av senere kulturer. Den samme artikkelen nevner at det antas at Ankara ble grunnlagt av frigere på 80 Cengizkan påpeker at navnet "Beştepe", som brukes om det høyeste punktet i Atatürk-skogen, kommer fra de fem gravhaugene som finnes der. Selv om "Yumurtatepe" ikke er en av disse gravhaugene, ligger den i nordenden av området og er en del av det samme landskapet. Den kalles også "Hatıralar Tepesi" (Minnestedet). Cengizkan nevner også et annet navn for åsen, "Hatıralar Tepesi". Ifølge minnene til Münir Hayri Egeli, diskuterte Atatürk nye bygninger i administrasjonsbygningen til skogen, og avviste et forslag om en bygning på en liten ås som lå ved veien som forbant Ankara med Istanbul og som gikk til skogen. Han fortalte at han i stedet drømte om en enkel grav for seg selv der. Ifølge Egeli ble åsen deretter kjent som "Hatıralar Tepesi". Cengizkan forteller også at Ernst Egli, som var involvert i planleggingen av skogen, i en plan fra midten av 1930-tallet, bevarte disse åsene og området rundt under navnet "Şehitler Tepesi" (Heltenes ås). Denne fortellingen gir et interessant innblikk i tankene som gikk foran byggingen av Anıtkabir, som senere ble bygget på Rasattepe. **Beskyttelse og besøk:** Ifølge Cengizkan ble åsen registrert 14. januar 1972 og ble i 1991 klassifisert som et arkeologisk område av første grad. Det er mulig å se åsen fra veiene rundt, i en lav vinkel. Ifølge en beskrivelse av et gammelt bilde på Commons, kunne man fra toppen av åsen se bygningene i Çamlıca, Urankent og Demetevler i et bredt perspektiv. Siden det er et område av første grad, bør man ikke klatre på skråningene, grave i jorden eller samle noe fra bakken. Vi fant ingen offisiell kunngjøring om hvorvidt det er tillatt å gå opp på åsen; det er best å få oppdatert informasjon om dette fra Yenimahalle kommune eller fra tilsynsmyndighetene. Lyset fra ettermiddagen fremhever de myke linjene i landskapet på bildene. Demetevler-stasjonen på Ankara-metroens M1-linje ligger omtrent halvannen kilometer fra åsen. Å inkludere Yumurtatepe i samme besøk som Atatürk-huset i Atatürk-skogen, gir mulighet til å reflektere over etableringsårene til skogen i sammenheng med dette minnestedet.