Yılankale

Yılankale er et middelalderborg som ligger på en bratt og steinete ås, midt i sletten, ved den østlige bredden av Ceyhan-elven. Ifølge Adana kommunes guide ligger borgen 45 kilometer fra byens sentrum, mens det tyrkiske Wikipedia oppgir at den ligger 13 kilometer fra Ceyhan og 3 kilometer fra den gamle E-5 motorveien. Motorveien har en avkjøring med navnet Yılankale. Borgen har en strategisk beliggenhet som overvåker den historiske Silkeveien som krysser Torosfjellene og fører til Antakya, samt Çukurova-sletten. Vest for borgen ligger Sirkeli Höyüğü, kjent for sine hittittiske relieffer, på den andre siden av elven. Byggingen av borgen er beskrevet på forskjellige måter i ulike kilder. Kulturportalen og kommunens guide knytter borgen til bysantinerne under korstogene. Det tyrkiske og engelske Wikipedia daterer borgen til slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet, og nevner kong Levon I av Kilikia-armenerstaten som en mulig grunnlegger. Borgens armenske navn er Levonkla, som betyr "Levons borg". På borgen kan man se spor etter restaureringer fra bysantinsk, korsfarer- og armensk tid, og de armenske restaureringene er tydelige i buene over dører og vinduer. En armensk inskripsjon som dokumenterer disse restaureringene, finnes også på borgen. Borgen ble forlatt i midten av 1300-tallet under Ramazanoğulları-perioden. Det gamle navnet på borgen var Kovara eller Govara. På 1600-tallet ga reisende Evliya Çelebi borgen navnet Şahmeran Kalesi, fordi det ble sagt at legenden om Şahmeran var knyttet til stedet. Kulturportalen rapporterer at Seyahatname nevner slanger i store mengder inne i borgen. En annen historie forteller at borgen er full av slanger som blir matet med melk, og at disse slangene vil flytte til Misis hvis de ikke får melk lenger. Det nåværende navnet, Yılankale, er et resultat av disse fortellingene. Arkitektonisk sett er borgen en serie murer og tårn som er nøye tilpasset de kuperte formene på åsen. Arkeolog Edwards' studie fra 1987 analyserer planen og deler den inn i tre gårdsrom; de to nederste gårdsrommene er designet for å beskytte den sørøstlige flanken. Murene, hesteskoformede tårn og buede rom er bygget med nøye tilpassede, grovt bearbeidede steiner. Det tyrkiske Wikipedia oppgir at omkretsen av borgen er 700 meter, og at det er åtte tårn, to etasjer høye, med gitter. De tre portene som fører til borgens torg, og de flyttbare trappene som forbinder portene, gjorde borgen svært vanskelig å erobre. Besøkende starter turen ved hovedporten i sør. Ifølge Kulturportalen omfatter festningen også festningene Anavarza, Tumlu og Kozan i sletten. Herfra kan man se den smale passasjen der Ceyhan-elven renner gjennom fjellene og ut i sletten, Sirkeli-høyden på elvens andre side, og veien som strekker seg langs dalen. Dette landskapet forklarer umiddelbart hvorfor festningen ble bygget akkurat her. Ifølge den engelske Wikipedia-siden er festningen åpen for publikum og ble restaurert i sommeren 2014. Veien opp er bratt, og trinnene går gjennom ujevne steiner, så bruk solide sko og ta med vann. Om sommeren kan det bli veldig varmt på toppen midt på dagen, så det er best å komme tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen. Det er lurt å sjekke gjeldende besøksforhold hos det lokale kultur- og turistkontoret før du drar. Festningen ligger ved en vei som fører mot Ceyhan, og den kan besøkes sammen med Sirkeli-høyden samme dag.