Yason Burnu

Yason-neset er en lav og flat halvøy som strekker seg ut i Svartehavet, innenfor grensene til Çaytepe, i Perşembe-distriktet i Ordu. Ifølge Ordu provinsielle kultur- og turistdirektorat ligger neset 15 kilometer fra Perşembe sentrum og 28 kilometer fra provinsens sentrum. Neset danner den østlige enden av den store bukten der Fatsa og Bolaman ligger. Ifølge en artikkel av Hasan Buyruk fra Ordu Universitet, publisert i tidsskriftet Akdeniz Sanat, var navnet på neset i antikken "Iasonia Akte". Ifølge en vurdering som Buyruk refererer til, er denne kysten det største neset langs Tyrkias kystlinje øst for Sinop. Den omtrent 14 kilometer lange halvøya strekker seg ut i havet i tre forskjellige retninger. I øst ligger Çam-neset, i midten Çapraz-neset, og i vest ligger det som i dag kalles Yason-neset. Ifølge artikkelen ble Çam-neset i antikken kjent som "Genetes Akroterion". Den bredeste delen av halvøya er omtrent 610 meter, mens den smaleste er omtrent 30 meter, og bredden ved klippene i enden er 20 meter. Navnet på neset er knyttet til en av de mest kjente fortellingene om reiser i gresk mytologi. Ifølge legenden seilte Jason og mannskapet på skipet Argo til Kolchis, øst for Svartehavet, på jakt etter Gullfibylen. Ifølge tradisjonen i området, besøkte Argonautene denne kysten, og neset fikk navnet sitt fra dem. Buyruk påpeker også at i fortellingen til Apollonios fra Rhodos, er det ikke eksplisitt nevnt at sjøfolkene gikk i land ved dette neset. Det betyr at navnet har en sterk tilknytning til legenden, men selve legenden er ikke et historisk dokument. Nesets historie i skriftlige kilder er imidlertid veldig gammel. Xenofon skriver i det sjette bindet av Anabasis at grekerne, som reiste vestover med skip fra Kotyora, så Yason-neset under reisen. Strabon fra Amasia beskriver også i sin Geografi at når man reiser langs kysten fra Amisos, det som i dag er Samsun, kommer man først til et nes, og deretter til et annet nes som kalles "Iasionion". På 1600-tallet beskriver Evliya Çelebi, som reiste langs kysten, neset som en spiss formasjon som stikker ut i havet. På 1800-tallet skrev den britiske reisende William John Hamilton, som reiste i området, at han under reisen sin kom til dette neset etter å ha passert Hoynat-festningen. I dag er halvøya under beskyttelse både med tanke på natur og historie. Ifølge registeret til departementet ble området registrert som et naturlig og arkeologisk område i 1991, og i 2004 fikk det status som et arkeologisk område av første grad og et naturlig område av andre grad. Buyruk påpeker at det finnes mange bygnings Wikipedia skriver at det finnes mange sjøskjell langs kysten, og at området er populært for dykking og vannsport. Det er et sted som egner seg godt for rolige spaserturer. Ordu kommune har anlagt turstier, parkeringsplasser og informasjonspunkter i området, uten å skade den historiske og naturlige omgivelsen. Først går du helt ut til enden av neset og ser utover buktene og fyret på hver side, før du går tilbake langs kysten og observerer klippene. Ifølge Buyruk har Yalancı Yason, som ligger omtrent 300 meter vest for halvøya, en ren strand og gir et annet utsiktspunkt. Vær forsiktig når du går langs kysten, da klippene kan være glatte når de er våte, og unngå å tråkke på restene av gamle konstruksjoner i området. Yason-neset ligger langs den gamle veien mellom Ordu og Samsun, og nås via en kort avkjøring fra hovedveien. Ifølge Wikipedia ble halvøya fullt ut tilgjengelig for turisme i 2008, da kystveien mellom Bolaman og Efirli ble ferdigstilt. Du kan komme dit med bil langs kystveien fra Ordu sentrum eller Perşembe. For offentlig transport, sjekk de aktuelle rutene i området. De som ønsker å se solnedgangen, bør komme om kvelden, mens de som liker morgensolen, bør komme tidlig om morgenen. Hvis du fortsetter i østlig retning, vil kystveien føre deg til en utkikkspost like overfor Hoynat-øya etter noen kilometer.