Yarımburgaz Mağarası

Yarımburgaz-grotten ligger i Başakşehir-distriktet, i nærheten av Altınşehir, omtrent 1,5 kilometer nord for Küçükçekmece-sjøen. Ifølge informasjon fra Başakşehir kommune, ligger den omtrent 22 kilometer nordvest for Istanbul sentrum, og rett nord for Altınşehir. Grotten er dannet som følge av erosjon av kalkstein fra eocen-perioden, forårsaket av grunnvann, og inngangene vender mot Sazlıdere-dalen. Den består av to sammenkoblede seksjoner, som har separate innganger på forskjellige høyder. Øvre grotte er omtrent 15 meter bred og 52 meter lang, og har en stor sal i nærheten av inngangen, som er omtrent 10 meter høy. Nedre grotte starter som en korridor, og fortsetter deretter som en tunnel som slynger seg nedover i fjellet. Ifølge TAY-prosjektets registre, strekker denne delen seg omtrent 600 meter, og deler seg i to omtrent 240 meter inne fra inngangen. De to seksjonene er forbundet med en kort og skrå gang nær inngangen. Inngangene ligger omtrent 11 til 18 meter over havnivået i Marmarahavet. En tørr dal som strekker seg rett opp fra grottene mot Sazlıdere, tolkes som restene av den gamle vannveien som dannet grotten. På grunn av at man kun har tilgang til hovedfjellet i nærheten av inngangen, er det ikke mulig å fastslå den faktiske høyden på den nedre grotten. Den første vitenskapelige interessen for grotten oppstod på midten av 1800-tallet, og den første som beskrev den, ble omtalt som Abdullah Bey i kildene. De første utgravningene ble gjennomført i 1963, ledet av Şevket Aziz Kansu, under ledelse av Kılıç Kökten, ved inngangen til den nedre grotten. I 1964 og 1965 ble grotten delt inn i ruter og utgravd på en mer systematisk måte. I 1986 ble en redningsutgravning gjennomført, ledet av Mehmet Özdoğan fra Istanbul Universitet. Mellom 1988 og 1990 gjennomførte Istanbul Universitet og University of California (Berkeley) et felles prosjekt; utgravningene ble ledet av Güven Arsebük, og paleoantropologen F. Clark Howell var også en del av teamet. Utgravningene viste at sedimentavleiringene i grotten, når man ser på begge seksjonene sammen, oversteg 10 meter. I den øvre grotten ble det funnet lag fra bysantinsk tid, sen romersk tid, kalkolittisk tid, neolittisk tid og eldre perioder. I den nedre grotten ble det funnet paleolittiske steinverktøy, samt et stort antall bein fra hulebjørner. Blant de funne verktøyene er flintfliser, samt gjenstander laget av kvartsitt og kvarts. De fleste av restene av store pattedyr tilhørte bjørner, og over 5000 fossile bein og tenner ble funnet. Kilden gir forskjellige tall for al Noen av funnene fra grotten er utstilt på Istanbul arkeologiske museer. Grotten ble i 2001 erklært som et område av nasjonal arkeologisk og naturhistorisk betydning. Under utgravningen i 1988 ble begge inngangene til grotten sperret med gitter for å beskytte den mot plyndring. I dag kan man fortsatt se gitteret ved inngangene, og det er ikke mulig å gå inn i grotten. Besøk kan gjøres fra stiene foran fjellveggen. Ikke berør utgravningssporene, fjellene eller gitteret i det beskyttede området, og ikke flytt steinene på bakken. Det beste stedet for å se grotten er fra bunnen av skråningen, hvor man kan se både den buede inngangen til den nedre grotten og inngangen til den øvre grotten over. Formene på kalksteinfjellet blir tydeligere i ettermiddagssolen. Bruk sko med godt grep, da stiene på skråningen kan bli glatte etter regn. Grotten er tilgjengelig via motorveien som går fra Halkalı til Altınşehir; sjekk gjeldende bussruter hos İETT. I nærheten ligger Küçükçekmece-sjøen og Sazlıdere-dalen, som kan fylle resten av dagen.