Varda Köprüsü

Varda-broen er en jernbanebro med buer av stein, som krysser en dyp dal i Torosfjellene, nær Hacıkırı (Kıralan)-området i distriktet Karaisalı. Lokalbefolkningen kaller den "Koca Köprü" (den store broen), og den er også kjent som "Alman Köprüsü" (den tyske broen) fordi den ble bygget av tyskere. Ifølge kulturarvsinventaret kalles broen også "Karaisalı Köprüsü" og "Gavurdere Viyadüğü". Den ligger omtrent 64 kilometer fra Adana via motorveien, og 63 kilometer fra Adana stasjon via jernbanen. Broen var en del av et jernbaneprosjekt som skulle forbinde Istanbul med Bagdad og Hijaz. I henhold til avtaler mellom Det osmanske riket og Tyskland, ble den vanskeligste delen av linjen, som krysset Torosfjellene mellom Konya og Adana, utført av tyske selskaper. På denne bratte strekningen mellom Pozantı, Belemedik og Hacıkırı, måtte det bygges mange tunneler og broer. Byggingen av broen ble tildelt selskapet Philipp Holzmann, som ble finansiert av Deutsche Bank. Ifølge den engelske Wikipedia, ble design- og ingeniørarbeidet utført av den tyske ingeniøren Winkler og den greske ingeniøren Nicholas Mavrogordato, som var osmansk statsborger; etter Winklers død, overtok Mavrogordato som sjefingeniør. Byggeperioden varierer noe i ulike kilder. Kultur- og turistdirektoratet oppgir at broen ble bygget mellom 1907 og 1912, mens kulturarvsinventaret oppgir at byggingen startet i 1905 og at broen ble ferdigstilt i 1912. Den engelske Wikipedia oppgir at hovedarbeidene ble fullført i 1907, mens selve broen ble tatt i bruk i 1916. Materialer som stål og sement ble fraktet via sjø til Mersin, og derfra videre til byggeplassen via Tarsus, ved hjelp av esler. Før selve broen ble bygget, ble en midlertidig bro med smal sporvidde bygget for å frakte materialer over dalen. Stolpene til denne hjelpebroen står fortsatt i dag. Broen er omtrent 172 meter lang, og høyden fra bunnen av dalen er oppgitt til å være 99 meter i tyrkiske kilder. Broen er en konstruksjon av stein, som hviler på fire hovedstolper; utsiden av stolpene er kledd med hugget stein. Ifølge den engelske Wikipedia har broen totalt elleve buer; hver av de tre store buene i midten har en spennvidde på 30 meter, og det er mindre, dekorative buer på toppen av stolpene. Buerne ble bygget over midlertidige stålkonstruksjoner som ble plassert på toppen av stolpene. Det er trapper inne i stolpene for vedlikehold. Et interessant trekk ved broen er at den ikke er rett, men svinger; linjen danner en kurve med en radius på 1 Tunnelene er hugget inn i hard stein, og derfor har de ingen overliggende bjelker. Kapıkaya-kløften, som er skapt av Çakıt-bekken som renner under broen, ligger omtrent 2 kilometer fra broen. Den totale lengden på kløften er 20 kilometer, og 7,25 kilometer av den er tilrettelagt som tursti. På stien, i området Bahçecik, finner man et fossefall. Broen har blitt brukt som filmingssted i flere nasjonale og internasjonale produksjoner, inkludert en spionthriller. Den beste måten å se broen på er fra utsiktspunktene langs dalsiden og fra den nordlige skråningen; fra disse vinklene kan man tydelig se broens buede form og dybden på buene. Om morgenen og kvelden fremhever lyset som kommer fra siden, broens steinmønster. Siden broen er en aktiv jernbanelinje, bør man ikke gå på skinnene eller inne i tunnelene; ta bilder fra et trygt underlag. Våren og høsten er de beste tidene for både fotturer i kløften og fotografering. Ifølge den lokale kultur- og turistavdelingen kan man nå broen med kjøretøy fra byens sentrum til Karaisalı; det er mer praktisk å kjøre dit selv for å komme ned i dalen og besøke utsiktspunktene.