Uzunköprü (Ergene Köprüsü)

Uzunköprü er en steinbro som krysser Ergene-elven og det omkringliggende oversvømte området, og ligger sør for Edirne, rett nord for distriktet med samme navn. Broen er fra osmannisk tid. Det gamle navnet var Ergene-broen, og ifølge kilder er det osmanniske navnet "Cisr-i Ergene". Distriktet har fått navnet sitt fra denne broen. Ifølge Kulturportalen ble broen bygget av arkitekten Muslihiddin i perioden 1427 til 1443, under sultan II. Murad. Osmanske historikere er uenige om startåret: Hoca Sadeddin Efendi oppgir 1426-27, mens Karaçelebizade Abdülaziz Efendi oppgir 1427-28. Edirne Kultur- og Turistdirektorat oppgir at byggingen tok seksten år. Området var et stort våtmarksområde under Ergenes vårflom, og tidligere trebroer ble raskt ødelagt av flom eller krig. II. Murad ønsket en steinbro som var lang nok til å krysse hele våtmarken, slik at hæren kunne krysse elven i alle årstider. Broen skapte også en trygg overgang på veien mellom Gelibolu og Edirne. Ved siden av broen ble det bygget en moské, et gjestgiveri og en skole, og den nåværende byen Uzunköprü ble etablert rundt denne kjernen. Ifølge kilder var broen opprinnelig 1392 meter lang og hadde 174 buer. Dagens lengde varierer avhengig av kilde: Kulturportalen oppgir 1270,41 meter, mens kulturdirektoratet oppgir 1272 meter. En måling i 2018 viste 1306,2 meter. Disse forskjellene skyldes at noen buer er blitt erstattet under restaureringer, og at noen er skjult under veidekket. Ifølge kulturdirektoratet står det i dag 164 buer, og Kulturportalen skriver at det antas at tre av buene er skjult under veien som fører til distriktets sentrum. Uansett hvilken måling som brukes, anses broen å være den lengste steinbroen i verden som fortsatt eksisterer i dag. Broen er bygget av steinblokker av kalkstein og travertin. Fundamentene, som hviler på et sedimentært underlag, er ifølge Kulturportalen bygget på et system av trekonstruksjoner som absorberer energi. De fleste buene er spisse og dobbeltkrumme, men det finnes også runde og flate buer. På hver side av de store buene, som ligger i elvens naturlige leie, er det en rekke mindre buer som slipper ut oversvømmet vann. Når du går over broen, bør du se nøye på nøkkelsteinene og støttepilarne, der du finner geometriske motiver, plantemotiver og dyrefigurer. Kulturdirektoratet nevner blant annet en løve som symboliserer styrke, og en elefant som symboliserer et langt liv. Ved siden av løvefiguren er det også et kvinnelig hode som representerer månen, og en tulipan. Broen har to balkonger og en historisk I mange år gikk veien som forbant Edirne med Ege-regionen over denne broen. Etter at en ny bro ble åpnet i nærheten tidlig på 2010-tallet, ble det forbudt for tunge kjøretøy å bruke den. Broen ble i 2015 inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder. På grunn av sprekker i steinene ble broen stengt for trafikk i høsten 2021 for å gjennomgå en omfattende restaurering. Målet med arbeidet er å avdekke deler av de skjulte buene og erstatte betongbekledningen med stein. Siden sluttdatoen for restaureringen er blitt utsatt, bør du sjekke med lokale kilder før du reiser for å finne ut om du kan gå over broen. For å få et best mulig inntrykk av broen, bør du se den fra siden, fra gresslettene ved kysten. Her ser buene ut som en enkelt linje som strekker seg utover horisonten. Å gå langs kysten, fra enden av byen og nordover, lar deg se hvordan formen og størrelsen på buene endres. For å ta et godt bilde av broen, bør du ta bilder av buene fra en lav vinkel, fra selve gressletten. Evliya Çelebi, som besøkte stedet i 1658, beskrev broens lengde som to tusen skritt. Kulturportalen opplyser at broen ligger 65 kilometer unna Edirne med veien, så du kan planlegge besøket som en dagstur. Et annet sted verdt å besøke i byen er Uzunköprü Bygdemuseum, som åpnet i 2013 i den gamle Tekel-administrasjonsbygningen. Informasjonstavlene på museets vegger forteller om byens historie og historiske bygninger. Museet er tilknyttet Uzunköprü kommune, og du bør sjekke åpningstidene på kommunens nettside før du reiser.