Trabzon Kalesi

Trabzon festningen er et samlebegrep for murene som omgir byens gamle kjerne og strekker seg fra kysten opp til åsene bak. Engelsk kildebeskrivelse beskriver ikke denne strukturen som en enkelt festning, men som en bymur som omgir den gamle byen. Murene er bygget på en høy, bordlignende fjellformasjon som stiger opp mellom elvene Tabakhane og Zağnos. Kulturportalen opplyser at de eldste spor etter bosetning i byen finnes akkurat på dette området. Byens navn er også knyttet til dette området. Det er en utbredt oppfatning at navnet kommer fra det greske ordet "trapezos," som betyr "bord" eller "trapez". Kulturportalen forklarer at den grove, trapezformede formen som murene danner, er forklaringen på navnet. Navnet "Trapezos" forekommer for første gang i Xenofons verk "Anabasis", og Kulturportalen bemerker at denne forfatteren nevnte tilstedeværelsen av murene. Festningssystemet består av tre hoveddeler, og hver del har sin egen tidsperiode. Øvre festning fungerte som byens indre festning og akropolis, og murene her er høyere og tykkere enn i de andre delene. Den sørlige siden er forsterket med en tykk mur i to lag og tårn. Ifølge Wikipedia på engelsk, lå palasset til Trapezunt-imperiet i denne øvre delen. Samme kilde nevner også at en vannbro ble bygget i romertiden for å føre rent vann til den øvre byen. Midtre festning er en del som forbinder de øvre og nedre delene, og har en uregelmessig form. Kilder knytter denne delen til regjeringstiden til keiser Aleksios II av Trapezunt. På vestsiden finner man portene Imaret og Zağanos, mens på den andre siden finner man portene Tabakhane og Kule. Nedre festning starter ved Zağnos-tårnet og strekker seg ned til havet. På østsiden åpner portene Pazar og Mumhane. Det er registrert en inskripsjon med Fatih Sultan Mehmeds segl over porten Moloz Tabyası i den nedre festningen. Kilder oppgir forskjellige datoer for festningens alder. Kulturportalen knytter de eldste delene til en svært tidlig periode, mens Wikipedia på engelsk antyder at den eldste delen som står i dag kan dateres til det 1. århundre e.Kr. Kulturdepartementet opplyser at bysantinske keiser Iustinianos restaurerte bymurene på 600-tallet. Derfor er det mest nøyaktige å si at det er et forsvarsanlegg som har vokst lagvis gjennom århundrer, bygget på romerske fundamenter. Wikipedia på tyrkisk bemerker også at murene er bygget med stein fra eldre konstruksjoner, og at det finnes relieffer av mennesker mellom veggene. Evliya Çelebi sammenlignet den dype grøften på fjellsiden med en brønn hugget ut av stein da han besøkte murene. I dag er disse grøftene erstattet av to dalparker. Zağnos-dalen er blitt regul Når du går inn i gatene i Ortahisar, vil du merke at veggene til tider går over i baksiden av husene. De forskjellige teksturene i steinmuren gir gode ledetråder for å forstå reparasjoner fra forskjellige perioder. I regnværsdager kan steinene bli glatte, så det er lurt å bruke sko med godt grep. For fotografering er ettermiddagslyset best for å belyse festningene på vestsiden. Siden murene ligger midt i bykjernen, er det enkelt å komme seg dit. Du kan enkelt gå rundt torget og nå Zağnos-broen, og derfra til Ortahisar på få minutter. Utgravningsområdene og restaureringsområdene kan av og til være stengt for besøkende. Det er nødvendig å sjekke oppdatert informasjon om tilgjengelighet hos Kultur- og turistkontoret i Trabzon. Videre på turen ligger Zağnos-dalen, Kanuni-huset og Tabakhane-broen langs samme rute.