Sultanahmet Camii

Sultanahmet-moskeen, ligger i Fatih-distriktet i Istanbul, på den historiske halvøya, og regnes som et av de viktigste eksemplene på klassisk osmansk arkitektur. Byggingen av moskeen startet i 1609 etter ordre fra den osmanske sultanen Ahmed I, og strukturen ble fullført i 1617. Arkitekten bak moskeen var den berømte arkitekten Sedefkâr Mehmed Ağa fra den tiden. Bygningen har fått sitt navn etter sultanen som fikk den bygget, og på grunn av de blå, grønne og hvite nyansene av İznik-fliser som brukes i interiøret, er den også kjent i den vestlige verden som "Blue Mosque" (Den blå moskeen).

Moskeen har en spesiell posisjon i osmansk moskearkitektur med sine seks minareter. Den store sentrale kuppelen har en diameter på 23,5 meter og når en høyde på 43 meter. Denne kuppelen hviler på fire søyler og støttes av omkringliggende halvkupoler. I de indre dekorasjonene er det brukt mer enn 20.000 håndlagde fliser. Mihraben er laget av marmor, og rundt den finnes det intrikate malerarbeider. Minbaren er dekorert med estetiske eksempler på kalligrafi.

Gårdsplassen til moskeen har en søylegang, som ofte sees i osmansk moskearkitektur. Det er en elegant portal mellom gårdsplassen og interiøret. I nordvesthjørnet av moskeen ligger graven til sultan Ahmed I, som fikk moskeen bygget. I tillegg finnes det en medrese, en hünkar-kasr og en fontene i bygningskomplekset.

Sultanahmet-moskeen er i dag både et aktivt sted for tilbedelse og et viktig turistmål. Den brukes spesielt mye i løpet av Ramadan og på fredagsbønner. Med sin historie, arkitektur og kunstneriske verdi er moskeen en av Istanbuls symbolbygninger, og den ligger i området "Istanbuls historiske steder", som er på UNESCOs verdensarvliste.