Süleymaniye Hamamı

Badehuset ligger i den sørlige delen av Süleymaniye-komplekset og ble bygget av hoffarkitekten Sinan mellom 1550 og 1557. Det ble tidligere kalt "Dökmeciler Badehuset" fordi området rundt var bebodd av håndverkere som jobbet med metallstøping. Det er det eneste badehus uten et eget område for kvinner; ifølge TDV Islam-leksikonet kan det ha vært ment primært for ansatte i komplekset og studenter ved medresene (islamiske høyskoler). I det varme rommet er det fire åpne rom (eyvaner) som er adskilt av marmorsøyler, noe som er en innovasjon Sinan introduserte i den klassiske badehusdesignen. Bygningen ble omgjort til en verksted på 1930-tallet, men ble senere restaurert og gjenåpnet som et badehus, og drives i dag for turister.