Siyavuşpaşa Kasrı (Havuzlu Köşk)

Siyavuşpaşa-palassetet, også kjent som "Palassetet med bassenget", er en steinbygning fra 1500-tallet som ligger midt i et stort basseng i Bahçelievler. I dag ligger det i Milli Egemenlik-parken, rett ved siden av Bahçelievler kommune og distriktskontoret, og det står på et skrånende område. Bygningen ligger i nærheten av den gamle veien fra Istanbul til Edirne, i et område som i kildene kalles Çavuşbaşı. Også nabolaget rundt palasset har fått navnet sitt fra den statsmannen som fikk det bygget: Siyavuş Paşa. Gården til Siyavuş Paşa er i dag et nabolagsnavn. Byggherren, Siyavuş Paşa, var en statsmann av kroatisk eller ungarsk opprinnelse, som ble oppdratt ved Enderun. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia ble han utnevnt til stor visir i 1567 og til janitsjerleder i 1569, og deretter giftet han seg med Fatma Sultan, datter av II. Selim. Siyavuş Paşa ble utnevnt til stor visir tre ganger, i 1582, 1586 og 1592, og døde i Istanbul i 1602. Kildene nevner at han oppholdt seg på gården sin eller i hagen i Üsküdar i perioder da han ble avsatt. Det finnes ingen inskripsjon på palasset som angir byggeåret. Ifølge en undersøkelse av Hamza Gündoğdu, bærer en inskripsjon på en fontene omtrent 100 meter nordøst for palasset datoen 1571-1572, og denne datoen antas å gjelde for hagen, palasset og tilhørende bygninger. Selv om arkitekten er ukjent, antas det at palasset ble bygget av noen fra Mimar Sinans krets, på grunn av byggeåret og stilen. Imidlertid nevnes ikke navnet hans i oversikter over Sinans verk. Det antas at palasset, da det ble bygget, lå i en 40 dekar stor jaktpark, sammen med staller, lagerrom, kjøkken, et bad og vannreservoarer. I dag står kun palasset og fontenen igjen. Gündoğdu rapporterer også at det under utgravninger omtrent 50 meter nordøst for palasset ble funnet en gammel ruin som antas å være fra bysantinsk tid. Palasset er 24,60 meter langt og 20,30 meter bredt, og det står midt i et 1,5 meter dypt basseng. Inngangen, som vender mot øst, nås via en trapp med to spisse buer som krysser bassenget. Kjelleren under er delvis nedsenket i vannet og har spisse buer som vender utover. I øverste etasje er det en firkantet salong med et lite rom ved siden av. Det ser ut til at salongen ble brukt både sommer og vinter. De hvite marmorvinduene, de dekorative gesimsene og de små vinduene med sekskantmønster er de mest bemerkelsesverdige detaljene på fasaden. Vann Den høye steinsøylen er også et resultat av denne ombyggingen, og det er fortsatt debatt blant forskere om hvordan den opprinnelige konstruksjonen så ut. Salen er dekket med sekskantede osmanske murstein, og i midten av nordveggen finner man en peis i gips, mens vestveggen har marmorhylle. For å besøke området, start ved parkens inngang og gå først rundt bassenget. Dette er den beste måten å se paviljongen fra alle fire sider. På grunn av terrengets helling er bassengmuren over to meter høy på vestsiden, og fra denne vinkelen ser det ut som om paviljongen reiser seg over vannet. Undersøk den tolinjede marmorinskripsjonen over inngangsdøren på østsiden, og se på rekken av røde og hvite steiner i døråpningen. Finn deretter den historiske fontenen i nordøstdelen av parken; en inskripsjon som bidrar til å datere paviljongen, finnes på den. Ifølge Wikipedia ble paviljongen en periode brukt som et barnebibliotek. Ta kontakt med kommunen for å finne ut om den er åpen for publikum og hvordan den brukes i dag. Paviljongen er alltid lett synlig fra innsiden av parken, og ettermiddagssolen lyser opp vestsiden. Dette er et kort, men verdifullt stopp for å se et av de få gjenværende eksemplene på sivilarkitektur fra 1500-tallet i det tette boligområdet i Bahçelievler.