Sille

Sille er en historisk bosetning som ligger omtrent 7 kilometer nordvest for Konya, klemt mellom de bratte skråningene av en dyp og smal dal. I dag er det en bydel i Selçuklu-distriktet. Kulturportalen beskriver Sille som et unikt sted, preget av sin naturlige silhuett, sivilarkitektur, bebyggelse, vingårder og hager. Området har vært bebodd siden frigiernes tid, og har vært en viktig bosetning siden bysantinsk tid. Seljukene, Karamanoğullari og osmanene har også etterlatt seg spor i Sille som fortsatt er synlige i dag. Det finnes ulike forklaringer på opprinnelsen til navnet. Ifølge Wikipedia kan navnet stamme fra Silenos i gresk mytologi, eller fra et ord som betyr "vann som skummer". En nyhetsartikkel fra NTV fra 2018 siterer professor Dr. Ahmet Çaycı fra Necmettin Erbakan University, som sier at navnet kommer fra "Sylla", som betyr "vannnymfer". Sille ligger mellom Karabuğa-fjellene og Küçük Gevele, i en dal dannet av Sille-elven, og har en høyde på omtrent 1115 meter over havet. Elven renner fra nord til sør og deler bosetningen i to. Husene er bygget i terrasser langs begge sidene av dalen. Elven er en ustabil bekk som ofte oversvømmer, og derfor ble Sille-demningen bygget mellom 1953 og 1960 for å regulere vannstanden og beskytte mot flom. I bunnen av dalen vokser poppel- og piletrær, mens skråningene er dekket av steppvegetasjon. Bebyggelsen er preget av fontener, bad, broer og tradisjonelle steinhus fra seljuk- og osmanerperioden. Kulturportalen fremhever at det finnes rundt førti grotter hugget inn i fjellsidene i den sørlige delen av Sille, som har blitt brukt som boliger og til religiøse formål, og som er blant de viktigste historiske monumentene i området. Byggematerialet i Sille er lokal stein. "Sille-steinen" er en vulkansk stein som er kjent for sin varmebestandighet og har blitt brukt i mange gamle bygninger i Konya. Ifølge Kulturportalen er også veggene i Karatay-medresen bygget av Sille-stein. Subaşı-badet, som ligger i markedsområdet, er en bygning fra det osmanske riket på 1800-tallet, og består av to varmebad, to tempererte rom og et vanntank. En studie publisert ved Seljuk University i 1920 viser at varme- og tempererte rom er dekket av mursteinskupler, mens vanntanken er dekket av en buegang. Ifølge nyhetsartikler fra 1920 er badet blitt restaurert av Selçuk kommune og overført til Arkitektforeningen for bruk som et arkitekturmuseum. En av de mest bemerkelsesverdige bygningene i dalen er den gamle vannbroen, som folk kaller "Djendevens Bro". Ifølge TGRT Haber dateres broen til 1500 I 1923-1924 ble det gjennomført en folkeforflytning, hvor den greske befolkningen flyttet til Hellas, og innflyttere fra Kozana og Florina-regionene bosatte seg i Sille. Ifølge Wikipedia på engelsk, etablerte mange av de som flyttet, en landsby som heter Nea Silata i Halkidiki. Ifølge data fra 2022 har nabolaget en befolkning på 1191 personer. Sille er også kjent for sine håndverk, som veving, keramikk og stearinlys. Teppene fra Sille, vevd med en naturlig gul farge utvunnet fra Cehri-planten, er blant de mest kjente produktene i regionen. I dag er det svært få av disse verkstedene som er i drift. Sille ble i 2001 erklært som et urbant kulturminne og er derfor under beskyttelse. En god måte å besøke området er å starte fra plassen ved bunnen av dalen og gå oppover gatene langs begge sider av elven. Når man ser tilbake fra skråningen, åpner det seg et bredt panorama hvor steinhusene, broene og vingårdene i dalen passer inn i samme bilde. Om ettermiddagen lyser sollyset opp den vestvendte siden av dalen, og fargen på steinen virker varmere på dette tidspunktet. Ifølge Kulturportalen er det enkelt å komme seg til Sille med bybuss, minibuss, taxi eller privatbil. Noen av gatene er bratte og dekket med stein, så det er viktig å bruke komfortable sko.