Seyhan Baraj Gölü

Seyhan-demningen og innsjøen ligger rett nord for Adana, og er en stor, menneskeskapt innsjø som ble dannet bak demningen som er bygget over Seyhan-elven. Innsjøen, som ligger omtrent 10 kilometer fra byens sentrum, er et populært reisemål for innbyggerne i Adana, både for å nyte naturen, få tilgang til vann og elektrisitet, og for en avslappende helgetur. Det statlige vannverket (DSİ) beskriver den som et av byens viktigste symboler. Formålet med demningen var å beskytte byen og sletten mot oversvømmelser fra Seyhan-elven. Byggingen startet i 1953 og ble fullført på 974 dager, og den ble åpnet 8. april 1956. Ifølge Wikipedia på engelsk var dette det første prosjektet i en rekke vannkraftprosjekter finansiert av Verdensbanken. Demningen beskytter et område på omtrent 850.000 dekar, inkludert det gamle Adana og byens sentrum, mot oversvømmelser. Demningen er av jordfyllingstype med en skrå leirekjerne, og har et volum på omtrent 7,5 millioner kubikmeter. Demningen stiger 53,2 meter over elvebunnen. Ved normal vannstand dekker innsjøen et område på omtrent 67,82 kvadratkilometer og inneholder 1,2 milliarder kubikmeter vann. Vannet fra innsjøen brukes til å irrigere omtrent 174.000 hektar av jordbruksland i området. Det vannkraftverket som er tilknyttet demningen produserer i gjennomsnitt 350 millioner kilowattimer elektrisitet per år. Ifølge en uttalelse fra DSİ i 2021 har demningen bidratt med totalt 78 milliarder lira til landets økonomi i løpet av 65 år, innen energi, irrigasjon og flomkontroll. I samme uttalelse opplyses det at Seyhan-elven er omtrent 600 kilometer lang og forsyner et nedbørsområde på nesten 20.000 kvadratkilometer. Innsjøen er ikke bare en teknisk konstruksjon, men også et naturområde. Seyhan-demningen og det omkringliggende området ble erklært som et område for utvikling av dyreliv den 13. september 2006. Kommunens reisebrosjyre beskriver innsjøen som et av de viktigste områdene for trekkfugler. Om vinteren og i overgangsperiodene er kystområdene gode steder for å observere vannfugler. Langs kysten finner man åser dekket av furutrær og små halvøyer som strekker seg ut i vannet. Under innsjøen ligger også en gammel by. Ifølge Wikipedia på engelsk ble en romersk by ved navn Augusta funnet under byggingen av demningen i 1955. Etter å ha blitt delvis utgravd, ble den oversvømmet av vannet fra demningen. Når vannstanden synker betydelig, blir deler av ruinene synlige igjen. I de senere år har mengden vann i innsjøen variert fra år til år på grunn av tørke og ford Den beste tiden å besø er våren og høsten. Somrene i Çukurova kan være veldig varme, så det anbefales å besøke om ettermiddagen og kvelden. Fra de høyere områdene langs kysten, spesielt fra skråningene der Çukurova Universitet ligger, kan man få en god oversikt over innsjøens nordvestlige del. Demningen og kraftverket er et industriområde; observer innsjøen fra de offentlige kystområdene i byen. Vær oppmerksom på at kysten er bratt og glatt enkelte steder, spesielt når du går langs vannkanten med barn. Det er mulig å komme seg til innsjøen fra sentrum med bil, taxi eller kommunale busser. Sjekk oppdaterte ruteopplysninger fra kommunens transportressurser.