Pessinus Antik Kenti

Pessinus, en antikke by, ligger langs veien mellom Ankara og Eskişehir, omtrent 13 kilometer sør for landsbyen Ballıhisar. Dagens landsby er bygget over ruinene av den antikke byen. Ifølge den engelske Wikipedia ligger bosetningen omtrent 950 meter over havet, i en av sideelvene som fører til Sakarya-elven. Byen lå langs den gamle "Kongeveien". Kulturportalen skriver at denne veien var pålitelig og en snarvei, og derfor ble den brukt både i romersk og bysantinsk tid. Pessinus var i antikken kjent som byen i Frigia som var mest assosiert med gudinnen Kybele. Byens grunnleggelse er beskrevet på to forskjellige måter, både i myter og i arkeologiske funn. Ifølge Kulturportalen hevdet antikke forfattere at byen ble grunnlagt av den semi-legendariske frigiske kongen Midas på 800-tallet f.Kr. Wikipedia oppgir at utgravninger som har pågått siden 1967 viser at byen utviklet seg tidligst rundt 400 f.Kr. Ifølge antikk tradisjon fantes det en svart stein i byen, som man trodde hadde falt ned fra himmelen. Romerne tok denne steinen til Roma i 204 f.Kr. under krigen mot Karthago, og ga den navnet Magna Mater, eller "Store Mor". Denne hendelsen er den mest kjente historien som brakte Pessinus' navn til Middelhavsverdenen. Geografen Strabon beskriver også Pessinus som det største handelssenteret vest for Kızılırmak-elven. Byen opplevde sin storhetstid under Romerriket. Ifølge Kulturportalen ble et stort tempel påbegynt etter Augustus' død, og fullført under Tiberius. Wikipedia, som refererer til forskning fra Ghent University, oppgir at tempelet dateres til perioden 25-35 e.Kr., og at det var en bygning i korintisk stil, omgitt av søyler. Ifølge de samme forskningene er ikke dette tempelet et tempel for Kybele, men et tempel dedikert til keiserkulten, slik Charles Texier antok da han fant fundamentene i 1834. I dag er det kun store fundamenter igjen av tempelet. Foran tempelet ligger en struktur som ligner et teater, med en monumental trapp i midten og sitteplasser på begge sider. Bygningens materialer ble hentet fra marmorbruddene i İstiklalbağı, omtrent 6 kilometer nord for byen. Pessinus' mest imponerende ingeniørverk er kanalen som ble bygget for å holde tilbake og drenere den sesongmessige Gallos-bekken som renner gjennom sentrum av byen. Ifølge Wikipedia stammer den første delen av kanalen fra Augustus' tid. Kanalen ble kontinuerlig utvidet mellom 1. og 3. århundre e.Kr., og nådde til slutt en lengde på omtrent 500 meter og en bredde på 11 til 13 meter. Den søylede plassen nedenfor tempelet er datert til før romertiden, til den hellenistiske perioden. Kulturportalen nevner også at tempelet ble restaurert i den hellenistiske perioden, Disse utgravningene avdekket ikke bare tempelet, men også verksteder, hus, et teater, agoraen og en forsamlingsbygning, samt rester av veier i nærheten av byen. Ifølge provinsdepartementet for kultur og turisme ble et friluftsmuseum etablert i landsbyen i 1988, med støtte fra Eskişehir fylkeskommune og bidrag fra Eskişehir arkeologimuseum. Noen av steinobjektene som ble funnet under utgravningene er utstilt i museets hage, mens mindre fragmenter vises i en enetasjes bygning. De andre funnene er utstilt på arkeologimuseet i Eskişehir. Når du besøker Ballıhisar, bør du først se på de inskripsjonene og arkitektoniske elementene i friluftsmuseets hage; disse vil hjelpe deg med å forstå byens omfang. Deretter kan du gå til tempelområdet i den sørlige delen av landsbyen og se nedover dalen fra de huggede stein fundamentene. Å følge kanalen langs elveleiet er den beste måten å forstå hvordan byen ble grunnlagt. Gå rundt i landsbyen med respekt for lokalbefolkningen, og unngå å gå inn på åkrer og hager, da ruinene er spredt mellom husene. Siden ruinene ligger i det fri, er det best å besøke om morgenen på sommeren. På grunn av nærheten til Sivrihisar, kan Pessinus besøkes på samme dag som distriktets sentrum. Sjekk den oppdaterte informasjonen om åpningstider og inngangsregler på nettsiden til provinsdepartementet for kultur og turisme.