Ömerli Barajı

Ömerli-demningen er en demning bygget over Riva-elven, inne i Anatolia-delen, for å forsyne området med drikkevann. Ifølge statlige registre ble byggingen påbegynt i 1968 og fullført i 1972; ISKI (Istanbul Water and Sewerage Administration) oppgir at demningen ble satt i drift i 1972. Ifølge ISKI har demningen en kapasitet på 220 millioner kubikmeter per år, og er dermed Istanbuls største vannkilde. Nesten hele Anatolia-delen får vann fra denne demningen, og vannet renses ved Ömerli-vannrenseanlegget før det distribueres til byen. Gjennom ledningsnettet mellom Salacak og Sarayburnu kan opptil 370 000 kubikmeter vann per dag også overføres til europeisk side. Demningen er av jordfyllingstype, og ifølge DSIs registre er høyden på demningen 53 meter; Wikipedia oppgir denne verdien som 52 meter. Ved normal vannstand dekker innsjøen et område på omtrent 23 kvadratkilometer og kan inneholde opptil 386 millioner kubikmeter vann. Nedbørsområdet som forsyner demningen er et stort område på 621 kvadratkilometer. Riva-elven springer ut nær Tepecik-landsbyen i Gebze-distriktet i Kocaeli, renner gjennom skogkledde daler etter demningen, og munner ut i Svartehavet i Riva, Beykoz. Innsjøen er oppkalt etter Ömerli, som ligger ved bredden; i dag er Ömerli en bydel i Çekmeköy. Ömerli var en landsby under Beykoz fra 1928 til 1989, ble en kommune i 1996, og i 2009 ble kommunen oppløst, og Ömerli ble en bydel i Çekmeköy. Çekmeköy-distriktet ble også opprettet samme år gjennom sammenslåingen av Ömerli, Alemdağ og Taşdelen-kommunene. Etter demningen renner Riva-elven forbi bosetninger som Koçullu, Ömerli, Sırapınar og Hüseyinli, og store deler av denne strekningen er dekket av skog. Den beste måten å besøke Ömerli er å observere den som en innsjø fra veiene og områdene langs bredden. Siden dette er et drikkevannreservoar, er selve demningen, vanninntakene og renseanlegget ikke offentlige turistområder. Et utkast til en beskyttelsesplan for Ömerli-demningsbasseng, utgitt av Ministeriet for Landbruk og Skogbruk, forbyr all form for avfall i innsjøen. I henhold til samme utkast er det ikke tillatt å fiske med not eller drive akvakultur i innsjøen, og bruk av motorbåter er heller ikke tillatt. Vannsport som roing og seiling kan kun arrangeres av offentlige organer eller sportsforeninger, og kun med tillatelse fra myndighetene. Det er heller ikke tillatt å drive slike aktiviteter nærmere enn 300 meter fra vanninntakstrukturen. Derfor, ikke gå i vannet, ikke gjør opp bål ved bredden, og ta Når du ser ut fra kysten, legg merke til hvordan vegetasjonen på de motsatte skråningene endrer farge i løpet av sesongene. Historien om demningen er en viktig del av Istanbul sin moderne vannhistorie. Ifølge İSKİ ble den første demningen på den asiatiske siden bygget i 1893 av Üsküdar-Kadıköy Water Company over Elmalı-bekken; Ömerli-demningen ble satt i drift omtrent åtti år senere, i mye større skala. I dag får Ömerli også vann fra andre kilder, som for eksempel reguleringsanleggene til Darlık-demningen i Şile og Yeşilçay-prosjektet. Darlık-demningen, som ble tatt i bruk i 1989, har en årlig kapasitet på 97 millioner kubikmeter, og vannet blir renset i renseanlegget i Emirli. Utkastet til en verneplan definerer det høyeste vannivået i innsjøen som 62 meter over havnivået, og måler vernesoneene fra denne linjen. Innsjøen ligger et stykke unna sentrum, og har ingen direkte togforbindelse; hvis du reiser med offentlig transport, sjekk de aktuelle bussrutene hos İETT. De som kommer med privatbil kan bruke veiene langs kysten, men kjør forsiktig på skogsveiene og parker kun på tillatte steder. Ta med deg vann, en vindjakke og komfortable sko; det er ikke skygge overalt langs kysten. Det kan være en god idé å kombinere besøket til demningen med et besøk til den nærliggende landsbyen Polonezköy eller Aydos-festningen, for å bli bedre kjent med den asiatiske siden av Istanbul.