Makedon Kulesi

Makedon Tårnet, også kjent som Makedonia-tårnet eller det gamle klokketårnet, er det eneste tårnet som står igjen av de antikke bymurene som omga Hadrianopolis i Edirne. Kulturportalen beskriver det som et av de fire tårnene som sto ved hjørnene av Hadrianopolis' murer, grunnlagt av den romerske keiseren Hadrian. Ifølge Turkish Archaeological News er det vanlig å forklare navnet på tårnet med at det vender mot Makedonia. I dag er tårnet et museum, Edirne Makedonia-tårn-museet, etter en restaurering. Tårnets historie er omstridt, og kildene gir to forskjellige synspunkter. Kulturportalen, Wikipedia og Demirören Haber Ajansı tilskriver strukturen til Hadrian-perioden, altså det 2. århundre. Turkish Archaeological News hevder derimot at den første linjen av murene stammer fra romertiden, mens den andre linjen og et forsvartårn ble bygget på 1000-tallet, under bysantinsk tid, for å beskytte mot bulgarske angrep. Tårnets vekslende kropp, bygget av lag med stein og murstein, gjenspeiler denne lange og lagdelte historie. Det er fornuftig å betrakte tårnet som en del av det romerske murverkssystemet. Ifølge Turkish Archaeological News sto Edirnes murer frem til midten av 1800-tallet, og ble revet ned mellom 1866 og 1870. Steinene fra murene ble brukt til å bygge sykehus, skoler, regjeringsbygninger og kaserner. Kun dette ene tårnet ble bevart, og ble omgjort til et klokketårn. Edirnes guvernør, Hacı İzzet Paşa, la til treetasjer på tårnet og installerte klokker; Kulturportalen daterer dette til 1866-1867, mens Turkish Archaeological News daterer det til 1884. Ifølge Kulturportalen ble klokken her lenge kjent som "Folkeklokken". Trekonstruksjonen ble revet i 1894, og et nytt klokketårn i stein og murstein ble bygget i stedet. Tårnet ble også brukt som et brannovervåkingstårn. Bygningen ble alvorlig skadet i jordskjelvet i 1953, og den øverste delen, der klokken var, ble revet. Etter den datoen kunne man bare se tårnet fra utsiden. Tilstedeværelsen av en modell av Edirne-klokketårnet i parken med klokketårn i Safranbolu viser at minnet om bygningens opprinnelige utseende fortsatt lever. Utgravninger rundt tårnet, som startet på 1990-tallet og fortsatte frem til 2003, avdekket viktige funn fra romersk og bysantinsk tid. Ifølge Wikipedia inkluderer disse funnene ovner fra det 2. århundre, som ble brukt i keramikkproduksjon, og murkonstruksjoner som antas å ha blitt brukt som kornlagre. Kultur- og turistministeriet startet en restaurering av tårnet i desember 2 Blant gjenstandene som utstilles, finnes også en brannslange som minner om tårnets overvåkningsperiode. Hagen rundt tårnet er omgjort til en arkeologisk park, hvor man kan se en keramikkove fra bysantinsk tid, en osmansk ishus fra 1908 og fundamentene til bygninger fra sen-osmansk tid. Besøkende kan ta heisen opp til toppen av tårnet og deretter gå ned gjennom etasjene, og på den måten følge byens historie gjennom ulike perioder. Utsiktsterrassen gir muligheten til å se takene i Kaleiçi og de omkringliggende historiske bygningene fra et høyt perspektiv. Ifølge Turkish Archaeological News ligger tårnet i Mumcular Sokak, i nærheten av Ulu Camii-moskeen og Sokollu Mehmed Paşa-badet, og kun 500 meter fra Selimiye-moskeen. Det er lett å komme dit til fots gjennom de trange gatene i Kaleiçi. Når du går blant ruinene av de romerske bymurene ved siden av arkeoparken, bør du legge merke til størrelsen på steinblokkene. Sjekk åpningstider og inngangsregler på de offisielle nettsidene.