Kurtkulağı Kervansarayı

Kurtkulağı Karavanserai ligger i Kurtkulağı-området, sørøst for Ceyhan, og er en osmansk poststasjon som ligger langs den gamle karavanveien som forbinder Adana med Aleppo. Ifølge TRT Haber ligger den 12 kilometer fra Ceyhan-distriktet. En artikkel av kunsthistorikeren Hayriye Akıl, publisert i Çukurova Universitetets tidsskrift i 2006, beskriver hvordan denne veien har blitt brukt av hærer, handelsmenn og karavaner siden antikken. Veien gikk fra Misis, krysset elven, og fortsatte derfra sørover mot Kurtkulağı, videre til Iskenderun-bukten og deretter til Syria. Ifølge artikkelen er Kurtkulağı også knyttet til en veistasjon som er omtalt i romerske veioversikter, og som ligger 15 romerske mil fra Misis. Bygningens historie er omstridt, og det er viktig å kjenne til begge synspunktene. Ifølge den tyrkiske Wikipedia, basert på en inskripsjon som befinner seg i Adana-museet, ble karavanseraen bygget i 1659 av Hüseyin Paşa, og arkitekten var Mehmed Ağa. Hayriye Akıl påpeker imidlertid at det finnes en plass for en inskripsjon over inngangsdøren, men at selve inskripsjonen mangler, og at lokale eldre forteller at den ble fjernet under den franske okkupasjonen. Akıl daterer bygningen til 1704, basert på et dokument fra Sultan III. Ahmed datert 1704, og en stiftelse for Karamort-komplekset. Dette dokumentet krever bygging av en festning og en karavansera i Kurtkulağı, og sørger for sikkerheten til karavanene. Kurtkulağı var en del av et system av festninger og poststasjoner som ble etablert i den osmanske perioden for å sikre veisikkerheten. Ifølge Akıl ble Kurtkulağı, som også ble kalt "porten til Çukurova", begynt restaurert av staten i 1712, med bygging av boliger for vakter, og området rundt ble omkranset av en murvegg. Sultan Süleyman den store etablerte sin leir her under sin kampanje til Bagdad i 1535, og Evliya Çelebi skrev at han overnattet i Kurtkulağı-poststasjonen etter å ha reist fra Adana via Şahmeran-festningen. Kurtkulağı beholdt sin funksjon som poststasjon frem til 1812. Ifølge TRT Haber fungerte poststasjonen som en slags poststasjon, hvor hester og ansatte var stasjonert, og hvor kommunikasjon ble utført. Karavanseraen er av typen uten gårdsplass og med lukket inngang. Den rektangulære bygningen, som måler 45,75 meter i lengde og 23,60 meter i bredde (unntatt utspringene på østfasaden), er bygget helt av hugget stein og er konstruert med samme soliditet som en festning. Nord-, sør- og vestveggene er støttet både innvendig Langsetter veggene står benker der reisende og deres eiendeler kunne oppbevares, mens nisjer med åpninger for ovner er plassert mellom søylene. Ifølge beskrivelsen finnes det syv slike nisjer langs den vestlige veggen, og seks på hver av de nordlige og sørlige veggene. Lyset kommer kun inn gjennom ventiler høyt oppe i veggene, noe som gjør interiøret mørkt. Når øynene har vent seg til mørket, blir arrangementet av kupler og søyler tydeligere. Dekorasjonen er svært enkel, og funksjonalitet er i fokus. Kun de små søylene og buene over dørene viser tegn på håndverk. Ifølge beskrivelsen ble denne bygningen, som ble bygget i begynnelsen av 1700-tallet, en tid da byggingen av karavanserai var i nedgang, ansett som et av de siste eksemplene på osmansk karavanserai-arkitektur. Bygningen ble registrert i 1976, beskyttet av Vakıflar Genel Müdürlüğü (Direktoratet for stiftelser), og restaurert i 1984. Ifølge Wikipedia ble den restaurert på nytt i 2006. TRT Haber rapporterer at etter restaureringen av Vakıflar Bölge Müdürlüğü (Regionalt direktorat for stiftelser), ble karavanseraen omorganisert for å bli en turistattraksjon, med basseng, fontene, oppholdsrom og en stor sal. Omtrent 100 meter sør for karavanseraen ligger en moské med to kupler, som ifølge inskripsjonen ble bygget av Haydar Ağa i 1601. Start besøket med å gå rundt bygningen utenfra; rytmen i søylene og proporsjonene til hovedporten er best synlige fra hagen, litt på avstand. Gå deretter inn og stå i midten av salen, og la øynene venne seg til mørket. Før du drar, bør du sjekke gjeldende besøksvilkår og åpningstider hos det lokale kultur- og turistkontoret. Kurtkulağı er tilgjengelig via motorvei via Ceyhan, og er et godt valg som siste stopp på en dagstur langs Ceyhan-elven, sammen med Misis, Sirkeli Höyüğü og Yılankale.