Kubadabad Sarayı

Kubadabad-palasset er et seldsjukkisk palasskompleks som ligger på en klippefylt halvøy ved sørvestkysten av Beyşehir-sjøen, ved foten av Anamas-fjellene. Kulturportalen og TDV Islamic Encyclopedia beskriver det som den eneste seldsjukkiske palassstrukturen som har overlevd til i dag, og det eneste kjente seldsjukkiske palasskomplekset. Palasset ble bygget av sultan Alaeddin Keykubad I. Ifølge Kulturportalen ble sultanen imponert over området rundt innsjøen da han reiste fra Kayseri til Antalya, og han beordret at et palass skulle bygges her. Ifølge Wikipedia ligger ruinene langs veien mellom Beyşehir og Isparta, innenfor grensene til Gölyaka-landsbyen. Byggeperioden er oppgitt litt forskjellig i historiske kilder. TDV og Wikipedia oppgir at byggingen fant sted mellom 1226 og 1236, mens Kulturportalen sier at palasset ble bygget i 1236. Sadeddin Köpek, som var både arkitekt, dekoratør og sultanens jaktmester, ledet arbeidet. Den seldsjukkiske historikeren Ibn Bibi skriver at sultanen var svært involvert i planleggingen av palasset, og at han selv tegnet en skisse for å bestemme plasseringen av rommene. Det er kjent at Sadeddin Köpek også fikk bygget et lite palass for seg selv inne i komplekset. Palasset ble glemt i århundrer, og det ble antatt at ruinene stammet fra bysantinsk tid. Ifølge Konya-guvernementet har både İbrahim Hakkı Konyalı og Osman Turan påpekt at palasset måtte ligge i nærheten av Beyşehir. Konya Museum-direktør Zeki Oral fastslo også plasseringen i 1949. De første arkeologiske utgravningene ble utført av Katharina Otto-Dorn i 1965 og 1966, og disse utgravningene avdekket de viktigste delene av palasset. Utgravningene ble gjenopptatt i 1980 under ledelse av Rüçhan Arık, og har pågått kontinuerlig siden da. Wikipedia opplyser at Muharrem Çeken har ledet utgravningene siden 2017. Utgravningene har avdekket en omfattende bygningskompleks. Innenfor et område omgitt av en lav mur, finnes det to hovedbygninger, kalt "Stort palass" og "Lite palass", samt restene av rundt tjue andre bygninger. TDV og Wikipedia oppgir at blant disse finnes et toetasjers lager, et bad, en ovn, et kjøkken, et lager og brakker for soldater, samt at komplekset inkluderte en stor park. Det store palasset er omtrent 50 meter langt og 35 meter bredt, og foran det ligger en bred terrasse som strekker seg mot innsjøen. Det er antatt at den hevede delen av salongen mot innsjøen var tronsalen. Kystdelen er omtrent 5200 kvadratmeter, mens den lille øya overfor inneholder en del som er kjent som "Jenteborgen" og som er omtrent 3000 kvadratmeter. Det som gjør palasset berømt, er Mange av disse flisene og gipsreliefene som ble laget ved hjelp av former, vises i dag på Karatay-museet for flisarbeider i Konya. Det du ser på stedet i dag er et utgravningsområde, ikke et stående palass. Grunnmurene, romoppsettene og noen deler som er dekket av beskyttende tak, følger hverandre langs kystlinjen. Mens du går rundt i ruinene, følg romplanene og gå helt til terrassen som vender mot innsjøen; det er derfra man best forstår hvorfor palasset ble bygget ved denne kysten. På den lille øya rett overfor kysten, finner man restene av Kız Kalesi (Jomfrufortet), som antagelig ble bygget for å beskytte palasset. Ifølge Konya guvernement pågår fortsatt utgravningene, så noen områder kan være stengt for besøkende. For oppdatert informasjon om besøksforhold, bør man kontakte Konya Kultur- og Turistkontor. Ifølge Konya guvernement ligger palasset omtrent 60 kilometer vest for Beyşehir. Det er ikke praktisk å komme seg til området med offentlig transport; man må reise med privat kjøretøy. Å se flisene på Karatay-medresen før eller etter besøket på palasset, fullfører opplevelsen og gir et bedre inntrykk av det som er blitt avdekket under utgravningene.