Kazlıçeşme (Tarihi Kazlı Çeşme ve Kazlıçeşme Meydanı)

Kazlıçeşme er det største nabolaget i Zeytinburnu, og regnes som en av de eldste bebyggelsene utenfor bymurene i Istanbul. Det strekker seg fra de ytre bymurene og Yedikule i øst, til Zeytinburnu jernbanestasjon i vest. En forstadsbane går nord for området, mens kystveien og Marmarahavet ligger sør for det. Navnet kommer fra en historisk fontene med en utskjæring av en gås på marmorbasen. Zeytinburnu-distriktet har også fått navnet sitt fordi dette området tidligere var dekket av olivenlunder. Området lå langs Egnatia-veien, som i romertiden forbant Adriatiske kysten med Istanbul. Ifølge kulturarvregistret ble Kazlı Çeşme-fontenen bygget i år 953 etter den islamske kalenderen, altså i 1546. Inskripsjonen er skrevet i sülüs-skrift og er antatt å tilhøre Aşık Pir Mehmet Çelebi, en lærd og dommer som døde i Üsküp i 1571. Selv om noen kilder daterer fontenen til 1537, tilsvarer år 953 etter den islamske kalenderen årene 1546-1547 etter vår tidsregning. Det er dokumentert at det finnes symboler fra Janitsjarene (osmanske soldater) på steinene i fontenen. Gåseutskjæringen som ga området navnet, ble stjålet i 2002. I 2010 fikk Zeytinburnu kommune laget en kopi av figuren og restaurerte fontenen. I dag kan man se denne gåsefiguren inne i den buede nisjen, rett under inskripsjonstavlen. Historien til Kazlıçeşme begynner med lærindustrien. Etter erobringen av Istanbul, reserverte Sultan Mehmet II dette området utenfor bymurene til slaktere og garvere. Zeytinburnu-distriktet forteller at Sultan Mehmet flyttet garverbedrifter fra Edirne og Anatolia til dette området, og at området gradvis ble et sentrum for lærindustrien. Den dårlige lukten fra garveriene var en av hovedårsakene til at denne virksomheten ble drevet utenfor bymurene. Det ble etablert slakterier og over 360 garverier i området. I tillegg til denne produksjonen, fantes det også stearinfabrikker som laget stearinlys av dyrefett. På 1600-tallet beskrev Evliya Çelebi området som et velstående nabolag, fylt med moskeer, bedehus, gjestehus, bad, fontener og rom for enslige som jobbet i garveriene. På 1800-tallet ble tradisjonelle garverier supplert med fabrikker som brukte ny teknologi. I 1843 ble en fabrikk kalt "Fabrika-i Hümayun" etablert, og her ble det produsert en rekke produkter, fra jernrør til tekstiler. I republikkens tid ble det åpnet sement- og tekstilfabrikker, og i 1947 ble området omgjort til et industriområde gjennom en industribygn Kazlıçeşme stasjon ligger på Marmaray-linjen og er også et stoppested for en forstadsbane som går til Sirkeci. I nabolaget finnes det også mange stoppesteder for IETT-busser; sjekk de aktuelle linjene på IETT sine nettsider. Når du forlater stasjonen, finn først fontenen og se nøye på inskripsjonen og relieffet av en gås. Deretter kan du gå langs Demirhane Caddesi mot murene og føle grensene til det gamle garveriområdet. I den østlige enden av nabolaget starter de svarte murene og Yedikule festningen, så det er mulig å avslutte turen med å se på murene. Parker langs kystveien er ideelle for å slappe av med utsikt over havet. Steinene foran fontenen kan være glatte i regn, så vær forsiktig når du tar bilder.