
Historiske & Kulturelle StederMonumenter & Plasser
Kartal Meydanı ve İskelesi
Ingen vurderinger ennå
Logg inn for å like og vurdere
Kartalplassen og brygga.
Kordonboyu Mahallesi, Turgut Özal Bulvarı, Kartal / İstanbul
Kartal, İstanbul
Om stedet
Kartalplassen og fergekaien er porten til det gamle sentrumet i Kartal, som ligger langs Marmarahavet på den asiatiske siden. Dette området, som ligger i Kordonboyu-området, mellom Kartal-stasjonen til Marmaray og fergeterminalen, samt kaien for motorbåter til Princesøyene, er et sted hvor mye av aktiviteten i distriktet samles. Kartal var i det sjette århundre en fiskerlandsby som het Kartalimen; distriktets navn kommer enten fra denne landsbyen eller fra Aydos-fjellet, som betyr "ørnefjell" på gresk. Kilder nevner også en fisker ved navn Kartelli, som først kom til kysten for å fiske. Kartal ble en del av Det osmanske riket rundt år 1400. I 1755 ble det et distrikt underlagt Princesøyene, i 1757 underlagt Üsküdar, og i 1850 et distrikt underlagt İzmit. I 1870 ble det opprettet et distriktskontor, og i 1871 en kommune, med Yasin Ağa som den første ordføreren. I 1888 ble Kartal inkludert i grensene til Istanbul kommune. Ifølge historien til distriktskontoret forble det underlagt Üsküdar til 1908, før det ble et distrikt underlagt Istanbul. Frem til 1928 var også dagens Princesøyene-distrikt en del av Kartal, noe som betyr at forbindelsen mellom Kartal og Princesøyene ikke bare er geografisk, men også har en administrativ historie. Den første fergekaien i Kartal ble bygget i 1857. Fra 1950-tallet til 1980-tallet gikk det bilferger mellom Kartal og Yalova, kalt Mudanya og Çardak, og dette var ruten for de som ønsket å reise med bil til Asia. I dag går det motorbåter til Princesøyene fra kaien, og det går bilferger til Yalova fra fergeterminalen. Terminalen og kaien ligger langs Turgut Özal-boulevarden, som strekker seg langs kysten. I 2024 bestemte transportutvalget til Istanbul kommune å åpne en ny rute fra Tuzla til Pendik og Büyükada for å redusere trengselen ved fergekaiene i Bostancı, Maltepe og Kartal; denne beslutningen viser hvor mye kaien i Kartal brukes for reiser til Princesøyene. Jernbanen er også en del av plassenes historie. Kartal-stasjonen ble åpnet 22. september 1872; den ble bygget om i 1969 for elektrisk pendeltrafikk, og med åpningen av Haydarpaşa-Gebze-pendelbanen i 1973 vokste distriktet raskt. Stasjonen ble stengt i 2013 som en del av Marmaray-prosjektet, og ble bygget om og gjenåpnet 12. mars 2019, omtrent 800 meter lenger øst. Stasjonen ligger mellom nabolagene Yukarı, Çavuşoğlu og Kordonboyu, og ligger i nærheten av Kart Om morgenen fylles området foran brygga med folk som reiser til øyene; velg ettermiddagen for en rolig spasertur. Se solnedgangen fra den vestlige siden av brygga, med utsikt mot Dragos. Kartals sentrum ligger i gjennomsnitt 65 meter over havet; i nord ligger Aydos-fjellet, som er 573 meter høyt og delvis ligger innenfor distriktets grenser. Vest for plassen renner Dragos-elven, som markerer grensen til Maltepe. Elven var den første grensen mellom Seljuk-riket og det bysantinske riket i Anatolia, etablert i 1081. Distriktet dekker et område på 38,54 kvadratkilometer, inkludert Aydos-skogen, og består av tjue nabolag. Siden kystveien går uavbrutt mellom Bostancı og Tuzla, kan man gå vestover til Dragos og Maltepe kystpark, eller østover til Pendik-kysten. Ferge- og hurtigbåtavganger varierer avhengig av sesongen, så sjekk de oppdaterte tidene på operatørenes nettsider. Den enkleste måten å komme seg dit er med Marmaray; når du går av på Kartal-stasjonen, ligger plassen og brygga bare noen få minutter unna. De som ankommer med M4-linjen kan enten gå nedover gaten som fører til kysten fra Kartal-stasjonen, eller ta bussen som går ned til plassen. Bağdat Caddesi strekker seg fra Kadıköy til Kartal, og kystbussene passerer foran plassen. Sabiha Gökçen flyplass ligger omtrent femten kilometer fra Kartal.
Beliggenhet - Kartal Meydanı ve İskelesi
Stedsinformasjon
AdresseKordonboyu Mahallesi, Turgut Özal Bulvarı, Kartal / İstanbul
StedKartal, İstanbul
TypeHistoriske & Kulturelle Steder
