Gölyazı

Gölyazı er en bydel i Nilüfer, som ligger ved den østlige enden av Uluabat-sjøen. Den er bygget på en liten halvøy som strekker seg ut i sjøen, og en øy som er forbundet med halvøya via en bro. Byen ligger omtrent 42 kilometer fra Bursa sentrum via motorvei. Etter å ha forlatt motorveien mot sør, følger veien som går gjennom olivenlunder, og etter noen kilometer kommer man til inngangen til landsbyen. Inntil slutten av 2000-tallet var bosetningen en kommune, men i dag er den en del av Nilüfer. Ifølge data fra 2022 bor det 1271 mennesker her. Landsbyens historie går tilbake til det 6. århundre f.Kr. De nåværende husene er bygget på stedet til den antikke byen Apollonia ad Rhyndacum. Fordi det fantes mange byer med navnet Apollonia i Anatolia, ble denne byen referert til som "Apollonia ved Rhyndakos", med henvisning til Rhyndakos-elven, som i dag er kjent som Orhaneli (Kocasu)-elven, og som forsyner Uluabat-sjøen med vann. Det finnes to teorier om opprinnelsen til navnet: Enten ble byen grunnlagt av folk som dedikerte den til lysguden Apollon, eller den ble oppkalt etter Apollonis, moren til Bergamas konge Attalos II. Det antas at byen kan ha blitt grunnlagt som en koloni av Miletos, og på mynter datert til rundt 450 f.Kr. er det et bilde av Apollons spyd. Byen blomstret under Bergama-riket i den hellenistiske periode, og er kjent for et besøk av keiser Hadrianus i romertiden. Det antas at søylegangen til tempelet på Kız-øya ble bygget med hans støtte på 120-tallet. I bysantinsk tid ble byen også kjent som Theotokia. I begynnelsen av 1400-tallet kom den under osmansk kontroll. Det fortelles at Osman Gazi søkte tilflukt i festningen her etter slaget ved Bafeus. I osmansk tid var majoriteten av befolkningen gresk. Mellom 1922 og 1924 ble de greske familiene tvunget til å forlate området, og ble erstattet av innflyttere fra Thessaloniki og omegn. Mange av dagens innbyggere er etterkommere av disse familiene. Store deler av den antikke byen ligger under dagens bebyggelse, så man finner ruiner spredt rundt i gatene. Ved det smaleste punktet av halvøya står den antikke festningsporten, kjent som Taş Kapı. Murene er opptil 5 meter tykke, og det sies at øya en gang var omgitt av en mur som var omtrent 4,5 kilometer lang. I nærheten av inngangen er det sannsynligvis rester av en vannbro, kalt Deliktaş. På Zambak Tepe, nær kysten, ligger byens nekropol, altså gravplass. Her finner man en monumentgrav hugget inn i fjellet. Utgravningene av det antikke teateret i boset Kirken, som ble bygget i det 20. århundre, utgjør en viktig del av landsbyens karakter. Kirken er restaurert og brukes i kommunens kulturelle arrangementer. Den smale, lange steinenbroen som forbinder fastlandet med øya, er landsbyens mest fotograferte sted. Når vannstanden i innsjøen stiger, blir øya fullstendig omringet av vann. Ved broens ende står et 750 år gammelt platantre, kjent som "det gråtende tre". Fiskebåtene ved kysten, sivområdene og refleksene i vannet er en del av landsbyens daglige landskap. Innbyggerne i Gölyazı livnærer seg hovedsakelig av fiske og turisme. Omtrent en tredjedel av de aktive fiskerne er kvinner, som ror ut på innsjøen i små båter. Fisken som fanges, selges daglig på auksjon. Gjennom båtturer arrangert av en lokal kooperativ kan man utforske innsjøen, øyene og fuglene. Landsbyen er en del av "Storkvennlandsby"-prosjektet, og det arrangeres en årlig storkfestival. Ifølge kommunen er Gölyazı det eneste stedet i Tyrkia som er inkludert i en liste over 30 reisemål i verden, utarbeidet av en japansk reisebyråforening. Det beste tidspunktet for å besøke er i løpet av ukedagene om morgenen. I helgene mottar landsbyen tusenvis av dagsturister, og de trange gatene blir overfylte. Den mest behagelige måten å utforske er å parkere bilen ved inngangen til landsbyen og gå over broen, til "Steinporten" og langs kysten. For å komme til Kız Adası, må man ta en båt. Fordi området rundt ruinene er et beskyttet område, bør man bevare omgivelsene og ikke berøre ruinene. For informasjon om kollektivtransport og rutetider, sjekk den oppdaterte informasjonen fra Bursas kollektivtransporttjeneste. For å se fuglene og vannliljene i Uluabat-innsjøen, se innsjøens egne ressurser. Den nærliggende landsbyen Eskikaraağaç kan også besøkes som en fiskerlandsby. Gölyazı er et av de få stedene hvor man kan oppleve antikk historie, innsjø og landsbyliv på samme sted, og det er lett tilgjengelig fra Bursa på en halv dag.