Gazi Üniversitesi Rektörlük Binası (Gazi Eğitim Enstitüsü)

Universitetet i Gazis rektorbygg er hovedbygningen på campusen i Beşevler, og det ble bygget som hjemsted for Gazi Pedagogiske Høyskole, som ble etablert i de tidlige årene av republikken for å utdanne lærere. Bygningen er kjent som det siste verket til arkitekten Kemaleddin, en pioner innen den første nasjonale arkitekturbevegelsen. I dag huser den universitetets rektorat, dekanatet for Gazi Pedagogiske Fakultet og biblioteket. Fra Konya til Beşevler. Skolen ble åpnet under navnene "Orta Muallim Mektebi" og "Terbiye Enstitüsü". Både den engelske Wikipedia og et historisk prosjekt ved Bilkent Universitet oppgir at skolen ble grunnlagt i Konya den 1. mars 1927, mens den tyrkiske Wikipedia oppgir etableringen til 1926. Ifølge Bilkent-studien ble skolen flyttet til Ankara den 25. mars 1927. Ifølge den engelske Wikipedia var de første studentene seksten internatstudenter som studerte tyrkisk språk og litteratur. Institusjonen flyttet først til bygningene til Ministeriet for Utdanning, og deretter til en utilstrekkelig bygning som ble ledig av Utenriksdepartementet. Dette skyldtes at ministeriets bygning ble brukt til å huse kong Amanullah Khan av Afghanistan under et offisielt besøk. I 1929 fikk skolen navnet "Gazi" etter Atatürk. I 1976 ble den omgjort til Gazi Pedagogiske Høyskole, og i 1982 ble den knyttet til det nyopprettede Universitetet i Gazi. For å skaffe en permanent bygning, ble 360 dekar land kjøpt fra Atatürk Forest Farm til en symbolsk pris, initiert av utdanningsminister Mustafa Necati. Grunnsteinen ble lagt den 8. august 1927. Kemaleddin Bey rakk ikke å se ferdigstillelsen av bygningen, da han døde i juli 1927 på byggeplassen til Ankara Palas. Ifølge en beskrivelse av et fotografi i arkivet for presse og publisering, ble bygningen ferdigstilt i 1930, og senere foretok Ernst Egli noen endringer i prosjektet etter instruksjoner. Den engelske Wikipedia oppgir at byggingen tok to og et halvt år, at kostnadene var omtrent 1,746 millioner lira, og at bygningen var designet for 500 internatstudenter. Campusen lå den gang omtrent fire kilometer fra Ulus, på et åpent område, og beplantning ble først mulig etter at det ble boret brønner. Arkitektur. Bygningen er i stil med den første nasjonale arkitekturen, som kombinerer klassiske elementer fra osmansk og anatolsk seldsjukkisk arkitektur i en moderne offentlig bygning. Den har en søyle- og buegang i inngangen, som nås via en trapp; i midten av fasaden reiser det seg en liten kuppel, og de to flankerende vingene avsluttes med tårn med gesimser. Kulturinventaret registrerer bygningen under "Kemaleddin-konstruksjoner" og "Første nasjonale Rıfat Ilgaz og Fakir Baykurt var også blant studentene ved denne skolen. Ifølge den engelske Wikipedia var mer enn halvparten av de 94 forfatterne født etter 1900, og som er nevnt i Behçet Necatigils forfatterleksikon, uteksaminert fra dette instituttet. Fatma Refet Angın, som er kjent som den første kvinnelige videregående læreren i republikkperioden, var også blant de som ble uteksaminert. Instituttet var en internatskole som tok imot både jenter og gutter fra starten. Av de 31 rektorene som ble utnevnt frem til 1946, var 24 også uteksaminert fra dette instituttet. Ifølge den tyrkiske Wikipedia huser bygningen i dag et museum for naturvitenskap og et Gazi-museum for maleri og skulptur. Besøk: Bygningen er et aktivt universitetsadministrasjonsbygg. For å finne ut om du kan komme inn og om museene er åpne, bør du kontakte Gazi-universitetet på forhånd. Det beste stedet for å se hele fasaden er fra motsatt side av inngangen, foran trappene. Om kvelden fremhever belysningen den buede arkaden. Beşevler-stasjonen på Ankaray-linjen ligger omtrent en kilometer unna. Samme dag kan du også ta en kort tur til Akköprü og MKE-museet for industri og teknologi.