Eşrefoğlu Camii

Eşrefoğlu-moskeen, som ligger i İçerişehir-området i Beyşehir, omtrent 100 meter fra innsjøen, er et verk fra Beylikler-perioden og regnes som den største trekonstruksjonen med søyler i Anatolia. Kulturportalen og TDV Islamic Encyclopedia oppgir at bygningen ble konstruert mellom 1296 og 1299. Den ble bestilt av Seyfeddin Süleyman Bey, grunnleggeren av Eşrefoğulları-beyliken, og beyfyrstedet etablerte Beyşehir som sitt sentrum i denne perioden. På inskripsjonen over hovedporten står det 1296-97, mens den andre inskripsjonen, skrevet med flismosaikk, viser årene 1299-1300. TDV påpeker at bygningen derfor må ha blitt fullført i løpet av minst tre år. Fra stiftelsesinskripsjonen går det frem at bygningen ble etablert som en kompleks bestående av en karavanserai og et dobbeltbad. I 2023 ble bygningen oppført på UNESCOs verdensarvliste. Den ble ikke inkludert alene, men som en del av en gruppe på fem bygninger kalt "Middelalderens trekonstruksjoner med søyler i Anatolia." Denne gruppen inkluderer også Afyon Ulu-moskeen, Aslanhane-moskeen, Mahmut Bey-moskeen og Sivrihisar Ulu-moskeen. TDV beskriver Eşrefoğlu som det mest avanserte og største eksemplet på trekonstruksjoner med søyler og flatt tak. Fra utsiden ser bygningen solid og enkel ut. Hovedfasaden er bygget av hugget stein, mens de andre veggene er bygget av grusstein. Ifølge TDV er nordøstkroken av bygningen kuttet i en vinkel på 45 grader, og fasaden er tilpasset den gamle hovedveien i byen. Hovedporten er plassert i denne avkuttede kroken, og dekorasjonene har store likheter med portene til Gök Medrese og Çifte Minareli Medrese i Sivas. Noen forskere tilskriver byggmesteren til Eşrefoğlu til Kaluyan, som regnes som arkitekten bak İnce Minareli Medrese i Konya. Ved foten av minareten finnes en liten fontene laget av en antikk sarkofag. Den virkelige effekten av det indre kommer fra trekolonnene. Det flate tretaket bæres av bjelker som hviler på konsoller festet til kolonnene. Antall kolonner varierer i ulike kilder; Kulturportalen oppgir over ført, mens Wikipedia og TDV oppgir høyere tall. TDV oppgir at kolonnene er arrangert i seks rader og strekker seg omtrent 7,5 meter oppover. Sedertre ble brukt i kolonnene, og ifølge muntlig tradisjon ble tømmeret liggende i vann i seks måneder før det ble brukt. Kolonnehoder, konsoller og bjelker er dekorert med malerier laget med plantefargestoffer, hvorav noen er falmet i dag. I midten av bygningen finnes en brønn kalt "karlık". Ifølge Kulturportalen ble snøen som samlet seg på taket om vinteren kastet ned i denne br Pulpiten, dør- og vindusrammene er laget av valnøtt og er dekorert med kündekari-teknikken, der delene er satt sammen uten spiker eller lim. Inskripsjonen på hver side av buen avslører at håndverkeren som laget den, het Isa. Noen av de originale vindusrammene er i dag utstilt på Museet for stein- og trearbeider i İnce Minareli Medrese i Konya. Bygningen er åpen for både besøkende og for religiøse aktiviteter, så besøk bør planlegges utenom bønnetidene. Man må ta av seg skoene før man går inn. Kvinner forventes å dekke til hodet, og alle bør ha på seg klær som dekker skuldre og knær. Inne i bygningen skal man være stille og ta bilder uten å forstyrre de som ber. Når man går mellom søylene, bør man se opp mot taket; her kan man best se de intrikate detaljene og skyggene som dannes av sollyset i søylene. Bygningen ligger i sentrum av distriktet, i nærheten av innsjøen og Taşköprü-broen. Man reiser til Beyşehir fra Konya med buss.