Erzurum Kalesi

Erzurum festningen ligger på en høyde i byens historiske sentrum, og regnes som byens eldste bygning. Ifølge Kulturportalen kan festningens historie spores tilbake til urartierne, men den nøyaktige byggeperioden er ukjent. Den indre festningen som står i dag, ble ifølge de fleste kilder bygget av den bysantinske keiseren Theodosius II i år 415. Den engelske Wikipedia oppgir år 422 som byggeår, men selv om det er en liten forskjell, er det enighet om at strukturen stammer fra det 5. århundre. Byens opprinnelige navn, Theodosiopolis, tilskrives også denne keiseren, ifølge TDV Islam Encyclopedia. Festningen bestod egentlig av to lag med forsvarsverk. Den indre festningen var kjernen, der vaktsoldatene var stasjonert, mens den ytre festningen omringet gatene, smugene og nabolagene der folk bodde. TDV Islam Encyclopedia beskriver at byen en gang var beskyttet av tre lag med murer, men at i dag er det bare den indre festningen og noen få deler av de ytre murene som er igjen. Selv om portene til den ytre festningen er revet, lever navnene deres videre; Tebriz-porten, Erzincan-porten, Georgia-porten, Istanbul-porten og Nye-porten brukes i dag som navn på bydeler og gater. Den samme encyklopedien forteller at det ringveissystemet som omgir sentrum av Erzurum følger sporene etter disse gamle portene. Encyklopedien nevner også at den spanske ambassadøren Clavijo, som besøkte byen tidlig på 1500-tallet på vei til Timurs palass, beskrev Erzurum som en by omgitt av tårn og murer, med en indre festning. Byens viktigste periode med utvikling fant sted under Suleiman den stores iranske felttog. Ifølge turistguiden har den indre festningen åtte tårn. Innenfor murene finner man et gammelt bad bygget av murstein, samt romlignende strukturer. TDV Islam Encyclopedia opplyser at i osmansk tid lå pasja-palasset, domstolen og fengselet inne i den indre festningen. Den engelske Wikipedia bekrefter at festningen ble brukt av janitsjarer i osmansk tid. Festningen har blitt restaurert flere ganger i Saltuklu-, Seljuk- og osmansk tid, med de største restaureringene i 1500-tallet under Suleiman den store og på 1800-tallet under Mahmud II. Turistguiden forteller at steinene fra de delene av festningen som ble revet, ble brukt i konstruksjonen av forsvarsverk rundt byen på midten av 1800-tallet. Den mest kjente delen av festningen er Tepsitårnet, som står i sørvestkroken av gårdsplassen. Strukturen, som er kjent som Klokketårnet eller Det avkuttede tårnet, ble bygget mellom 1124 og 1132 av Saltuklu-herskeren Abu'l-Muzaffer Gazi, både som et vakttårn og som minaret for festningsmoskeen. Ifølge museets nettside har utgravningene avdekket ulike områder, keramikk og små funn. På sørsiden av festningen finnes også en fontene med spissbuer og inskripsjoner. Vi anbefaler at du starter besøket ved den indre porten, går rundt på gårdsplassen og deretter går langs murene for å se utover byen. Fra murene kan du se minaretene til Çifte Minareli Medrese, skråningene av Palandöken og takene i den gamle byen i samme bilde. På klare morgener er kontrasten mellom de snødekte fjellene og de gamle bygningene i basalt spesielt tydelig. Festningen ligger i nærheten av krysset mellom Tebriz Kapı-området og Cumhuriyet Caddesi, og kan nås til fots fra sentrum. Offentlig transport fra alle deler av byen stopper også i nærheten. Çifte Minareli Medrese og Üç Kümbetler ligger bare noen få minutters gange unna, så festningen er et naturlig utgangspunkt for en tur i den gamle byen. Siden både skråningen og gårdsplassen er dekket med stein, kan det være glatt på vinteren, så det er lurt å bruke sko med godt grep. Sjekk museets nettside for oppdatert informasjon om åpningstider før du drar, da disse kan variere.