Erythrai Antik Kenti

Erythrai, som ligger i Ildırı-området i Çeşme, er en av de tolv byene som utgjorde det ioniske forbundet, og er en av de minst kjente antikke byene i Izmir-regionen. Byen ligger på en liten halvøy, omtrent 20 kilometer nordøst for Çeşme sentrum, og 60 kilometer fra Izmir, rett overfor øya Chios. Navnet kommer fra det greske ordet "erythros," som betyr "rød," og refererer til jordfargen i området. Ifølge Pausanias ble byen grunnlagt av Erythros, sønn av den kretiske Rhadamanthys, og senere kom Knopos, fra en athensk kongelig slekt, og førte ioniske immigranter hit. Bosetningen strekker seg tilbake til tidlig bronsealder, men byen fikk sin egentlige betydning gjennom de ioniske migrasjonene og forbundet. Fra midten av det 6. århundre f.Kr. kom byen under persisk herredømme, og kunne bare sende åtte skip til slaget ved Lade. Den var den ioniske byen som betalte den høyeste skatten i Attika-Delos-maritimt forbund, og gjorde opprør mot forbundet i 453 og 412 f.Kr. Under tyrannen Pythagoras ble byen rik på produksjon og eksport av kverner. Aleksander den store ga byen frihet i 334 f.Kr., og ifølge inskripsjoner ble teateret og de over fire kilometer lange murene bygget i hans tid, med hans økonomiske støtte. Det sies også at Aleksander planla en kanal som skulle skjære gjennom Erythrai-halvøya og koble Teos-bukten til Izmir-bukten. Etter Bergama-riket ble byen en fri by underlagt Romas Asia-provins i 133 f.Kr., og var kjent for sine geiter, tømmer og kverner. I romersk tid ble byen ansett som fødestedet til den berømte spåkvinnen Sibylla Herophile fra vestlig mytologi. Jordskjelv, kriger og plyndringer i det 1. århundre e.Kr. svekket byen, og i bysantinsk tid ble befolkningen redusert. I 1366 kom byen under tyrkisk herredømme. På akropolis står tempelet til byens viktigste gudinne, Athena Polias. Ifølge utgravningssiden til Ankara Universitet ble tempelet bygget i andre halvdel av det 8. århundre f.Kr. med polygonale murverk, og ble utvidet i løpet av 7. og 6. århundre f.Kr. Terrakottastatuer av gudinner funnet i tempelet, samt en kore-statue fra det 6. århundre f.Kr., befinner seg i Izmir Fair Archaeology Museum. Teateret, som ligger på nordhellingen av akropolis, dateres til første halvdel av det 3. århundre f.Kr. Det har to diazoma (mellomrom i teateret) og ble restaurert i Hadrianus' tid. Kun fundamentene til scenabygningen er bevart, mens deler av sitteplassene er blitt avdekket gjennom utgravninger De første utgravningene ble gjennomført av Hakkı Gültekin i perioden 1963-1964, og fra 1964 til 1982 fortsatte arbeidet under ledelse av Ekrem Akurgal og Cevdet Bayburtluoğlu, på vegne av Ankara Universitet. Den andre generasjonen av utgravninger har pågått siden 2007, og ledes av Ayşe Gül Akalın Orbay. Teamet opererer fra ANKÜSAM-senteret i Urla. En del av funnene er utstilt på Çeşme Museum, som i tillegg til Erythrai, også har gjenstander fra en bronsealderbosetning i Bağlararası og amforer funnet i havet. Ruinene er spredt over det som i dag er landsbyen Ildırı. Ifølge Wikipedia hadde landsbyen en befolkning på 758 i 2022, og det er et rolig sted, relativt isolert fra turistaktiviteten i Çeşme. Turen starter ved akropolisen; stien opp til toppen fører til ruinene av tempelet til Athena, og er det beste stedet for å se utover bukten og mot Chios-øya. Fra toppen kan man se hvorfor byen ble grunnlagt her; det er en beskyttet havn og den korteste veien til Chios. Derfra kan man gå ned til teateret på nordsiden av åsen, og deretter følge ruinene av murene for å komme til de romerske villaene ved kysten av landsbyen. Området er et arkeologisk område som tilhører Çeşme Museum. For oppdatert informasjon om åpningstider og inngangsregler, se muze.gov.tr. Noen av veiene er dekket av jord og torner, så det er viktig å bruke lukket skotøy, hatt og ta med vann. Det anbefales å besøke tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, da det er lite skygge på toppen midt på dagen. Ildırı kan nås fra Çeşme med bil. For informasjon om kollektivtransport, kontakt Çeşme kommune. En dagstur som kombinerer Erythrai med Klazomenai og Teos, fullfører bildet av de antikke byene på halvøya.