Edirne Sarayı (Sarayiçi)

Edirne-palasset ligger i Sarayiçi, i nordvestdelen av byen, omgitt av to grener av Tunca-elven. Det er stedet hvor en av de største palassene til de osmanske sultanene en gang sto. I kildene er det kjent som Saray-ı Cedid-i Amire, eller det Nye Palasset, og det kalles også Tunca-palasset og Hünkar Bahçesi-palasset. Ifølge Wikipedia er det det nest største palasset i Det osmanske riket, etter Topkapı-palasset i Istanbul. Ifølge Kulturportalen strakte palasset seg over et område på over 300 000 kvadratmeter langs Tunca-elven. Byggingen startet i 1450 under sultan Murad II. Arbeidet ble midlertidig stoppet etter sultanens død, men fortsatte under hans sønn, Fatih Sultan Mehmed, og palasset ble fullført i 1475. Ifølge en beretning basert på Evliya Çelebi, var dette området en jaktmark før erobringen, og det var kjent som et sted hvor sultanene kom for å slappe av siden tiden til Murad I. Palasset ble bygget uten behov for høye forsvarsmurer, da elvens øyer ga naturlig beskyttelse, og det var kun omgitt av en enkel mur. Gjennom århundrene ble palasset utvidet med bygninger som ble lagt til av hver sultan. Kulturportalen beskriver perioden under sultan Süleyman den Storslåtte og Mimar Sinan som palassets andre store byggeperiode. Sinan koblet en gren av Taşlımüsellim-vannet, som han førte til byen, til palasset, og han omga palassområdet med en buet kanal for å beskytte det mot flom, og skapte dermed en annen vannvei. Mellom elven og kanalen lå sultanens private hage, Hasbahçe. Süleyman bygde en bro over kanalen, sentrert rundt Fatih-broen, og definerte dermed palassets hovedinngang på nytt. I sentrum av palasset lå Cihannüma-palasset, bygget av Fatih, også kjent som Taht-ı Hümayun (Det kongelige tronesal). Rundt palasset lå Has Oda (det private rom), palassbiblioteket, Sancak-ı Şerif-avdelingen (der standardet for sultanen ble oppbevart), Arz Oda (mottaksrommet), samt leiligheter for sultanen, hans mor og hans sønner. Foran Arz Oda lå Babüssaade, også kjent som Ak Ağalar Kapısı (de hvite agas port). Ifølge Turkish Archaeological News besto palasset av 72 bygninger, inkludert 18 bad, i sin mest velstående periode. Palasset opplevde en blomstringstid, spesielt under regjeringen til IV. Mehmed; sultanen, som var kjent for sin lidenskap for jakt, tilbrakte mye av sin tid i Edirne. Arkivdokumenter viser at det ble arrangert omrissningsfester, høytidsfeiringer, bueskytning og brytekamper i palasset. Etter at III. Ahmed flyttet til Istanbul i 1718, ble palasset utsatt for en lang periode med forsømmelse. I løpet av 1700-tal Adalet Kasrı er et tårn bygget av stein, med en pyramideformet topp og en kvadratisk plan. Det ble bygget av sultan Süleyman den store i 1561, designet av Mimar Sinan, og er i stor grad bevart til i dag. I midten av øverste etasje finner man en marmorfontene. Matbah-ı Amire er en rektangulær bygning bestående av tre seksjoner, dekket med kupler, og inneholder fire ovner laget av murstein. Kum Kasrı-badet er en av de få bygningene som er bevart fra perioden til Fatih, og er bygget med en vekslende struktur av grov stein og murstein. Den første vitenskapelige undersøkelsen av området ble utført i 1956, og utgravningene har blitt gjennomført med jevne mellomrom siden 1999. I løpet av denne prosessen ble restaureringen av Babüssaade, Matbah-ı Amire og Adalet Kasrı fullført. Siden utgravnings- og restaureringsarbeidet fortsatt pågår, kan enkelte områder være stengt for besøkende. Sjekk den aktuelle statusen fra offisielle kilder før du besøker. Nord for området ligger Tavuk Ormanı, en park som ble brukt som en del av palassets hage, og som ifølge en brosjyre fra Kultur- og Turisme-departementet inneholder en jaktpaviljong fra perioden til IV. Mehmed. I Sarayiçi finnes også et område der de tradisjonelle brytekampene i Kırkpınar arrangeres. Palasset kan nås fra byen via Kanuni-broen, og fra nord via Fatih-broen, en bro med tre buer fra 1452. Man kan også gå nordover fra Selimiye-området, i retning av Tunca-elven, eller ta en kort kjøretur. Siden området er stort og åpent, er det lurt å bruke komfortable sko og ta forholdsregler mot solen, spesielt om sommeren. Ruinene av Cihannüma Kasrı, sammen med gresset og trærne rundt, er det mest fotograferte stedet.