Edirne Arkeoloji ve Etnografya Müzesi

Edirne Arkeologi- og Etnografimuseum er et bymuseum som ligger omtrent 50 meter fra den østlige inngangen til Selimiye-moskeen, i Kadirpaşa Mektep Caddesi. Ifølge Kulturportalen ble museet åpnet 13. juni 1971 under navnet Arkeologi- og Etnografimuseum. Arkitekten som utarbeidet prosjektet, var İhsan Kıygı. Samlingen, som spenner fra førhistorisk tid til det siste århundret av Det osmanske riket, er den raskeste måten å lære om Edirne og Thrakia på. Museets historie går imidlertid tilbake enda lenger. Ifølge Wikipedia ble det første museet i byen grunnlagt i 1925 i Selimiye's Darülhadis-medresen, av Rıfat Osman, Arif Dağdeviren og Necmi İğe. Etter hvert som det etnografiske materialet økte, ble et andre rom åpnet i en annen del av komplekset 25. november 1936, og gjenstandene ble senere flyttet til Darülkurra-medresen. Under andre verdenskrig ble en betydelig del av de verdifulle gjenstandene sendt til museer i Istanbul og Anatolia for sikkerhetshensyn. Etter hvert som samlingen vokste, ble det nødvendig med en ny bygning, og i 1966 ble det besluttet å bygge et museumsbygg på tomten bak Selimiye. Da den nye bygningen åpnet, fikk museet i Darülhadis-medresen navnet Tyrkisk og Islamsk Kunstmuseum. Arkeologiutstillingen begynner med fossiler. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia inneholder samlingen fossiler av fisk, elefant, hest og neshorn, noe som gir et innblikk i Thrakias svært gamle naturlige historie. Disse følges av gravsteiner, megalitter, rituelle og kjøkkenkar, figurer, smykker, sarkofager, altere og steler. Gravsteinen som skildrer en thrakisk rytter, er blant de mest bemerkelsesverdige gjenstandene i denne delen. En betydelig del av museet er dedikert til figurerte amforer, keramiske figurer, keramikk, marmorfragmenter og smykker funnet under utgravninger i Enez. Myntsamlingen er også av stor verdi. Ifølge TDV inneholder museet rundt 6000 mynter fra forskjellige perioder. Kulturportalen nevner også den verdifulle myntsamlingen, skulpturene, keramiske og glasskar som blant museets mest interessante gjenstander. TDV påpeker at de fleste gjenstandene stammer fra utgravninger og fra gjenstander som ble beslaglagt ved grensen under forsøk på å smugle dem ut av landet. Etnografiseksjonen forteller om hverdagen i Edirne, fra palassområdet til byhusene. Ifølge TDV er museets store sal og et galleri dedikert til etnografi, et lite rom til håndverk, og et annet galleri, et rom og en hage til arkeologiske gjenstander. Ifølge TDV stammer de fleste gjenstandene i denne seksjonen fra Edirne-palassene, og det totale antallet er rundt 1300. I et av de viktigste Museets hage er også en del av opplevelsen. I det åpne området foran bygningen vises gravsteiner og andre steinobjekter fra osmansk tid. Disse steinene, med sine inskripsjoner og dekorasjoner, kan fotograferes slik at Selimiye-moskeen vises i bakgrunnen. Det er tilstrekkelig å sette av en til to timer for besøket. En god rekkefølge er å først besøke arkeologisalen, deretter etnografisalen, og avslutte med hagen. Sjekk museets åpningstider, åpningsdager og inngangsregler på Kulturdepartementets offisielle museumsnettside før du drar. Museet ligger rett bak Selimiye-moskeen, så det er lett å besøke det samme dagen som du besøker det tyrkiske og islamske kunstmuseet og vakfmuseet som ligger i komplekset.