Dragos Tepesi

Dragos-høyden ligger på grensen mellom Maltepe og Kartal på den asiatiske siden av Istanbul, og stiger 107 meter over kysten. Det er et av de stedene på denne siden av byen hvor man kommer nærmest havet. Størstedelen av høyden ligger innenfor Orhantepe-området i Kartal, mens de vestlige skråningene strekker seg inn i Maltepe. Dragos er kjent for sin lange kystlinje, utsikten over Prinseneøyene, måneskinnet og roen, og brukes derfor også som et kallenavn for "Istanbuls balkong". Navnet kommer fra det tyrkiske ordet for "drage", og ifølge legenden skjuler det seg en skatt på toppen, bevoktet av en drage. Navnet på Maltepe kommer også fra samme legende: navnet, som betyr "toppen hvor skatten ble funnet", ble gitt etter at halvøya ble erobret av tyrkerne. Navnet på Kartal kommer, ifølge kilder, enten fra en fiskerlandsby kalt Kartalimen fra det sjette århundre, eller fra en fisker ved navn Kartelli som var en av de første som bosatte seg her. Dragos-bekken, som renner fra foten av høyden til havet, var den første grensen som ble trukket mellom tyrkerne og bysantinerne i Anatolia. Seljuk-herskeren Kutalmışoğlu Süleyman Şah anerkjente denne lille bekken som en grense i en avtale med den bysantinske keiseren i 1081, og lovet å ikke krysse den. I dag skiller bekken fortsatt Maltepe og Kartal. Områdets historie går tilbake til det sjette århundre; Dragos var et av de viktigste bosetningsområdene på den asiatiske siden under både bysantinsk og osmansk tid. Under den bysantinske perioden ble denne kysten kjent som Bryas, og ifølge kilder bygde keiser Theophilos et palass her inspirert av palassene i Bagdad på 800-tallet. Det er imidlertid usikkert om palasset lå i Küçükyalı eller Dragos. I 2010 startet Kartal kommune og Istanbul arkeologiske museer utgravninger. Under utgravningene ble det funnet rester av et bad, en kirke og graver fra senromersk og tidlig bysantinsk tid på sørsiden av høyden. Det antas at badet var i bruk mellom det sjette og det fjortende århundre, og det ble funnet tåreglassflasker, glassarmbånd, bysantinske mynter og keramikkfragmenter. Rester av et bad ble også funnet på samme sted i perioden 1974-1977. Utgravningene, som ble ledet av kultursjefen i Kartal kommune, pågikk i to og et halvt år. Det er en teori om at restene er knyttet til et bysantinsk palass, men mer enn halvparten av området er ennå ikke undersøkt. På vestsiden av høyden, hvor den gamle TEKEL-sigarettfabrikken lå, ligger Marmara Universitetets Dragos-campus. Det offisielle navnet på campus er Mehmet Genç-komplekset. Den gjennoms Når du ser sørover, ser du øyene. Mot vest ser du den lange, grønne kystlinjen i Maltepe, og mot øst ser du de høye bygningene i Kartal. Vinden på toppen er sterkere enn ved kysten, så det er lurt å kle seg i et ekstra lag med klær om våren og høsten. Det er lettere å avslutte turen ved kysten; klatre opp først og gå ned igjen til Dragos-stranden. Stien langs kysten fører til kystparken i Maltepe og til kysten i Kartal, og begge veier er trafikfrie. Det kommunale senteret ved kysten, Dragos senter, er et fint sted å sitte og se utover havet etter nedstigningen. Å besøke området om natten i måneskinnet er også en gammel tradisjon. Toppen er åpen for alle, og det er ingen billetter eller åpningstider. Universitetets område og utgravningsområdet kan sees utenfra, men man kan ikke gå inn. For transport er de nærmeste togstasjonene Cevizli på Maltepe-siden og Atalar på Kartal-siden. Fra begge stasjonene kan man gå ned til kystveien og gå opp til toppen. Bussene og minibussene som går langs kystveien mellom Bostancı og Tuzla passerer foran Dragos-stranden. For de som kommer til fots fra Maltepe kystpark, er toppen et naturlig endepunkt for turen langs kysten.