Çobandede Köprüsü

Çobandede-broen er en historisk steinbro som krysser Aras-elven, øst for Erzurum, i distriktet Köprüköy. Den er også kjent som Çoban-broen, og distriktet har fått sitt navn fra denne broen. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia ligger broen der Bingöl-elven og Hasankale-elven renner sammen og danner Aras. Kulturportalen oppgir at strukturen ligger omtrent 50 kilometer fra byens sentrum, ved utgangen til Pasinler. I århundrer har veiene fra Erzurum til Muş, Erciş og Van passert over denne broen. Byggeåret og initiativtakeren til broen varierer i ulike kilder. Kulturportalen og den lokale turistguiden oppgir at broen ble bygget i 1298 på ordre fra Gazan Han, en Ilkhanid-hersker, gjennom sin emir, Çoban Noyan. I TDV Islamic Encyclopedia påpeker Semavi Eyice at dette er den generelle oppfatningen, men at Çobans rolle i anatolisk historie ikke er fullstendig avklart, og at derfor forbindelsen er omgitt av rykter. I følge samme artikkel er inskripsjonen på vestsiden svært forvitret og vanskelig å lese. Evliya Çelebi skriver at broen ble bygget av en melik (tittel) fra Çobanoğulları-familien. Den engelske Wikipedia-artikkelen nevner også andre synspunkter og gamle inskripsjoner som ikke lenger er tilgjengelige. Broen har blitt restaurert mange ganger gjennom århundrene. Ifølge TDV peker de tidligste tegnene på restaurering til perioden til Murad IV, og datoen 1727-28 i inskripsjonen er knyttet til en restaurering i perioden til Ahmed III. Ifølge TDV ble sannsynligvis en av åpningene på nordsiden ødelagt av en flom, og denne ble fylt igjen under restaureringen i 1872. Broen ble ytterligere restaurert i perioden 1946-1948, og ifølge Kulturportalen ble den sist restaurert i 2011. I Matrakçı Nasuhs verk som beskriver Irak-ekspedisjonen, finnes det en miniatyr av broen, og TDV bemerker at broen er avbildet med fem åpninger. Målene er tydelig angitt i offisielle kilder. Ifølge Kulturportalen og TDV er broen 128 meter lang og 8,5 meter bred. Den største spennet er 13 meter, og det høyeste punktet er omtrent 30 meter. Broen ble opprinnelig bygget med syv åpninger, men siden en av dem er fylt igjen, er det nå seks åpninger synlige. Båuene er bygget av stein i svart, rød og grå farge, og dette fargespillet er et av broens mest karakteristiske trekk. Ifølge TDV er det en lokal legende om at steinene ble hentet fra Honigi-landsbyen, som ligger omtrent 6 kilometer unna. Kulturportalen skriver at det er plantet sedertrær under brofundamentene for å forhindre råte. Det mest bemerkelsesverdige ved broen er fundamentene. Ifølge TD Det er best å starte turen ved broens kant. Når man ser opp fra neden, ser man de fargerike buene og de spisse tårnene samlet, og dette er det beste stedet for å ta bilder. Den engelske Wikipedia-siden opplyser at broen i dag er stengt for biltrafikk, og at veien går over en parallell bro omtrent 500 meter øst for den. Dette gjør det mulig å gå over den historiske broen uten å bekymre seg for trafikk. Om ettermiddagen varmer sollyset de røde steinene og skråningen bak, mens elven virker roligere om morgenen. Siden det er kjent at elven oversvømmer og skader broen på slutten av sommeren, bør man unngå å komme for nær elvebredden når vannstanden er høy. Det er mulig å komme dit med offentlig transport. Kulturportalen nevner at busser som går fra Şükrüpaşa-området i Erzurum, og som går til Horasan, Tekman, Karayazı, Hınıs og Karaçoban, passerer i nærheten av broen. Broen er et naturlig stoppested på en dagstur som fortsetter østover fra Pasinler-festningen. Veien som går nordover fører til Narman-fjellformasjonene og Oltu.