Çamlık Buharlı Lokomotif Müzesi

Det åpne museet ligger i Çamlık, omtrent 7 kilometer sør for Selçuk, og er bygget på sporene til en gammel stasjon. Dette er Tyrkias største jernbanemuseum. Stedet er Aziziye-stasjonen på İzmir-Aydın-linjen, som var den første jernbanen i Anatolia. Ifølge Wikipedia ble stasjonen åpnet 1. juli 1866. Etter at linjen ble ombygd i 1991, ble stasjonen stengt, og det var i samme år ideen om å samle dampmaskiner oppsto. Det er uenighet om åpningsåret; nettsiden visitizmir oppgir at museet ble åpnet 28. september 1991, mens Tyrkias turistleksikon og Wikipedia oppgir at samlingen ble presentert for publikum i sin nåværende form i 1997. Museet ble etablert for å bevare og vise frem dampmaskiner, som er stadig sjeldnere i verden. Arealet, bygningene og samlingen tilhører TCDD (Tyrkias statsbaner), og museet drives av Atilla Mısırlıoğlu gjennom en 99-årig leiekontrakt. Ifølge Tyrkias turistleksikon er området 160 dekar stort og huser en av Europas største samlinger av dampmaskiner. Det er over 30 dampmaskiner på området; kildene oppgir et tall mellom 30 og 37. Produksjonsårene strekker seg fra slutten av 1880-tallet til 1950-tallet; den eldste er produsert av det britiske Robert Stephenson-verket. Maskiner fra Tyskland (Henschel, Krupp og Maffei), Sverige (NOHAB), USA (ALCO, Lima og Vulcan), samt fra Frankrike og Tsjekkoslovakia, står side om side. Ifølge Wikipedias beskrivelse er åtte av de atten tyske maskinene produsert av Henschel, og tre er signert Krupp. Det er fire fra Storbritannia, fire fra Frankrike, tre fra USA, to fra Sverige og én fra Tsjekkoslovakia. Halvparten av dampmaskinene er plassert i en vifteform rundt en 18-veis roterende bro; dette er museets mest fotograferte hjørne. En dampmaskin produsert i Storbritannia og drevet av ved er, ifølge kildene, en av bare to som finnes i verden. Ifølge Tyrkias turistleksikon inneholder samlingen også en tre-sylindret dampmaskin som ble produsert i Tyskland under andre verdenskrig. Dampmaskin nummer 45501, som trakk "Orientekspressen" i ulykken i Yarımburgaz i 1957, er også utstilt her. Samlingen inneholder ni passaservogner og syv godsvogner; to av passaservognene har treverk. Fire kraner, vannpumper, et vanntårn, en paraffintank, en vannmåler og en verksted viser andre deler av jernbanevirksomheten. Ifølge nettsiden til Selçuk kommune finnes det også et toalett fra 1850 og en gammel tunnel som er 900 meter lang på området. Museets mest spesielle g Dette stedet er som en lekeplass for barn, men trinnene er høye og metalloverflatene kan være varme om sommeren, så vær oppmerksom på barna. Tidlig om morgenen er lyset mykt og området er rolig; dette er et godt tidspunkt å ta bilder av den roterende broen. Turen tar omtrent en time, men det kan ta to timer hvis du går inn i vognene og leser alle skiltene. Området ligger under furutrær, men er åpent; ta med hatt og vann om sommeren. Museet er åpent alle dager i uken; sjekk museets eller Selçuk kommunes nettside for oppdaterte åpningstider og inngangspriser. Adressen er Çamlık Mahallesi, Atatürk Caddesi; det tar omtrent ti minutter å kjøre dit fra Selçuk. Ifølge Wikipedia kan du også komme dit med regionale tog fra TCDD; sjekk med TCDD før du reiser for å bekrefte om togene stopper ved Çamlık. Museet er et populært stoppested for både lokale og utenlandske turistgrupper på grunn av sin nærhet til Efes, Marias hus og Kuşadası. Når du kommer fra Selçuk, fortsetter veien i retning Aydın; Belevi-minsteinen ligger i motsatt retning, mot İzmir, og det er mulig å besøke begge steder på samme dag med bil.